Bjørn Gjelsvik er forsker og allmennlege. Han har møtt og behandlet tusenvis av voksne menn. Nå mener han at vi bør gjøre mer for å få godt voksne menn til å søke lege når de kjenner symptomer på sykdom. Altfor mange overser dem, mener han.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Blir mannens helse oversett?
Hvorfor dør menn i gjennomsnitt over tre år før kvinner, selv om kvinner hele livet har mer sykdommer og helseplager?
Paradokset ble et av temaene da Folkehelseinstituttet denne uka inviterte til møte om mannehelse.
Det offentlig oppnevnte Kvinnehelseutvalget la nylig fram en rapport som fikk stor oppmerksomhet. Den løftet fram samfunnets manglende satsing på forskning og behandling av kvinners helseproblemer.
Men også menns spesielle helseproblemer trenger mer oppmerksomhet, mener forskere.
Bjørn Gjelsvik har jobbet som allmennlege nesten hele sitt yrkesliv. Han har møtt og behandlet tusenvis av voksne menn. Ved siden av å være kliniker, har han også forsket. Blant annet på forebygging av hjerte- og karsykdommer.
Gjelsvik mener at arbeidet helsevesenet gjør med å forebygge akutt hjerteinfarkt, kunne vært mye bedre. Mye handler om å få flere menn til å gå oftere til legen.
– For mange menn er ikke tanken på sykdom forenlig med å være en sterk, besluttsom og potent mann som håndterer livets utfordringer.
– Menn blir sendt til lege av kona. Jeg har nesten til gode å høre en kvinne si at det er mannen som har bedt henne om å gå til legen.
Mye ligger i mannsrollen, mener allmennlege Bjørn Gjelsvik.
– Selv om mye har endret seg de siste generasjonene, kvier mange menn seg fortsatt for å gå til legen og kanskje få vite at det feiler dem noe, legger han til.
Er forklaringen ulik biologi?
Hjerte- og karsykdommer, kreft, ulykker og selvmord. Dette er de dominerende årsakene til for tidlig død i Norge.
I alle disse sykdomsgruppene er mannen overrepresentert.
Nå bør folkehelsearbeidet handle om å redusere de sosiale forskjellene i helse, mener forsker Øyvind Næss.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Ulik biologi mellom kjønnene har ofte blitt trukket fram som en forklaring på kjønnsforskjellene.
Nå advarer Øyvind Næss, forsker ved Folkehelseinstituttet og professor ved Universitetet i Oslo, mot å trekke slike biologiske forklaringer for langt.
Nonner og munker
Næss viser blant annet til forskning som har sammenliknet dødelighet blant kvinner og menn i veldig homogene grupper.
Annonse
Nonner og munker i Tyskland. Mormonere i USA.
Dette er miljøer hvor kjønnsforskjellene er veldig mye mindre enn i samfunnet ellers.
Slike studier indikerer at det ikke nødvendigvis må være så store kjønnsforskjeller i helse og levealder, sier Næss.
Noe skjedde rundt 1950
Rundt 1950 skjedde det noe. Da begynte menns og kvinners levealder å skille lag. Fram til da hadde forskjellen vært liten.
Det som skjedde, var at kvinner levde stadig lenger. Menns levealder ble stående stille og gikk til dels ned.
I 1970 var forskjellen i levealder mellom kvinner og menn i Norge hele sju år.
De siste årene har menn i Norge begynt å hale innpå kvinnene igjen. Dette gir Næss en ytterligere bekreftelse på at det ikke handler om biologiske kjønnsforskjeller.
– Det må være noe i miljøet rundt som virkelig betyr noe for kjønnsforskjeller i levealder når forskjellene mellom menn og kvinner har gått så mye opp og ned og varierer så mye mellom land.
I Russland har forskjellen i gjennomsnittlig levealder mellom menn og kvinner vært 14 år på det meste.
Det forebyggende arbeidet med å redusere hjerte- og karsykdommer har vært en suksesshistorie, mener forskeren ved Folkehelseinstituttet.
Annonse
Dette er sykdommer som i størst grad har rammet menn.
Dessuten har andelen i befolkningen som røyker hver dag, gått dramatisk ned. Særlig blant menn. Fra 1970 og fram til i dag er det blitt 85 prosent færre blant oss i Norge som dør av hjerteinfarkt, ifølge Dagens Medisin.
