- Spør kvinnene

Hvis du klarer å skape et samfunn som er attraktivt for kvinnene, så kommer også mennene. Men det omvendte er ikke tilfelle, sier den danske forskeren Rasmus Ole Rasmussen.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Over hele Skandinavia er utviklingstrekkene like: Unge kvinner søker seg til byene og tar utdanning, mens unge menn i større grad blir værende i utkanten, uten utdanning.

I følge Rasmussen er kvinneflukten en verre trussel for utkantene i nord enn klimaendringene.

- På 1980-tallet forsvant for eksempel torsken fra farvannene rundt Grønland, men nå er den kommet igjen. Samfunnene i nordområdene er vant til at klimaet svinger, og det klarer å tilpasse seg, blant annet ved å fiske på andre arter eller jakte på andre dyr, sier Rasmussen til forskning.no.

- Men de klarer ikke å tilpasse seg sosiale svingninger som kvinneutvandring. Det vil få langt større konsekvenser for de små samfunnene i nord enn klimatrusselen, sier han.

Se også: Menn tjener og kvinner drar
Se også: Både private og offentlige barrierer

Rasmussen er seniorforsker ved Nordregio i Stockholm, Nordisk Ministerråds forskningsinstitutt for regionalforskning. Han er også professor ved Roskilde Universitetscenter, og har nylig bidratt til den ferske rapporten ”The Demographic Challenges to the Nordic Countries”.

- Hvordan kan politikere og planleggere gjøre de små samfunnene mer attraktive for unge, velutdannede kvinner?

- Første bud er å spørre de unge kvinnene hva de finner attraktivt.

- Det er som regel menn som sitter og planlegger. De har ofte en planleggingshorisont preget av et tradisjonelt mannsperspektiv, der de er opptatt av å investere mer i fiskeri og fiskeindustri.

- De samfunnene som også fokuserer på servicearbeid og turisme, er gjerne de som klarer seg best, sier Rasmussen.

Mannsdominerte gruvesamfunn

- En god tommelfingerregel er at hvis du klarer å skape et samfunn som er attraktivt for kvinnene, så kommer også mennene. Men det omvendte er ikke tilfelle, slår han fast.

Rasmussen understreker at politikere bør ta disse problemstillingene alvorlig, ellers vil samfunnene forfalle under beina på dem. På sikt kan konsekvensen bli at mange små samfunn forsvinner.

- Et annet tenkelig scenario, er at vi får sterkt mannsdominerte samfunn, slik vi har sett i forbindelse med gruvedrift. Slike gruvesamfunn kan være preget av mannsjåvinisme og vold.

- Vi ser også ofte at når samfunn mister kvinnene, forfaller de. Det er langt på vei kvinner som sørger for å vedlikeholde omgivelsene, både kulturelt, fysisk og menneskelig, mener han.

Jenter sterkere på utfordringer

Rasmussen mener unge jenter er bedre rustet til å møte utfordringer enn unge gutter.

- Menn og kvinner reagerer ulikt på kunnskapssamfunnets krav om utdanning. Det er flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning. Flere jenter fullfører utdanningen, mens guttene avbryter oftere enn jenter. Dette er en tendens vi ser over hele Norden, sier han.

Forklaringen mener han ligger i ulik oppdragelse og sosialisering av jenter og gutter.

- Det er jenter som må hjelpe til i huset, og passe eldre søsken, mens guttene oftere slipper unna huslig ansvar. Det blir sett på som viktigere at de skal delta i hockey og fotball enn å gjøre noe samfunnsnyttig. Dette ligger i hele vårt oppdragelsesmønster.

- Jeg tror ikke det er noen grunnleggende biologiske forskjeller mellom jenter og gutter, men jentene blir i større grad oppdratt til å gå inn i sosiale sammenhenger og ta ansvar, mener han.

Sterkere regioner

Rasmussen tror større regionalisering, med sterke bysentra, er veien å få for å opprettholde bosetting i nordområdene.

- Gjennom hele menneskehetens historie har bosettingsmønstret endret seg. Bosettingen er ikke nødvendigvis gitt en gang for alle. Jeg mener det viktige er å tenke i enheter som makter å stable de kulturelle og jobbmessige mulighetene folk krever på banen. Da mener jeg større regionale sentra er den rette veien å gå, sier han.

- Men samtidig trengs det arbeidskraft i utkantene for å utnytte ressursene?

- Ja, men arbeidskraften trenger ikke bo på stedet permanent. Typisk for oljeutvinning er jo at man er ute på jobb to uker, deretter hjemme to uker. Den typen aktivitet tror jeg kan bli mer vanlig for utvinning av mineraler og energi, sier Rasmussen.