Barndomsvenninnene Kamilla Foss, Iselin Evensen (med Sigve på tre måneder) og Silje Antonsen er på vei til Gardermoen for å fly hjem til Harstad. De har vært i bryllup. For dem er flyreiser helt avgjørende for å holde kontakt med familie og venner. (Foto: Marte Dæhlen, forskning.no)
Barndomsvenninnene Kamilla Foss, Iselin Evensen (med Sigve på tre måneder) og Silje Antonsen er på vei til Gardermoen for å fly hjem til Harstad. De har vært i bryllup. For dem er flyreiser helt avgjørende for å holde kontakt med familie og venner. (Foto: Marte Dæhlen, forskning.no)

Nordmenn vil ikke slutte å fly, selv om vi vet det skader miljøet

Flyreisene våre er noe av det siste vi vil gi slipp på. Bør vi da stille krav om én flytur mindre i året? – Nei, elfly må bli løsningen, ifølge forsker.

Published

Barndomsvenninnene Silje Antonsen (29), Kamilla Foss (30) og Iselin Evensen (29) skal hjem til Harstad etter gårsdagens bryllupsfest i Oslo.

– Den viktigste grunnen til at vi reiser, er nok avkobling, spesielt til sol og varme, sier Iselin.

Dette gjelder både sommer og vinter for folk i Harstad.

Både hun og Silje planlegger minst én utenlandsferie i løpet av sommeren. Silje har allerede bestilt tur til Tyrkia, mens Iselin og familien enda ikke har avgjort hvor de skal reise. For Kamilla blir det norgesferie i år.

På spørsmål om barndomsvennene fra Harstad tenker på miljøet når de reiser med fly, sier de alle tre at de har det i bakhodet.

CO2-ekvivalenter

Inkluderer også andre klimaeffekter som kondensstriper. Det er de hvite stripene du kan se etter fly på himmelen.

De er kortvarige, men svært oppvarmende når de er der.

Til sammenligning har CO2 en mindre oppvarmingseffekt, men blir i atmosfæren i hundrevis av år.

Kilde: Borgar Aamaas, Cicero

– Samtidig føler vi oss helt avhengig av å fly, sier Silje.

– Det er ikke alltid like lett å tenke på miljø for oss som bor i Harstad. Hvordan skal vi ellers komme oss rundt? spør hun.

Hvorfor flyr vi selv om det skader miljøet?

Barndomsvenninne er ikke alene om å fly selv om de vet at det ikke er godt for miljøet. Men folk flest bryr deg rett og slett ikke så mye og booker turen uten å blunke.

Faktaene er likevel klare: På en tur til London står du ansvarlig for cirka 500 kilo CO2-ekvivalenter ut i atmosfæren. Det er like stort klimagassutslipp som tre måneders gjennomsnittlig bilkjøring. På en tur til Thailand står du for hele 2,2 tonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer over et år med bil.

Når vi vet dette, hvorfor velger vi likevel å fly?

– Motivene for å reise er svært sammensatte, og det er i liten grad enkeltmotiver som avgjør, skriver forskere fra Transportøkonomisk institutt i en pressemelding.

De har nylig publisert en rapport på oppdrag fra Avinor, der de har spurt et representativt utvalg nordmenn om forholdet deres til utenlandsreiser med fly.

Folk verdsetter flyreisene sine høyt

Rapporten viser at vi flyr først og fremst for å være sammen med venner og familie.

Deretter ønsker vi å oppleve nye steder, slappe av og lade batteriene, komme bort fra hverdagen og oppleve varmere, mer solrikt klima enn hjemme.

Dette er de fire hovedårsakene til at folk reiser med fly:

  • Avkobling – å komme seg bort, komfort, sol og varme
  • Natur- og kulturopplevelser – fysiske aktiviteter og å lære noe nytt
  • Private grunner – flere besøk og vedlikehold av sosiale kontakter
  • Shopping og uteliv – underholdning

Står for to prosent av utslippene globalt

Det er mye usikkerhet og uenigheter om hvor stor andel av klimagassutslippene flyreisene våre utgjør. Internasjonalt ligger de på cirka to prosent.

Til sammenligning står for eksempel kjøttproduksjon for hele 14,5 prosent av verdens totale klimagassutslipp, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

– Slik sett får flyreiser altfor stort fokus, andre ting betyr mer. Men på personnivå, for hver enkelt nordmann, vil flyreiser bety mye for hvor mye utslipp man bidrar til, sier Borgar Aamaas, klimaforsker ved Cicero.

