Blekksprutens bisarre sexliv

Et dypdykk i blekkspruters parringsteknikker viste seg å bli en temmelig spesiell reise.

Publisert
"Illustrasjonsfoto."
"Illustrasjonsfoto."

Ny nederlandsk forskning levner liten tvil om at flere av teknikkene til dyphavsblekkspruter er temmelig bisarre og brutale.

Hanner produserer spermpakker som kan trenge gjennom hud på egen hånd. Hunner har mager fulle av oppsamlet sæd. Hanner skader hunner stygt i parringsakten.

Dette er et utvalg av funnene marinbiolog Henk-Jan Hoving ved Universitetet i Groningen har gjort i arbeidet med sin nylig avlagte doktoravhandling på blekkspruter i dypet.

Hoving undersøkte parringsteknikkene til 10 blekksprutarter, fra giganter på tolv meter til miniblekkspruter på 25 millimeter.

- Å formere seg i dypet er en skikkelig utfordring, konstaterer Hoving nøkternt i et presseskriv fra det nederlandske universitetet.

Kutter med skarpt nebb

- Å reprodusere seg er ikke morsomt hvis man er blekksprut, mener han videre.

Ta for eksempel arten Taningia danae, selve kroppen alene er rundt 1,7 meter.

Se video av blekkspruten hos National Geographic.

Hoving oppdaget at hannen påfører hunnen fem centimeter dype kutt i nakken med sitt skarpe nebb. Slikt utstyr forekommer faktisk i havdypet, og denne karen har forresten ikke sugekopper.

Så plasserer hannen pakker med sperm i de nykuttede åpningene, heter det videre i presseskrivet.

I det gigantiske dypet, et par kilometer eller mer ned, er det ikke spesielt enkelt å finne en partner. Og finner blekkspruten en kandidat, skulle man tro at uttrykk som ”carpe diem” faktisk får et innhold.

Fredeligere levering

Hos arten Moroteuthis ingens foregår overleveringen av spermpakken på en fredeligere måte, ved at den trenger gjennom huden for egen maskin.

- Sannsynligvis gjøres dette ved hjelp av en ensym-liknende substans som løser opp vev, forklarer Hoving.

Han skal være den første som påviser at de spesielle sædpakkene penetrerer for egen maskin. Oppdagelsen ble gjort ved at Hoving plasserte slike pakker oppå huden til individer som var brakt til overflaten.

Hovings resultat støttes ifølge universitetet i Groningen av en hendelse i Japan, som utspilte seg etter et blekksprutmåltid.

At slike kulinariske utskeielser inntreffer er ikke spesielt uvanlig, det spesielle i dette tilfellet var at vedkommende blekksprutspiser måtte opereres - fordi en spermpakke hadde festet seg i halsen…

Sekk med sperm inni kroppen

Også hva angår miniblekkspruten Heteroteuthis dispar, har Hoving kommet opp med spennende funn: nemlig at denne blekkspruten befrukter eggene sine innvortes.

- Hunnen hadde en liten sekk til å lagre sperm i, som var direkte koblet til magen og egglederne. Dette antyder at befruktningen skjer inni kroppen, og ikke utenfor, noe som er vanlig hos blekksprut.

Hannen fyller opp sekken hennes med mye sperm – faktisk utgjør tre prosent av kroppsvekten til H. dispar lagret sæd. En av fordelene med dette er at hunnene får jevn tilgang over den lange perioden de selv produserer egg, ifølge Hoving.

Som om ikke dette var nok, har Hoving også oppdaget herreblekksprut (arten Ancistrocheirus lesueurii) med små kjertler tilsvarende de som er involvert i eggproduksjonen hos hunnen.

Forskeren utelukker ikke at det kan være snakk om en alternativ strategi for lettere å komme nærmere hunnene.

- Det er også mulig at hormoner eller hormonlignende substanser som havner i vannet på grunn av eksempelvis p-pillebruk, kan være en forklaring, mener han.

Begrenset kunnskap

Å studere dyphavsblekkspruter byr i utgangspunktet på en rekke utfordringer, de er for eksempel lite tilgjengelige for studier.

Dermed har også kunnskapen om disse lyssky skapningene vært begrenset.

For å komme fram til sine nye funn, har Hoving forsket på døde eksemplarer, som han kom over på forskjellige måter.

- Jeg har for eksempel deltatt på vitenskapelige ekspedisjoner til sjøs, men jeg har også studert individer som ble funnet på 1960- og 1970-tallet i magene på spermhval tatt i kommersiell fangst, forteller han i presseskrivet.

Referanse: 

Henk-Jan Hoving. Reproductive biology of oceanic decapodiform cephalopods. Doktoravhandling.