Franske og amerikanske forskere viser i en ny studie at bakterier i japanske mager inneholder arvemateriale som gjør at de kan fordøye de langsomme karbohydratene som finnes i sjøgress og tang. 

Amerikanske mager inneholder ikke slike bakterier. Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Nature.

Studerte sjøbakterie

Bakterier utvikler seg blant annet ved å ta opp genetisk materiale fra andre organismer. Hvis det nye genetiske materialet gir bakterien fordeler, vil antallet bakterier øke.

Da Jan-Hendrik Hehemann og kollegaene hans studerte sjøbakterien Zobellia galactanivorans fant og identifiserte de et enzym som er ansvarlig for å bryte ned polysakkaridet porphyran, som finnes i store mengder på tang i Porphyrafamilien.

Alle de mest spiste tang- og sjøgressartene er i denne familien. Japanerne spiser en art de kaller nori, og bruker den blant annet som snacks og til å pakke inn sushibiter, mens koreanere spiser en art de kaller gim. 

Polysakkarider kalles ofte langsomme karbohydrater og er bygd opp av flere titalls ulike sukkerenheter, eller monosakkarider. Noen av de vanligste polysakkaridene er stivelse, glykogen og cellulose.

Har spist tang lenge

Forskerne søkte gjennom alle offentlig tilgjengelige sekvensdatabaser for å finne andre bakterier med de samme gensekvensene, og til sin store overraskelse fant de dem blant annet i magebakterien Bacteroides plebeius.

Da de så nærmere på dette oppdaget de at gensekvensene fantes i store mengder i denne bakterien i japanske mager, men ikke i det hele tatt i de amerikanske.

Forskerne skriver at det er uvisst når i menneskets historie de japanske magebakteriene tok opp gensekvenser fra enzymer i tangbakterier, men mener det må ha skjedd gjennom tangspising over lang tid.

Referanse: 

Jan-Hendrik Hehemann et. al., Transfer of carbohydrate-active enzymes from marine bacteria to Japanese gut microbiota,  Nature, 8. april 2010