Flere kvinner enn menn bruker stemmeretten

Det var de unge kvinnene som sørget for at valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere ble så stor ved forrige valg. Unge menn med lav utdanning utgjør den store hjemmesittergruppen.

Publisert
De unge kvinnene sørget for rekordhøy valgdeltakelse blant førstegangsvelgere ved forrige valg. (Foto: Scanpix, Berit Roald)
De unge kvinnene sørget for rekordhøy valgdeltakelse blant førstegangsvelgere ved forrige valg. (Foto: Scanpix, Berit Roald)

Nye undersøkelser og tall fra valget i 2013 viser at det nå er flere kvinner enn menn som benytter seg av stemmeretten. Og det i selveste stemmerettsåret - 100-års jubileet for innføring av allmenn stemmerett for kvinner.

Tendensen har vært der en stund, men den har ikke vært like klar ved hvert valg.

- Vi så det for eksempel ikke i 2009, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, noe som kan forklares med at datagrunnlaget var dårligere den gangen.

‒ Denne gangen er kjønnsforskjellen særlig tydelig blant de unge, noe som overrasket oss, sier han.

De første resultatene fra Valgundersøkelsen 2013 er nå tilgjengelige mens den komplette analysen ikke foreligger før til neste år.

Kjønnsforskjeller

Fra stortingsvalget i 1915 og frem til 70-tallet viste Statistisk sentralbyrås (SSB) tall at menn hadde større valgdeltakelse enn kvinner. Forskjellen ble over tid mindre, og på 80-tallet var den borte. Menn og kvinner deltok i like stor grad, og i 1985 sluttet SSB å telle kjønn i valgdeltakelsen.

Forskjellen er ikke veldig stor. I 2013 ligger den på tre prosentpoeng: 76,8 prosent menn versus 79,8 prosent kvinner. Men den er der, og den varierer altså betydelig med alder:

  • I gruppen under 60, har kvinner generelt noe høyere valgdeltakelse enn menn.
  • I gruppen 18-25, har kvinner sju prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn menn.
  • I gruppen over 60 er tendensen motsatt – her deltar menn i høyere grad. Særlig blant dem over 80.

Også blant kvinner og menn med innvandrerbakgrunn var valgdeltakelsen høyere blant kvinner, ifølge SSBs valgundersøkelse blant innvandrere: 55 prosent av kvinnene mot 50 prosent av mennene stemte ved forrige valg.

Blant somaliere var forskjellen enda større: 66 prosent av kvinnene mot 51 prosent av mennene med innvandrerbakgrunn fra Somalia deltok.

Nye generasjoner, nye kjønnsroller

Bergh har ikke noen entydig forklaring på hvorfor unge damer stemmer mer enn menn.

Valgforsker Johannes Bergh. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)
Valgforsker Johannes Bergh. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

‒ Men politikk er i hvert fall ikke noe bare menn driver med i våre dager. Politikk handler nå i større grad om velferdsstaten, om barnehager, utdanning og myke verdier. Det kan ha noe å si.

Bergh mener også at det kan ha betydning hvilke kjønnsrollene ulike generasjoner er sosialisert inn i.

‒ De eldre generasjonene ble sosialisert inn i politikk på en tid da dette var noe menn drev med. Disse generasjonene utviser fremdeles denne typen kjønnsrollemønster.

‒ Det betyr at kjønnsforskjellene fremover vil bli større, når de eldre generasjonene forsvinner, mener Bergh.

Unge, lavt utdannede menn

Forskerne har gjennom valgundersøkelsen 2013 hatt tilgang på mer detaljerte data enn tidligere, noe som blant annet gjør det mulig å se nærmere på hvordan kjønn og utdanning påvirker valgdeltakelsen. Utvalget er representativt for hele landet, og består av i underkant av 13 000 velgere.

Tallene viser at det er store forskjeller i valgdeltakelse blant dem som har lav og høy utdanning. Kun 65 prosent av dem med grunnskole som høyeste utdanning stemte ved valget i 2013, mot over 90 prosent av dem med høyere utdanning.

‒ Sånne forskjeller har alltid vært der, men mye tyder på at sammenhengen mellom utdanningsnivå og forskjeller i deltakelse har blitt sterkere over tid, sier Bergh.

‒ Når vi så legger disse faktorene oppå hverandre, både alder, kjønn og utdanningsnivå, så blir det klart at unge menn med lav utdannelse er underrepresentert. De er en gruppe som deltar i liten grad og som peker seg tydelig ut blant hjemmesitterne.

Med det nye datasettet blir det mulig for forskerne å se om denne gruppen fortsetter å avstå fra å stemme, eller om de etter hvert begynner å delta ved valg i fremtiden.

‒ Unge menn uten utdannelse er en gruppe som faller utenfor på mange områder i samfunnet. Det er en gruppe det er interessant å følge fremover for å se om dette er permanent. Om de har valgt å stå utenfor det norske demokratiet, sier Bergh.

‒ Det kan hende denne gruppen har vært her før, men at vi ikke har hatt data for å avdekke det. Det kan også hende de bare ikke er interesserte i politikk, men at de stemmer når en sak de brenner for blir aktuell. Det er viktig å følge velgere over tid for å se hva slags mønster som danner seg, legger han til.

Skjevest kjønnsbalanse hos Frp

Venstresiden har fortsatt et flertall av kvinnelige velgere. (Foto: Scanpix, Gorm Kallestad)
Venstresiden har fortsatt et flertall av kvinnelige velgere. (Foto: Scanpix, Gorm Kallestad)

Tidligere valgforskning har dokumentert en venstredreining blant kvinnelige velgere, som fremdeles er tydelig i 2013 – men forskjellen er mer enn halvert sammenlignet med valget i 2009.

Denne delen av valgundersøkelsen bygger på intervjuer utført av SSB der deltakerne er intervjuet i 2009 og 2013.

‒ De rødgrønne har likevel et klart flertall av kvinnelige velgere, mens de borgerlige har et flertall av mannlige velgere, sier Bergh.

46 prosent av kvinnene stemte på partiene til venstre, mens 36 prosent stemte på Høyre og Frp i 2013. Tilsvarende tall i 2009 var 56 prosent kvinnelige velgere til de rødgrønne, og 33 prosent til høyrepartiene.

‒ Frp skiller seg særlig ut med skjev fordeling i favør av menn. Sett i forhold til partienes størrelse har de den skjeveste kjønnsbalansen, sier Bergh.

I 2005 oppga 25 prosent av kvinnene at de stemte på Frp, i 2009 var tallet 12 prosent, og i 2013 stemte kun 10 prosent av de kvinnelige velgerne på partiet.