Unyttige vinråd

Vineksperter ser ut til å ha en mer følsom smaksans enn oss vanlige. Så hvor nyttige er da vinkjennernes anbefalinger?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)

Jaha. Mm. Et hint av krutt og lær. Undertone av jord. Lang ettersmak av tobakk.

I bare en liten slurp av et rødvinsglass kan en ekte vinkjenner tilsynelatende finne et helt tablå fra det ville vesten. Eller halve hagen til bestemora di.

Og ekspertenes beskrivelser havner fort hos oss vanlige vindrikkere gjennom beskrivelsene på hyller og flasker. For ikke å snakke om de ukentlige anmeldelsene av fristende flasker med smak av svisker og sjokolade eller grapefrukt og gress.

Spørsmålet er imidlertid: kan vi også kjenne kruttrøyken, når vi trekker korken av en Château de Butchcassidy?

Mer følsomme

Neppe, konkluderer John Hayes fra Penn State University og kollega Gary Pickering, etter en undersøkelse av smakssansen til både vineksperter og vanlige vindrikkere.

Den viste at de profesjonelle vinkjennerne var mer følsomme overfor smak enn vinkonsumentene. Antageligvis kan ekspertene kjenne smaker som er for svake til at vi vanlige oppfatter dem.

- Det vi fant er at den grunnleggende smaksevnen til en ekspert er annerledes. Og hvis en eksperts evne til å smake er forskjellig fra resten av oss, bør vi da høre på deres anbefalinger? spør Hayes i ei pressemelding fra universitetet.

Supersmaker

Forskerne brukte det luktfrie stoffet propylthiouracil (PROP) for å teste sansekraften til 111 profesjonelle vinsmakere og 220 konsumenter av drikken.

Denne kjemikalien blir ofte brukt for å undersøke folks evne til å kjenne bitter smak. Mennesker med en skarp smaksans vil oppfatte stoffet som ekstremt bittert, mens andre knapt kjenner smaken.

Eksperimentet viste at gruppa av vineksperter mye oftere la merke til substansen, skriver Hayes og Pickering i en rapport som nå er publisert i American Journal of Enology and Viticulture.

Nå vil vel de fleste vinelskere innvende at opplevelsen av vin er mye mer enn graden av bitterhet på tunga. Og det er så klart rett.

Mål på hele smaken

- Mange av nyansene i vinen kommer fra lukt snarere enn ekte smak, skriver Hayes i en epost til forskning.no.

Likevel mener han at et menneskes oppfattelse av hele smaken kan måles ved hjelp av følsomheten overfor PROP.

- Tidligere arbeider har vist at den også henger sammen med forskjeller i andre smaker, som sødme og den brennende følelsen av alkohol, og til og med lukt.

- Dette peker mot at PROP-bitterhet gir informasjon om en helhetlig oppfattelse av smak høyere i hjernen, og ikke bare forskjeller i overflata av tunga, skriver Hayes i eposten.

Derfor mener han at ekspertenes anbefalinger faktisk kan være basert på smaker som er for subtile til at den gjengse vindrikker er i stand til å kjenne dem.

Og forskerne tror ikke forskjellen i evner bare skyldes trening.

- Ekspertene ser også ut til å være annerledes på det biologiske planet, sier Hayes i pressemeldinga, og påpeker at også tidligere forskning hinter om en kroppslig forklaring på ulik smaksans.

Han tror at folk med supersmak ender opp som vineksperter, heller enn at vinsmakinga skjerper sansene.

Så dermed får vel vi vanlige vindrikkerne bare trøste oss med følgende:

Om vi ikke akkurat kan kjenne aromaen av krutt og tobakk ved første slurk, blir vi i det minste en smule cowboy sånn midtveis nedi den andre flaska.

 

Referanse:

J. E. Hayes & G. J. Pickering, Wine Expertise Predicts Taste Phenotype, American Journal of Enology and Viticulture, mars 2012, vol 63, s 80-84

Powered by Labrador CMS