Mars-roveren som er laget av Den europeiske romfartsorganisasjonen kan ikke sendes opp i år likevel.

Norsk romsenter om at oppskytning av europeisk Mars-rover blir utsatt:
– Dette er veldig synd for alle parter

Brudd i samarbeidet mellom ESA og Russland setter Mars-rover på vent.

17. mars kunngjorde Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) at de stopper samarbeidet med Roskosmos om ExoMars-programmet. Roskosmos er Russlands romfartsorganisasjon.

Bruddet fører til at det blir umulig å sende opp mars-roveren Rosalind Franklin i september som planlagt.

Roveren skulle sendes opp med en russisk rakett og lande ved hjelp av et russisk landingsfartøy. Også andre instrumenter har Roskosmos stått for.

Forskningsroboten har vært under utvikling i flere år, og etter flere utsettelser skulle den sette kursen mot Mars til høsten.

På grunn av krigen i Ukraina og sanksjoner innført av medlemsland bestemte ESA seg for å suspendere samarbeidet med Russland om prosjektet.

Christian Hauglie-Hanssen er administrerende direktør i Norsk romsenter.

– I tråd med sanksjonene

– Dette er veldig synd for alle involverte parter, både i Europa og Russland, men er i tråd med de sanksjonene som nå innføres, skriver administrerende direktør i Norsk romsenter, Christian Hauglie-Hanssen på e-post til forskning.no.

Norsk Romsenter forvalter Norges medlemskap i ESA.

– Det har vært jobbet over mange år med forskning og utvikling for realisering av dette spesielle programmet, og det er allerede forsinket i flere omganger.

Roveren Rosalind Franklin er en fortsettelse av ExoMars-programmet. I 2016 ble romsonden Trace Gas Orbiter (TGO) sendt opp. Roveren skulle følge etter et par år senere.

– ExoMars 2022 er ment å inngå i en omfattende utforskning av Mars, for å undersøke mulig forekomst av tidligere liv og for å bidra til forberedelse av bemannete ferder til Mars i fremtiden.

Skal undersøke over og under overflaten

Roslind Franklin vil ha med seg en rekke avanserte instrumenter for å drive undersøkelser på og under overflaten, forteller Hauglie-Hanssen.

– Herunder også undersøkelse av forekomst av vann og is med en bakkepenetrerende radar. Det skal bores opptil 2 meter ned i overflaten og tas materialprøver. Så dypt har overflaten på Mars aldri vært undersøkt fysisk tidligere.

– Det mest banebrytende er kanskje Mars Organic Molecule Analyzer (MOMA), som skal søke etter mulig forekomst av organiske molekyler, skriver Hauglie-Hanssen.

Roveren Rosalind Franklin er klar for oppdrag på Mars.

Første realistiske mulighet blir i 2026

– Er det fortsatt håp om å få roveren opp på Mars?

– Oppskytinger til Mars kan bare foregå hvert annet år, på grunn av banene til jorda og Mars.

Neste mulighet er da i 2024, men dette vurderes som urealistisk fordi en først må erstatte de russiske bidragene til prosjektet.

– Dette vil ta lang tid og kreve store ekstra bevilgninger, forteller Hauglie-Hanssen.

– Dette vil vurderes nøye av ESA i tiden fremover, blant annet i dialog med NASA. Første realistiske mulighet er sannsynligvis i 2026, men det er for tidlig å konkludere enda.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS