Mutasjon gjør ribba magrere

Svenske forskere har funnet en genmutasjon som gjør grisen mer muskuløs enn villsvinet. Bak står et hittil ukjent jokerprotein med hemmeligheter i ermet, mener de.

Publisert
"De er søte, men før eller siden havner de på middagsbordet. (Foto: www.colorbox.no)"
"De er søte, men før eller siden havner de på middagsbordet. (Foto: www.colorbox.no)"

- Dette er forklaringen på at juleskinka i 2009 er vesentlig magrere enn for eksempel det 1949-skinka var, sier Leif Anderson ved Uppsala Universitet i en pressemelding.

Han har ledet studien som antyder at det er et spesielt gen som har bidratt til å avle tamgriser som er stadig magrere og mer muskuløse - gjennom generasjoner.

I et samarbeid med amerikanske forskere har Uppsala-forskerne funnet et hittil ukjent protein som kan stå bak denne genmutasjonen.

Studien er publisert i tidsskriftet PloS Biology denne uka.

Griser på slankern

Dagens tamgriser utvikler mer muskler og har mindre fett på kroppen enn sin formoder, villsvinet.

Å finne svaret på hvorfor det er slik, var bakgrunnen for at Anderson allerede for 20 år siden krysset tamgris med villsvin:

Han ville finne de genetiske endringene mellom de to slektningene, på molekylnivå.

Femten år etter krysningsforsøket oppdaget de svenske forskerne en mutasjon i DNA-et til tamgrisene.

De fant altså et gen som så litt annerledes ut hos grisene som menneskene har domestisert.

Hos tamgrisen åpner genet krana for et protein som øker muskelmasse og minsker fettmengden med noen prosent. Det gjør ikke genet hos villsvinet. Men hvorfor?

Det var med dette spørsmålet i bagasjen at de svenske forskerne slo seg sammen med forskere fra det amerikanske forskningsinstituttet Broad Institute i Boston.

"En mutasjon gjør at svineribba er magrere enn villsvinribbe, ifølge de svenske forskerne. (Foto: Lars Røed Hansen/ Wikimedia Commons)"
"En mutasjon gjør at svineribba er magrere enn villsvinribbe, ifølge de svenske forskerne. (Foto: Lars Røed Hansen/ Wikimedia Commons)"

Jokerprotein

Sammen gikk de i gang med å finne ut om muskelproteinet hadde en medspiller et eller annet sted i genomkulissene i, som påvirket dets virksomhet i dyra.

Synderen de fant var proteinet ZBED6, som ingen før har kjent til. Det virket rett og slett som dette proteinet bandt villsvinvarianten av genet, slik at vekstproteinet ikke fikk flomme, ifølge forskerne. Det gjorde det ikke hos tamgrisene.  

Men i tillegg skulle det vise seg at det nye proteinet var en skikkelig edderkopp i genomet, som øvet innflytelse også på helt andre saker enn grisemuskler.

- Forskerne identifiserte et nytt protein som ikke bare kontrollerer muskelvekst og fettmengde hos griser, men som også later til å spille en mye større rolle i genomet enn man har trodd, heter det i en pressemelding fra Broad Institute.

- Vakkert eksempel på uventet funn

- Studien er en vakker illustrasjon på at sterk grunnforskning kan føre oss til uventede oppdagelser, sier Leif Anderson pressemeldingen fra Uppsala.

Det viser seg at jokeproteinet knytter seg til omkring 2 500 forskjellige steder i genomet, i følge pressemeldingen.

Forskerne tror at mange av stedene det nyoppdagede proteinet knytter seg til, blant annet er relevante for sykdommer vi mennesker har, som hjerte- og karsykdommer, betennelsessykdommer, nevrologiske sykdommer og kreft.

- Det ser ut som dette proteinet kan være en veldig viktig faktor, fordi det kontrollerer hvordan mange viktige gener i kroppen vår kommer til uttrykk, sier Kerstin Lindblad-Toh fra Uppsala Universitet, som leder samarbeidsstudien.

"(Foto: www.colorbox.no)"
"(Foto: www.colorbox.no)"

- Norske griser har nok genvarianten

- Dette er et svært viktig funn rent biologisk, sier Eli Grindflek, som er forsker ved Norsvin og Institutt for husdyr og akvakultur ved Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås.

- Det er ofte vanskelig å finne de genetiske forandringene som faktisk forårsaker variasjon i egenskapen, så det er morsomt når de påviser årsaken slik som i dette tilfellet, sier hun.

Hun legger til at det nok er mekanismen som er funnet her, sammen med seleksjon for mange andre genvarianter, som har gjort at grisene over tid har blitt magrere.

Grindflek tror imidlertid den nye kunnskapen vil være av begrenset anvendelse innenfor praktisk avl i Norge, mye fordi forskjellen mutasjonen utgjør på muskler og fettmengde ikke er så stor.

Hun regner dessuten med at de fleste norske griser allerede har den muskelbyggende genvarianten, selv om man ikke har undersøkt akkurat dette.

- Denne fordelaktige mutasjonen er mer eller mindre fiksert i moderne populasjoner, gjennom avl for best mulig kjøttprosent gjennom mange generasjoner, sier hun til forskning.no.

Kilder:

K. Lindblad-Toh. ZBED6, a Novel Transcription Factor Derived from a Domesticated DNA Transposon Regulates IGF2 Expression and Muscle Growth. PLoS Biology, 11.desember 2009

Pressemelding fra Uppsala Universitet: Forskning om muskelutveckling hos grisar gav oväntad kunskap om däggdjurens evolution. 15.desember 2009

Pressemelding fra Broad Institute: Muscling in on a mystery protein. Muscling in on a mystery protein. 15.desember 2009