Kolesterolet og blodtrykket i befolkningen har gått samme vei. Det er blitt stadig bedre. Og dette har skjedd til tross av at vi har hatt en økning i BMI og blitt mer overvektige.
Se mer på de sosiale forskjellene
Selv om forskjellene i menns og kvinners levealder har blitt mindre de siste årene, så er det fortsatt sånn at menn i langt større grad får hjerte- og karlidelser og andre såkalte ikke-smittsomme sykdommer som kols, kreft og diabetes.
Næss mener at det nå bør handle om å redusere de sosiale forskjellene i helse.
Disse forskjellene er nemlig større blant menn enn blant kvinner. Og det kan være mye av forklaringen på at menn fortsatt stiller dårligere enn kvinner når det kommer til helse og levealder.
– De sosialt dårligst stilte i befolkningen har også mer kroniske sykdommer. Derfor er det fortsatt mer å vinne på tiltak som for eksempel å få ned blodtrykket og kolesterolet, sier folkehelseeksperten.
Næss er opptatt av at tiltak for å bedre befolkningens helse ofte først og fremst treffer dem som allerede har god helse.
Om man derimot klarer å treffe hele befolkningen med nye helsetiltak, så kan man også nå en stor gruppe menn som oftere enn andre har dårlig helse. Slik kan man også redusere de sosiale forskjellene i samfunnet.
Tisset blod
Lege Bjørn Gjelsvik forteller om en pasient som han kaller «Roger». 67–åringen kom nylig til Gjelsvik og sa at han hadde blitt sendt av kona for å få en sjekk.
Annonse
Pasienten hadde vært hos legen tre måneder tidligere på grunn av vannlatingsproblemer. Gjelsvik hadde da tatt kontakt med «Roger» igjen, fordi han hadde forhøyede nivåer på en prøve som viste endringer i prostata.
«Roger» dukker ikke opp igjen før etter et par måneder.
Nå kom han på oppfordring fra kona. Under samtalen fortalte pasienten at han hadde tisset blod. Urinen var rød, men det forsvant i løpet av en dag. Det samme hadde skjedd et par måneder tidligere.
– Historien er ikke utypisk. Symptomene han hadde, synlig blod i urinen, er et alarmsymtom. I helsevesenet gir det rett til pakkeforløp, altså rask utredning for å påvise kreft.
Da det gikk over av seg selv, hadde «Roger» bare fortsatt som før uten å ville tenke noe mer på det.
– Brevet fra meg hadde han glemt, eller kanskje fortrengt.
Jaktkameraten pustet tungt
«Erik» er en annet eksempel Gjelsvik trekker fram. Han og Gjelsvik er med i det samme jaktlaget.
Da de gikk ved siden av hverandre i oppoverbakke under jakta, så merket Gjelsvik at den ellers sterke jaktkameraten måtte stoppe mye opp. Han pustet tungt.
Etter å ha skilt lag, meldte «Erik» raskt på jaktradioen at han hadde skutt en hjort. Kort tid etter kaller kameratene dem opp på nytt. Nå sier han at han trenger hjelp.
Da Gjelsvik hørte stemmen, så skjønte han at noe var galt. Han finner «Erik» blek og kaldsvettende, med tydelige tegn på hjerteinfarkt.
Ikke overse symptomer
Historien om jaktkameraten ender heldigvis lykkelig.
Annonse
Etter denne hendelsen på fjellet kunne «Erik» fortelle legen at han hadde kjent litt på klemming i brystet da han gikk i oppoverbakker den siste tiden. Men det hadde gått over da han stoppet opp.
– De første symptomene på hjerteinfarkt er et trykk i brystet ved anstrengelse. Et trykk som ikke har vært der før.
Godt voksne menn bør ikke overse slike symptomer. Men det gjør de ofte, forteller Gjelsvik.
Bør ta mer vare på eldre menn
Allmennlege og forsker Bjørn Gjelsvik mener at det må være opp til hver enkelt om man vil søke lege.
– Samtidig viser det seg at menn blir mer sårbare når dette ansvaret blir overlatt til dem selv. Kanskje bør vi fastleger bli flinkere til å innkalle menn som ikke kommer til kontroller og oppfølging?
Menn i høyere aldersgrupper er de aller mest sårbare. Særlig eldre menn som har et dårlig nettverk av kvinner rundt seg.
– Eldresentrene er veldig viktige for eldre menn. Kanskje burde vi blitt flinkere til å nå dem der? foreslår Gjelsvik.
