Laks som har den tøffeste veien til gytestedet har best kondis og størst hjerte, viser en ny studie av sockeye-laks i British Columbia i Canada.

Fraser River er det lengste vassdraget i British Columbia. Vassdraget har mer enn hundre adskilte bestander av stillehavslaksen sockeye, Oncorhyncus nerka.

Sockeye er av flere arter av stillehavslaks. Den er ikke nært beslektet med norsk, atlantisk laks. Regnbueørret er den nærmeste slektningen dens her til lands.

Til fødeelva

Etter å ha vokste seg stor i Stillehavet, vender sockeye-laksen tilbake til den delen av vassdraget der den er født. Den får den karakteristiske rødfargen og stimer opp vassdraget i milliontall for å gyte. Laksen dør etter gyting.

De som er født lengst opp i vassdraget er de tøffest og sterkeste, viser en ny studie.

Forskere slår også fast at de ulike bestandene har en fininnstilt tilpasning til vanntemperaturen i de delene av vassdraget som de må forsere for å komme tilbake til fødestedet.

Vandrer 1100 km

Fraser River munner ut i Stillehavet ved Vancouver. Den er mer enn 2000 kilometer lang. Vassdraget består av en rekke sideelver og innsjøer.

Til sammenligning er den største norske lakseelva, Tana-vassdraget, 361 km lang.

I Fraser River må noen av laksebestandene svømme 1100 km for å gyte, går det fram av studien, som er publisert i tidsskriftet Science.

Vel framme på fødestedet har noen av dem klatret så mye som 1000 meter i forhold til havnivået.

Noen av bestandene kan bruke flere uker på vandringen, til tross for at de svømmer 20 til 40 kilometer om dagen.

Blant utfordringene langveisfarerne må gjennom er juvet Hells Gate der elva snevrer seg inn og strømmen er stri.

Den nye studien ser på åtte ulike bestander av sockeye i Fraser River.

Tøffest

Forskerne finner en klar sammenheng mellom hvor langt oppe i vassdraget gytestedet for en bestand er og hvor sterk og utholdende den er. De som svømmer lengst har blant annet større hjertevolum.

De har også testet hva som er den optimale vanntemperaturen for de ulike bestandene. Forskerne finner at hver enkelt bestand er nøye tilpasset gjennomsnittlig temperatur i de delene av vassdraget der den skal vandre.

Blir det for varmt i vannet greier ikke laksen å svømme.

Noen bestander tåler et bredere temperaturspekter, og er dermed mer tilpasningsdyktige til endringer i vanntemperaturen.

Vannet i Fraser River har blitt mer enn to grader varmere siden 1950-tallet og de siste to tiårene er de varmeste, går det fram av en pressemelding fra University of British Columbia.

Kan bli for varmt

Studien viser at laksefisk har stor evne til å tilpasse seg ulike temperaturer. Spørsmålet er imidlertid om en slik tilpasning kan skje raskt nok dersom temperaturstigningen i vassdraget fortsetter i samme tempo.

De bestandene som har minst slingringsmonn temperaturmessig vil være mest utsatt, mens andre er mer robuste.

- Vår bekymring er at mens klimaendringer endrer betingelsene i nedslagsfeltet til Fraser River, vil noen bestander ikke være i stand til å tilpasse seg disse endringene raskt nok til å overleve, sier Erika Eliason ved University of British Columbia i pressemeldingen.

Hun er arbeider med en doktorgrad og er medforfatter av studien.

- Nær dødelig

Sockeye har vært i tilbakegang siden 1990-tallet, og stor dødelighet under vandringen fra havet til gytestedet er en av årsakene.

Fisken har stor betydning for økosystemet i elvene. Fisket etter laks har stor økonomisk og kulturell verdi.

Alt dette gjør at nedgangen i bestanden bekymrer mange.

- Den høyeste temperaturen i Fraser River i sommermånedene overskrider nå de ideelle temperaturene for samtlige bestander vi undersøkte og temperaturene er nær dødelig for noen av bestandene, advarer Eliason.

Referanse:
Erika J. Eliason, Timothy D. Clark, Merran J. Hague, Linda M. Hanson, Zoë S. Gallagher, Ken M. Jeffries, Marika K. Gale, David A. Patterson, Scott G. Hinch, Anthony P. Farrell: “Differences in Thermal Tolerance Among Sockeye Salmon Populations,” Science 1. april 2011.