Teknologi og ingeniørfag er svært mannsdominerte fagområder i Europa. Samtidig er dette fag som er ansett som sentrale forskningsområder framover. Behovet for nye folk er derfor stort.

Dette er bakgrunnen for at EU-kommisjonen har tatt initiativ til prosjektet Prometea, som utforsker betydningen av kjønn i teknologi og ingeniørfag. Forskere fra 13 ulike land har deltatt i prosjektet, som i høst presenterer sin rapport, og kommer med anbefalinger til hva EU-kommisjonen bør gjøre videre på området.

Dobbelt så mange

Franske Anne-Sophie Godfroy-Genin, ved Ecole Normale Supérieure de Cachan, er en av forskerne som deltar i prosjektet. Hun forteller at kvinneandelen innen disse fagene er svært lav i hele Europa.

- I alle EU-landene der det finnes tilgjengelig statistikk er andelen mannlige forskere innen teknikk- og ingeniørfag i de høyere utdanningsinstitusjonene dobbelt så høy som andelen kvinnelige. I 2003 var mindre enn 7 prosent av professorene i disse fagene i EU-landene kvinner.

Situasjonen er likevel forskjellig i de ulike EU-landene, blant annet fordi satsingsområdene innen industri og forskning ikke er de samme.

- Vi har ikke analysert og sammenlignet dataene fra alle landene enda. Men det vil vi gjøre i løpet av høsten, og resultatene vil bli presentert på en konferanse i Paris i oktober, forteller hun.

Endret sektor

Godfroy-Genin er opptatt av endringene som skjer i forskningssektoren, og hvordan disse vil påvirke kjønnsbalansen i teknologi- og ingeniørfagene. Dette gjelder blant annet den økte bruken av midlertidige stillinger, framveksten av nye fagområder og overgangen til mer privat finansiering av forskning.

For Frankrikes del mener hun usikkerheten i forskningssektoren er blitt et stort problem.

- I Frankrike ser vi store forskjeller når vi sammenligner forskere fra forskjellige generasjoner. De som ble forskere på 1970-tallet kom inn i en blomstrende periode. På denne tiden ble det grunnlagt flere universiteter, og store forskningsorganisasjoner som Centre National de la Recherche Scientifique (CNRS) rekrutterte mange. Dette var en god periode både for kvinnelige og mannlige forskere, sier hun.

Få ansettelser

I dag er forskningssektoren i Frankrike annerledes.

- Det er få nye ansettelser. Alle trodde i en periode at mange folk vil pensjonere seg og at dette ville forbedre situasjonen. Men det har faktisk ikke skjedd, fordi mange av stillingene i stedet er blitt fjernet. Samtidig er midlertidige stillinger på kortvarige forskningskontrakter blitt en trend.

Venter med barn

Resultatet er blant annet at dagens unge forskere er svært pessimistiske med tanke på framtiden, og at mange føler et sterkt press til å skaffe seg en fast stilling. Dette fører ifølge Godfroy-Genin også til at forskerne får større problemer med å balansere karriere og familieliv.

- Flere av kvinnene vi snakket med hadde for eksempel bestemt seg for å vente med barn til de fikk stilling som førsteamanuensis.

- De mener de må ha fast stilling før de kan få barn?

- Ja, det er fordi de er stresset for hvilke muligheter de ville ha i framtiden. I tillegg er det et krav om at forskere skal være mobile, og at man skal være ett år ute på forskningsopphold etter post.doc. Det kan også være vanskelig å kombinere med privatlivet. Mange fortrekker å få en stilling først, og deretter gå videre i privatlivet.

Konferanse
		26.-27. oktober arrangerer Prometea-prosjektet en internasjonal konferanse om kvinner i teknologi- og ingeniørfag i Paris. Her vil de blant annet presentere sine funn rundt hvor kvinnene i disse sektorene er, hva de gjør og hvordan karrierene deres utvikler seg. I tillegg vil forskerne presentere studier av ulike organisasjonskulturer, og hvordan disse påvirker kvinners og menns karrierer i teknologi- og ingeniørfag. Ett annet av temaene som vil bli behandlet er hvilken betydning satsingen på fremragende forskning har hatt for kvinner og menn på feltet. Det vil også være klart hva som er Prometea-prosjektets anbefalinger til EU-kommisjonen for å øke rekrutteringen av kvinnelige forskere på disse områdene.

Positive tegn

Akkurat hvordan den økte bruken av midlertidige stillinger vil påvirke andelen kvinnelige forskere i teknikk- og ingeniørfag er for tidlig å si, men Godfroy-Genin frykter det kan ha en negativ påvirkning på rekrutteringen. Hun ser likevel også mulige positive tegn for kvinnelige forskere i årene som kommer.

- Det er vanskelig å si hva som vil skje, men ting endrer seg raskt nå. Kvinner som har forsket på områder som før ble oppfattet som marginale eller som drev med tverrfaglig forskning som hadde mindre prestisje, kommer nå i front med sin forskning, blant annet innen feltet nanoteknologi, sier hun.

Også endringer i finansiering av forskning kan kanskje gi kvinnelige ingeniører et fortrinn, ifølge forskeren.

Forberedt

- Tidligere var det ikke ansett som bra med oppdragsforskning eller sterk kontakt med industrien. Den beste forskning var den såkalte rene forskningen med offentlig midler. Av den grunn har det også vært mange kvinner som har jobbet med industrien. Nå er dette høyt verdsatt, og nødvendig fordi offentlig forskningsfinansiering går ned.

Godfroy-Genin legger likevel til at dette kan ha forskjellige utslag i ulike land, og at det ofte kan være vanskelig å si hvilke faktorer som spiller inn på kjønnsfordelingen i fagene.

- Bildet kan ofte være ganske komplisert. For eksempel kan man tro at et fagområde er bra for kvinner fordi kvinneandelen der er høy, men så kan årsaken til det egentlig være at det er et fagområde med lav prestisje og lav lønn.

Beste praksis

I tillegg til å studere situasjonen for kvinnelige forskere innen teknologi- og ingeniørfag, har et av målene med Prometea vært å identifisere beste praksis i forhold til å fremme kvinner på disse fagområdene. Dette er særlig interessant ettersom forskerne i Frankrike mener at det finnes en maskulin kultur innenfor ingeniør- og teknologifag både i offentlig og privat forskning.

Men Godfroy-Genin er svært skeptisk til den innsatsen som blir gjort på dette området.

- Ser man på nettsidene til bedriftene ser det ofte ut som de gjør mye i forhold til likestilling, men svært ofte vet ikke de ansatte om de tiltakene som presenteres på nettsidene, som at det for eksempel skal finnes mentorprogram, forklarer de.

Marginale tiltak

Ofte er tiltakene svært marginale i forhold til størrelsen på selskapene. Godfroy-Genin kommer med et konkret eksempel.

- Det franske energiselskapet EDF markedsfører seg for eksempel med at de kan tilby barnepass. Men når man ser nærmere på tallene så viser det seg at de har 50 plasser på ett sted, og det i et selskap med 50.000 ansatte.

Situasjonen ved institusjonene for høyere utdanning i Frankrike er ikke bedre på dette området, ifølge forskeren.

- Det finnes likestillingsrådgivere som samler inn data om kvinnelige og mannlige forskere. De rapporterer om skjevhetene, og det er stort sett alt de gjør. Så arbeidet deres har liten effekt, sier hun.