Trøflenes sexliv

Franske og italienske forskere har kartlagt genomet til den sorte Périgord-trøffelen og funnet ut at den har to kjønn og kan reprodusere seksuelt. 

Publisert
"Den eksklusive Périgord-trøffelen kan koste over 30 000 kroner kiloen i parisiske butikker og kalles sorte diamanter. Nå har forskere kartlagt trøffelgenomet.  (Foto: iStockphoto)"
"Den eksklusive Périgord-trøffelen kan koste over 30 000 kroner kiloen i parisiske butikker og kalles sorte diamanter. Nå har forskere kartlagt trøffelgenomet.  (Foto: iStockphoto)"

Fakta om trøfler:

Trøfler er knollformede underjordiske sopper, og mange av dem har gode lukt- og smaksegenskaper.

Trøfler hører hjemme blant sekksporesoppene i ordenen Tuberales, med omtrent 140 arter fordelt på rundt 30 slekter.

Slekten Tuber kalles ekte trøfler, og de mest verdifulle artene vokser hovedsakelig mellom 40. og 46. breddegrad i Spania, Portugal, Italia, Frankrike og det tidligere Jugoslavia.

De mest verdifulle artene er den vortete Périgord-trøffelen og den hvite og glatte Piemonte-trøffelen.

Alle trøfler lever i symbiose med trær, og de fineste trøflene vokser hovedsakelig på kalkjord med eik.

Innsamling foregår med enten hund eller gris som kan lukte modne trøfler.

Helt fra 1800-tallet har man greid å dyrke trøfler indirekte ved utplanting av eikenøtter fra infiserte trær.

Nå foregår mye av dyrkingen i eikeplantasjer hvor de små plantene blir innpodet med soppmycel før de plantes ut.

Kilde: SNL.no

Det er forskere fra det franske University of Nancy som for første gang har gjort en fullstendig kartleging av et trøffelgenom, skriver The New York Times.

For første gang kan man fastslå at den sorte Périgord-trøffelen (T. melanosporum) har to ulike kjønn.

Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Nature.

På trøffeljakt

Trøfler finnes i gåseleverpostei og ulike patèer, og blir brukt til å smaksette blant annet fjærfe, sauser, pasta, ris og retter av egg.

De trøflene vi spiser er egentlig  frukten til en sopp som vokser på røttene til trær, og de mest verdifulle er de hvite Alba-trøflene og de sorte Périgord-trøflene.

De hvite vokser på mange ulike røtter i Italia og Kroatia, mens den sorte også finnes i Frankrike, Spania og Portugal, men bare på røttene til eiketreet.

De sorte trøflene produseres i dag hovedsaklig i plantasjer med eiketrær, men de må fortsatt snuses og graves frem.

Tidligere brukte man for det meste purker til dette, fordi noen av trøflene avgir hormonet androstenol. Det er det samme som råner produserer før paring, og et kraftig elskovsmiddel som hunngrisen kan lukte på lang avstand. Nå er det vanligere å bruke trente hunder.

Gir tips til bønder

Professor Francis Martin, som ledet trøffelstudien, sier at man til nå har trodd at denne soppen lever en aseksuell tilværelse, men nå har han og kollegaene funnet ut at det finnes to ulike trøffelkjønn.

- Det viser seg at Périgord-trøflene har et sexliv, sier han til The New York Times. 

Etter oppdagelsen har Martin begynt å tipse trøffelbønder om å sprøyte sporer av begge kjønn inn i eikerøttene.

På den måten får soppen nyte fordelene av seksuell reproduksjon, som er å generere nye kombinasjoner av gener og mer mangfold.

Forskerne skriver at det vil ta lang tid å finne ut funksjonene til alle genene, men de har allerede funnet et sett gener som styrer utvekslingen av næring mellom soppen og treet den vokser på, samt et sett som hjelper soppen med å registrere sollys.

Vil merke trøfler

Folk fra trøffelregioner som Périgord og Provence krangler stadig om hvem som har de beste trøflene, og den enormt høye kiloprisen har også gjort at markedet er fullt av falske trøfler, blant annet fra Kina og Romania. 

Professor Martin håper kartleggingen av trøffelgenomet gjør det mulig å utvikle metoder for å identifisere hvor soppen kommer fra, slik at de ulike typene kan få offisielle regionsstempler slik mange franske viner og oster har.

The Economist skriver at europeiske trøffelorganisasjoner har kjempet for en slik ordning i en årrekke.

Ifølge studien har Martin og kollegaene hans allerede funnet flere gener som kan være med på å skille trøflene fra hverandre og plassere dem på kartet.

Referanse: 

Francis Martin et. al., Périgord black truffle genome uncovers evolutionary origins and mechanisms of symbiosis, Nature, april 2010