Dyrelivet i havet fanger mye karbon, men så langt har ingen forskere sett på bidraget fra dyra som kalles pigghuder og lever på havbunnen. En gruppe forskere melder nå pigghudene på i konkurransen om CO2-lagring.

De fleste pigghuder bygger et slags ytre skjellett av kalsiumkarbonat. Kråkeboller er blant de aller ivrigste – de bygger hele skall på samme måte. En god del av karbonet pigghudene tar opp i seg lagres dermed som kalk og blir værende på havbunnen når dyra dør.

Alger fokusert

I anslag over hvor mye karbon som opptas i marint liv har det særlig vært fokusert på alger som lever fritt i vannmassene. Alger henter inn karbon gjennom fotosyntese, og noen av dem danner også kalk.

Nå har forsker Mario Lebrato ved tyske Leibniz Institute of Marine Science i samarbeid med kollegaer i Storbritannia, USA og Spania gjort en beregning av hvor mye karbon som opptas i pigghuder på havbunnen.

Dette skal være første gang en slik beregning er gjort, og resultatet er publisert i ESA Ecological Monographs.

- Pigghuder finnes i alle typer økosystemer på alle havdyp og kan bestå av mer enn 80 prosent kalsiumkarbonat, sier Lobrato til tidsskriftet Nature.

0,1 gigatonn

Forskerne mener at verdens sjøstjerner, kråkeboller, sjøpølser, sjøliljer og slangestjerner fanger 0,1 gigatonn karbon årlig.

Til sammenligning varierer anslagene for opptaket hos marine organismer som lever i frie vannmasser mellom 0,4 og 1,8 gigatonn årlig. Dette ifølge en artikkel i Nature.

Pigghudene står altså for en mindre, men likevel ikke ubetydelig andel av biologisk opptak av CO2 i havet.

- Det er absolutt verdifullt at noen nå har gjort beregninger på dette. Det er viktig å se på alle bidrag som hittil har vært dårlig undersøkt. Det er ikke dermed sagt at det anslaget som nå er gitt, er det korrekte, sier forsker Anders Jelmert ved Havforskningsinstituttet til forskning.no.

På sokkelen

Jelmert sier at det særlig er på kontinentalsokkelen og i havdypet ned til 600-800 meter at hovedtyngden av biomassen til pigghudene finnes.

Når pigghuder blir spist, kan kalsiumkarbonat bli brutt ned i magen på rovdyret. Dette avhenger imidlertid av flere faktorer.

Når pigghuder blir spist først etter at de er døde, blir kalsiumkarbonat fra skjellettet liggende igjen på havbunnen. Selve kroppen blir rensket bort av åtseletere eller bakterier.

Beiter på tare

På deler av norskekysten er det nå store mengder kråkeboller som beiter hardt på tareskogen. Tare tar opp CO2 gjennom fotosyntese, og en skulle tro at mye kråkeboller er dårlig nytt for CO2-regnskapet.

Mye av CO2-et som tas opp i tare vil imidlertid normalt transporteres tilbake til havet når taren brytes ned om vinteren.

Når tareskogen er nedbeitet, kan det bety noe redusert CO2-opptak, men en betydelig overføring av karbon til kalsiumkarbonat.  Dette er et komplisert regnestykke, hvor vi må se på både stående biomasse og omsetningshastighet, påpeker Jelmert.

Anslag

Studien som nå er publisert ble gjort ved at ulike typer pigghuder fra ulike deler av Atlanterhavet ble samlet, frysetørret og malt opp før karboninnholdet i prøvene ble fastslått. Disse dataene ble koblet med kjente anslag over samlet biomasse for dyra i verdenshavene.

Ved siden av opptak i levende organismer, lagres CO2 også fysisk og kjemisk i havet. Økt CO2-innhold gir surere hav, som kan skade også pigghudene.

Det kan tenkes at oppløsning av kalk på havbunnen som stammer fra disse dyra vil bli en av de første effektene av surere hav, sier eksperter til Nature.

Referanse:

Mario Lebrato, Debora Iglesias-Rodriguez, Richard Feely, Dana Greeley, Daniel Jones, Nadia Suarez-Bosche, Richard Lampitt, Joan Cartes, Darryl Green og Belinda Alker: ”Global contribution of echinoderms to the marine carbon cycle: a re-assessment of the oceanic CaCO3 budget and the benthic compartments,” ESA Ecological Monographies 2009. Ecological Monographs e-View. DOI: 10.1890/09-0553