Superjentene som kan og vil alt - helt alene

Med girl power skal jenter som kan og vil forandre verden. Men da glemmer vi fellesskapet rundt jentene, mener forsker.

Jenterollen er i endring, og har fått en helt ny posisjon i offentligheten. (Foto: Colourbox.com)
Jenterollen er i endring, og har fått en helt ny posisjon i offentligheten. (Foto: Colourbox.com)

Se for deg dette: En jente faller gjennom himmelen og treffer bakken i et tørt afrikansk ørkenlandskap, som straks blir grønt og plutselig dukker det opp et skolebygg. «Jeg er en jente, jeg er den mektigste endringskraften på planeten!»

Slik lyder stemmen på Plans globle videokampanje. Forsker Bodil Formark mener videoen er et godt eksempel på en helt ny måte å vise frem jenterollen på: At jenter både kan få til alt og gjøre alt. 

‒ På den ene siden er dette jentefokuset noe historisk nytt. Jenter har en posisjon som aktører i offentligheten vi aldri har sett maken til, sier Bodil Formark, forsker og koordinator for det nordiske nettverket FlickForsk.

‒ Men hun står der alene, ikke som en del av et kollektiv. Og den feminismen som har kjempet frem hennes selvstendighet, og de samfunnsstrukturene som fremdeles skaper hinder for likestilling, er fraværende, sier hun.

Girl Power, yeah!

Formark kaller det jentesvermerier.

‒ Retorikken om at vi kan fikse alle verdens problemer hvis vi bare investerer skikkelig i jenter, skjuler problemene som hindrer virkelig endring.

Bodil Formark. (Foto: privat)
Bodil Formark. (Foto: privat)

‒ Mye av framskrivingen av jenter som verdenspolitisk kraft gjøres uten noen som helst forståelse for feminismens betydning for at vi har kommet dit vi er i dag. Jenter skal bare være superhelter på egenhånd. Fordi de er jenter.

Formark mener derfor at jenteforskningen må skjerpe seg.

‒ På en del konferanser om jenteforskning kan det bli veldig bombastisk, litt sånn girl power, great, yeah! Vi må hjelpe jenter til å føle seg viktige, yeah! Jeg mener vi må bli flinkere til å problematisere og kritisere dagens jente-hype, sier hun.

Kjønn eller jente?

Harriet Bjerrum Nielsen er nestor i norsk kjønnsforskning, og var med på å etablere jenteforskningen i Norden på 1980-tallet. Hun mener at en dreining mot kjønn på 1990-tallet gjorde jenteforskning mindre aktuelt i Norge.

‒ Blikket retter seg nå heller mot hva kjønn betyr i barn og ungdoms liv, ikke bare i jenters, sier hun.

I Sverige og Finland er derimot jenteforskningen i vinden. 

Bjerrum Nielsen mener den rådende jenteforskningen er mer opptatt av våre forestillinger, normer og historiske perspektiver på jenterollen enn av virkelighetens jenter. 

Bodil Formark er uenig, og understreker at hennes kolleger arbeider innen mange ulike områder, fra samfunnsvitenskap til medisin, og med mange ulike teoretiske perspektiver.

Forbrukerfeminisme

Tilbake til samfunnets jentesvermerier. Formark er særlig opptatt av det problematiske ved at feminismen ikke lenger er del av historien om den sterke jenta som klarer alt.

Og det kan ha startet med popgruppa Spice Girls og deres girl power-slagord.

- Spice Girls er et tydelig symbol for en kommersialiseringsprosess der man opphøyer jenter og det som er jentete, med bud om at jenter kan, og jenter kan gjøre hva de vil – samtidig som det knyttes til mengder av ting man skal kjøpe i forbindelse med dette budskapet, sier Formark.

Hva med gutteforskningen?

Forskningen på gutter overlater Bodil Formark til andre.

‒ I USA finnes det boyhood studies, så det kommer sikkert pojkforsk på et eller annet tidspunkt. Det er mange maskulinitetsforskere som forsker på gutter. Men det er ikke det jeg forsker på, jeg forsker på jenter og femininitet.

Harriet Bjerrum Nielsen. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)
Harriet Bjerrum Nielsen. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

Harriet Bjerrum Nielsen derimot, er ikke fan av å kalle det verken jente- eller gutteforskning.

‒ Det er som å kalle noe kvinne- og mannsforskning. Jeg mener overgangen til kjønnsforskning var positiv, også når det gjelder barn.

Hun mener at forskere må studere både jenter og gutter når samfunnet utvikler seg. Når ett kjønn endrer seg, får det konsekvenser for det andre.

Litt mindre halleluja

Men at vi trenger mer forskning på nåtidens jentehype er Bjerrum Nielsen enig i.

‒ Omvendingen fra jenter som offer til jenter som power på 1980-tallet har blitt et politisk budskap om at jenter kan alt i verden, uten at man setter det i sammenheng med eksisterende ulikhetsstrukturer.

‒ Unge jenter har blitt en sterkere kraft enn de var for 20 år siden, men vi bør unngå halleluja-budskap om at jenter klarer alt.

‒ Sånne budskap kan skjule de reelle skeivhetene i samfunnet. Jentene gjør det bra på skolen, men det er ikke de som får de beste stillingene når de er ferdige, sier hun. 

Referanser:

Tidskrift för genusvetenskap
Tidsskriftet Girlhood Studies

Powered by Labrador CMS