Når det gjelder Norge, mener Fremtiden i våre hender at andelen ligger på 12,5, mens NHO Luftfart mener dette er altfor mye og viser til eget regnskap som antyder at den er på 2,3.

Aamaas har gjort sine egne beregninger og tatt utgangspunkt i CO2-kalkulatoren til SAS.

Borgar Aamaas. (Foto: Cicero)
Borgar Aamaas. (Foto: Cicero)

– Nordmenns reisevaner står for grovt sett ti prosent av norske utslipp, sier har til forskning.no.

Vi kommer ikke til å slutte å reise

Så hvordan få folk til å slutte å fly?

– Det får vi ikke til, sier forsker Per Espen Stoknes ved BI.

– Det er det siste folk vil gi slipp på. Med økt velstand, øker andelen husholdningspenger som går til reising. Da måtte vi ha inndratt kjøpekraft hos alle som liker å fly. Og det går jo ikke i et demokrati, sier han.

Stoknes mener vi derfor må få sektoren til å betale for løsninger slik at de som forurenser, også betaler for det. Med de som forurenser, mener han oss som flyr. En løsning er å øke flyseteavgiften, og at den blir høyere jo lenger man reiser.

I tillegg vil Stoknes ha flykvoter som fungerer bedre enn de gjør i dag. Blant annet må EU også kunne pålegge andre regioners flyselskap kvoter dersom de flyr til eller fra EU.

I undersøkelsen til Transportøkonomisk institutt synes mange det er relativt rimelig å fly. En stor andel var faktisk villige til å betale ganske mye mer for flyreisene sine.

Den nye rapporten er basert på en online spørreundersøkelse om nordmenns ferie- og fritidsreiser med fly til utlandet. 1220 nordmenn svarte på spørsmålene, og forskerne gjennomførte fokusgruppeintervjuer med ni deltakere i etterkant.

Per Espen Stoknes. (Foto: CC BY-SA 2.0)
Per Espen Stoknes. (Foto: CC BY-SA 2.0)

Elflyene må ta over

BI-forskeren er også svært positiv til elfly. Denne måneden lettet det første elflyet fra bakken i Norge.

– Vi må bestemme allerede nå at det blir fullt avgiftsfritak for elfly i lang tid. Da vil flysete- og CO2-avgift på fossilfly bli enda mer effektivt, sier Stoknes.

– Folk og firmaer som bruker elfly, bør få de samme fordelene som de som bruker elbil, sier han.

Stoknes er for tiden stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne.

  • Les om Per Espen Stoknes’ fem strategier for klimaskifte i denne saken på forskning.no.

Klimaet betyr lite for oss

I den nye undersøkelsen om folks reisevaner var det relativt få som mente at opplysninger om hvilken klimaeffekt reisen har, ville påvirke beslutningen om å ta turen. Over halvparten mente den negative effekten ikke har noen betydning for hvor ofte de reiser.

Det stemmer overens med tidligere undersøkelser om folks oppfatninger av klima og fly.

Per Espen Stoknes mener dette handler om psykologiske barrierer som hindrer folk i å ta innover seg klimaproblemene. Han kaller det dissonans, det at det skurrer mellom hva vi vet og hva vi gjør. Og at det handler om identitet.

– I hvilken grad har du miljø og klimaverdier som en del av selvbildet ditt? spør han.

– Hvis man definerer seg selv som miljøvennlig, grønn eller klimabevisst er det en sentral del av fortellingen om hvem du er, både profesjonelt og sosialt. Og du har gått tydelig ut til vennene dine. Da har du investert i sosiale relasjoner med et selvbilde som det er ubehagelig å bryte med.

Utslippene endrer seg

Dagens fly er bedre på utslipp enn de var bare for noen få år siden. I 2012 skrev forskning.no at en flytur til London tilsvarte et halvt år med bilkjøring.

De samme forskerne har gjort nye beregninger, som nå viser at vi slipper ut cirka 85 kg på en tur til Bergen, 500 kg på en tur til London, 1100 kg på en tur til New York og 1700 kg CO2-ekvivalenter på en tur til Thailand.

Kilde: Borgar Aamaas

Ifølge Stoknes er det typisk snakk om mellom 10 og 15 prosent av befolkning som definerer seg selv som sterkt klimabevisste. Han kaller dem de alarmerte.

– Resten, mellom 80 og 90 prosent av oss, har ikke så sterk identitet knyttet til klima, sier han.

Vanskeligere å tenke miljø for folk i Nord

Ifølge forskerne fra Transportøkonomisk institutt er det de som bor i Nord-Norge som vurderer reisene sine som viktigst.

Kamilla Foss, en av de tre barndomsvennenne fra Harstad, skulle gjerne sett at det gikk tog til helt fra Oslo til Tromsø. Da kunne de tatt buss derfra til Harstad.

– Det ville blitt en lang tur, innrømmer hun.

– Men jeg synes det er viktig å ha et alternativ. Jeg hadde absolutt tatt toget oftere, hvis det var mulig, sier hun.

Det var mange som skulle til Gardermoen søndag formiddag midt i fellesferien. Kamilla, Silje og Iselin gjør seg klare til å gå ombord i flytoget. (Foto: Marte Dæhlen, forskning.no)
Det var mange som skulle til Gardermoen søndag formiddag midt i fellesferien. Kamilla, Silje og Iselin gjør seg klare til å gå ombord i flytoget. (Foto: Marte Dæhlen, forskning.no)

Kan vi gjøre opp for oss?

Stoknes mener hjernen vår kommer opp med egne grunner og selv-rettferdiggjøringer for å forsvare at vi gjør som vi gjør.

De som røyker, vet at det de gjør, er dumt for kroppen. Så da kan de nøytraliserer det ved å heller trene i en time eller to.

Visste du at?

Det vil ta flere hundre år med kildesortering av plast for å spare inn utslippene fra en flyreise tur-retur Oslo-San Francisco, regnet per person, ifølge en sak i Aftenposten. Tilsvarende vil det ta tiår med gjenvinning av plast for å spare inn utslippene med å fly fra Oslo til Bergen og tilbake igjen.

Det samme kan vi gjøre med miljøet: Du vet at du har shoppet litt vel mye klær i det siste, så du gir 400 kroner til Redd Barna først, i håp om å nøytralisere ubehaget ditt.

Forskerne fra TØI spurte derfor folk om de gjør klimatiltak i det daglige som de mener kan veie opp for effektene av å fly.

Det var det få som følte at de gjorde.

Få betaler klimakvoter

Mens noen sa de sorterte glass, metall, plast og papp og unngikk å kaste mat, tok andre med handlepose til butikken og holdt temperaturen i huset rundt 20 grader eller lavere.

Men få var tilbøyelige til å boikotte firmaer som de trodde belastet miljøet. De unngikk heller ikke å kjøre bil til jobb eller skole, og de kjøpte ikke miljøvennlige varer hvis de var dyrere.

Aller minst har de for vane å betale klimakvoter ved flyreiser.

De lange flyturene er miljøverstingene

Mens du på en tur fram og tilbake til London slipper ut 0,5 tonn CO2, står du ansvarlig for hele 2,2 tonn på en tur til Thailand.

– Det er mange ting du kan gjøre i hverdagen for å redusere klimagassutslippene, men mange av disse er små tiltak. Å fly langt bidrar stort til klimaavtrykket. Kildesortering hjelper, men det er i kategorien tiltak med ganske lite kuttpotensial, sier Aamaas fra Cicero.

Damene på flytoget mener det er viktig å gjøre ting i hverdagen også, selv om det kanskje utgjør mindre effekt.

– I vår familie prøver vi å spise mindre kjøtt og gå istedenfor å kjøre bil. I tillegg kildesorterer vi så godt vi kan, men vi mangler vi like gode søppelsystemer som her i Oslo, sier Iselin.

Må redusere etterspørselen

Hvis flere av oss velger å kutte ut en eller to flyreiser i året, vil det bli mange tomme flyseter fremover. Det kan skurre litt med miljøtenkningen. Er ikke et fullt fly mer miljøvennlig enn et halvfullt et?

– Hvis bare én person lar være å fly, vil ikke flytrafikken endres. Men om alle tenker slik, vil det bli en stor reduksjon i etterspørsel etter flyturer som igjen vil føre til færre flyavganger, sier Aamaas.

– Flyselskapa vil fly færre ganger fordi de ønsker å fylle flyene mest mulig og tjene penger når de først flyr.

Visste du at?

Økonomibillett er mer miljøvennlig enn forretningsklasse.

Ifølge en studie fra Verdensbanken er et sete på førsteklasse tre ganger mer forurensende enn på økonomiklasse. Der er nemlig setene større, slik at færre folk blir fraktet på like mye drivstoff.

Faktisk kan forskjellen være hele ni ganger så stor.

Kilde: Verdensbanken

Referanse:

Eivind Farstad m.fl: Velferdsverdien av private flyreiser til utlandet. TØI-rapport. Juni 2018. ISBN: 978-82-480-2144-5

--------------

Saken er oppdatert onsdag 18.07.2018 kl. 12:00.