Diskusjoner om pappaperm og svangerskapspenger er også politiske. Likevel viser svensk forskning at gravide kvinner og kvinner i småbarnsfasen er mindre interessert i politikk enn de var før.(Foto: Michael Skoglund / NTB)
Kvinner med små barn mister interessen for politikk
Fire år etter er de fortsatt mindre interessert enn før de fikk barn. Skjer det samme med partneren?
Ifølge forskere ved Gøteborgs universitet kan det defineres som hvor ofte du prøver å finne politisk informasjon, påvirke politikk, diskutere politikk eller dele politiske budskap på nett.
I tillegg handler det om hvor interessert du føler at du er i politikk og hvor viktig du mener det er i samfunnet.
Det er i hvert fall disse kriteriene forskerne brukte da de spurte 2.000 svenske førstegangsfødende om deres politiske engasjement.
Konklusjonen er at graviditet og småbarnsfasen er en periode i livet hvor kvinner tar et skritt tilbake fra samfunnsengasjementet.
Engasjementet tapes allerede under svangerskapet
Sammenlignet med tiden før de ble gravide, mistet alle kvinnelige førstegangsforeldres engasjementet helt fra begynnelsen av svangerskapet.
På de fleste områder vedvarer mange på engasjement fram til forskerne sluttet å gjøre målinger da barnet ble fire år.
Den klare effekten ble bekreftet da de sammenliknet med kontrollgruppen.
– Det er klart at kvinners politiske engasjement rammes. Fremfor alt handler det om tiden de bruker på å lese om eller diskutere politikk, men gravide har også en tendens til å mene at politikk er mindre viktig, sier forskningsleder Elin Naurin ved Gøteborgs universitet i en pressemelding.
Hva med norske småbarnsmødre?
Ragnhild Muriaas er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun kjenner ikke til liknende studier i Norge, men mener det kunne vært interessant å gjøre det.
– Norge likner på Sverige på en del områder, noe som gjør at vi sannsynligvis ville fått liknende funn her. Vi har en relativ lik politisk historie og institusjoner. Vi har til tross for forskjeller ganske like foreldrepermisjonsordninger, og begge landene har høy yrkesdeltakelse av kvinner, sier hun til forskning.no.
– Det er derfor vanskelig å tro at en ville finne noe helt annet i Norge, som for eksempel at kvinner bruker MER tid på å tilegne seg informasjon om politikk når de er gravide eller har små barn.
Dette har forskerne gjort:
Forskere har fulgt over 2.000 førstegangsforeldres politiske engasjement – fra tiden før svangerskapets begynnelse til barnets fireårsdag.
Forskerne har brukt et såkalt innbyggerpanel som universitetet har gjennomført. SOM-instituttets innbyggerpanel. Panelet består av deltakere som må svare på spørreundersøkelse og får være med på fysiske workshops.
Undersøkelsen inkluderer også en kontrollgruppe bestående av cirka 11.000 personer som ikke fikk barn i samme tidsrom.
Et demokratisk problem?
Graviditet og små barn er altoppslukende. Er det så rart at foreldre bruker tid på andre ting enn politikk? Og er det et problem, egentlig?
Muriaas mener dette er et vanskelig spørsmål.
– Den svenske studien ser i første omgang på tidsbruk, og om det skjer en endring i vanene våre når vi går inn i – og befinner oss midt i – småbarnsfasen.
Annonse
Akkurat det tenker Muriaas det er naturlig at vi gjør.
– Det er mye som er nytt som vi må lære og gjøre i denne fasen av livet, sier hun.
– Men det å gjøre noe i mindre grad betyr ikke at det ikke er viktig for mange.
Muriaas mener at selv om kvinner i småbarnsfasen i gjennomsnitt bruker mindre tid på å oppdatere seg på politiske spørsmål og kanskje i en periode ikke er like aktive, betyr ikke det nødvendigvis at kvinner med små barn ikke lenger er interessert i å delta i diskusjoner eller ha politiske verv.
– Mange kan fortsatt ha et brennende engasjement, selv om de bruker mindre tid på politikk akkurat mens hun små barn, sier hun.
Ragnhild Louise Muriaas er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen.(Foto: UiB)
Hva med ammepolitikk? Og barselpolitikk?
Muriaas påpeker at en del studier av dette slaget ikke alltid fanger opp hele spekteret i det som kan kalles politisk engasjement.
– Kanskje diskuterer man pappaperm og ammepolitikk opp og ned i mente, uten at man helt kommer på at dette er å være politisk engasjert når man blir spurt om det i en spørreundersøkelse, sier hun.
Hun mener det er viktig å bevisstgjøre folk om at små diskusjoner vi har med venner, familie og naboer – eller med andre foreldre i barnehagen - også har et politisk innhold og en politisk verdi, sier Muriaas.
Kan føre til langsiktige kjønnsforskjeller
Det er ikke bare de fødende kvinnene som mister interessen for politikk når barnet kommer, ifølge den svenske studien.
Kvinnenes partnere oppgir også at de under og etter svangerskapet bruker mindre tid på å lese og høre om lokal, nasjonal og internasjonal politikk.
Annonse
Men, når barnet er to til fire år, har interessen nesten kommet opp på nivået før graviditeten. Kvinnenes engasjement fortsetter derimot å synke i denne perioden.
Når barnet har fylt fire år, har partneren kommet seg helt over tapet i politisk deltakelse. De har like ofte politiske diskusjoner og anser politikk som like viktig som de gjorde før de ble foreldre.
Kvinner er imidlertid fortsatt på et lavere nivå enn før de ble gravide.
