Forskning.no var med da skipssjef Endre Barane måtte avbryte forskernes aktiviteter for å bli med i redningsaksjonen da et scooterfølge gikk gjennom isen på Svalbard. (Foto: Eivind Torgersen)
Forskning.no var med da skipssjef Endre Barane måtte avbryte forskernes aktiviteter for å bli med i redningsaksjonen da et scooterfølge gikk gjennom isen på Svalbard. (Foto: Eivind Torgersen)

Da forskningstokt ble redningsaksjon

Skipssjef Endre Barane på KV «Svalbard» er vant til å ha med forskere om bord. Men når kystvaktskipet må på redningsoppdrag, får forskerne seile sin egen sjø.

Publisert

Forskning.no var med da forskere og studenter fra Universitetssenteret på Svalbard bordet kystvaktskipet i slutten av april.

Allerede første ettermiddag med prøvetakning måtte forskerne la alger være alger. KV «Svalbard» måtte nemlig haste til Tempelfjorden innerst i Isfjorden. Der hadde et russisk snøscooterfølge gått gjennom isen.

KV «Svalbard» befant seg utenfor Adventfjorden da de måtte avbryte forskernes aktiviteter. Scooterulykken fant sted i Tempelfjorden, øverst til høyre på kartet. (Kart: Kartverket, norgeskart.no)
KV «Svalbard» befant seg utenfor Adventfjorden da de måtte avbryte forskernes aktiviteter. Scooterulykken fant sted i Tempelfjorden, øverst til høyre på kartet. (Kart: Kartverket, norgeskart.no)

– Søk og redning har prioritet én, sier skipssjef Endre Barane.

– Så da var det bare å hive alt utstyret over bord. I løpet av fire–fem minutter var vi på vei innover i fjorden.

KV «Svalbard» har brøytet seg frem til ulykkesstedet. (Foto: Thor-Arild Hansen, Sysselmannen. Faksimiler fra Svalbardposten og Aftenposten)
KV «Svalbard» har brøytet seg frem til ulykkesstedet. (Foto: Thor-Arild Hansen, Sysselmannen. Faksimiler fra Svalbardposten og Aftenposten)

Én omkom

Redningshelikoptrene kom først til ulykkesstedet. For å spare tid ble to av pasientene satt igjen på KV «Svalbard» for å få behandling på hospitalet om bord.

Da Kystvakten brøytet seg gjennom isen, var det kun en enslig snøscooter og noen hjelmer på isen som vitnet om hva som hadde skjedd. I tillegg til hullene der de andre scooterne hadde gått gjennom den ikke mer enn 15 centimeter tykke isen.

Fra brua på KV «Svalbard» kunne mannskapet litt senere se den siste scooteren forsvinne ned i fjorden.

Til venstre: En forlatt snøscooter på isen i Tempelfjorden. Til høyre: Noen minutter senere var også denne scooteren forsvunnet gjennom isen. (Foto: Eivind Torgersen)
Til venstre: En forlatt snøscooter på isen i Tempelfjorden. Til høyre: Noen minutter senere var også denne scooteren forsvunnet gjennom isen. (Foto: Eivind Torgersen)

Åtte av de ni russerne i reisefølget overlevde. Guiden døde to uker senere på sykehuset i Tromsø.

I annen rekke

– Hvis det skjer noe hvor Kystvakten må rykke ut, så avbryter vi det vi holder på med umiddelbart. Og det er helt i orden, sier førsteamanuensis Tove Gabrielsen ved Universitetssenteret på Svalbard.

Hun ledet forskningsdelegasjonen som ufrivillig ble vitner til redningsaksjonen.

– Dette er vi fullstendig klar over når vi kommer om bord, og vi ser at Kystvakten har en viktigere rolle enn å hjelpe oss forskere, sier Gabrielsen til forskning.no.

Tove Gabrielsen sjekker hva dagens fangst forteller om tilstanden i havet. Hun er forberedt på at Kystvakten har viktigere oppgaver enn å hjelpe forskere. (Foto: Eivind Torgersen)
Tove Gabrielsen sjekker hva dagens fangst forteller om tilstanden i havet. Hun er forberedt på at Kystvakten har viktigere oppgaver enn å hjelpe forskere. (Foto: Eivind Torgersen)

Har ofte forskerselskap

I tillegg til å være med på redningsaksjoner er hovedoppgaven til Kystvakten å overvåke fiskeriressursene i vernesonen og området rundt Svalbard.

Men Barane er vant til å ha forskere rundt seg.

– KV «Svalbard» er spesielt fordi vi har med forskere på nesten hvert tokt, sier skipssjefen som har seks års fartstid på skipet.

Det gir ham muligheten til å være oppdatert på det siste av forskning fra området.

– Et av kriteriene for å være med er at de skal holde et foredrag for oss på mellom 20 og 30 minutter der de forteller om hva de ser etter og hvilke resultater de har funnet, sier Barane til forskning.no.

Løsningsorienterte

For marinbiolog Gabrielsen er Kystvakten en nyttig hjelper i forskningen.

– For vår del er dette en utrolig fin mulighet. Vi kan for eksempel komme ut på andre tider av året enn det vi ellers har mulighet til, sier hun.

KV «Svalbard» har ikke de samme fasilitetene som et rendyrket forskningsfartøy. Da tar forskerne med seg denne konteineren med innebygget laboratorium. (Foto: Eivind Torgersen)
KV «Svalbard» har ikke de samme fasilitetene som et rendyrket forskningsfartøy. Da tar forskerne med seg denne konteineren med innebygget laboratorium. (Foto: Eivind Torgersen)

Selv om KV «Svalbard» ikke er like godt utstyrt som et rendyrket forskningsfartøy, får hun stort sett tatt de prøvene hun skal.

– Mannskapet her er løsningsorienterte. Når vi kommer med våre oppsett og små problemer, så finner de alltid en løsning på det.

Små brune prikker

Navigatør og fiskeriinspektør Simen Strand er en av dem som bistår forskerne, som hjelper dem med maskineriet på dekk og styrer kran og vinsjer så de får tatt prøvene sine.

Når Simen Strand styrer krana, så går det så bra, og forskerne får opp de verdifulle prøvene sine. (Foto: Eivind Torgersen)
Når Simen Strand styrer krana, så går det så bra, og forskerne får opp de verdifulle prøvene sine. (Foto: Eivind Torgersen)

Han synes det er bra med ikke-militært selskap, men merker at forskerne er en annen type mennesker enn sjøfolkene som jobber om bord.

– De har et annet syn på ting enn det vi har. De får opp en liten prøve og synes det er veldig spennende med noen små brune prikker i en glassylinder med vann. Det klarer vel ikke jeg helt å forstå, smiler Strand.

Se video fra forskernes opphold på KV «Svalbard»: