Mindre toleranse under tvang

Å bli fortalt at du ikke bør være fordomsfull kan gjøre deg mer sneversynt.

Publisert

Det viser en ny studie fra University of Toronto Scarborough.

I eksperimenter der deltagerne ble fortalt at de burde være mindre fordomsfulle mot minoritetsgrupper, ble resultatet tvert imot at deltagerne ble mer fordomsfulle mot gruppene i etterkant.

Fikk deltagerne derimot mer frie valg, og ble heller fortalt hvorfor det er bra å være tolerant, viste de også større aksept for de som er annerledes.

– Folk trenger å føle at de selv velger å være fordomsfrie, heller enn at toleransen tvinges på dem, mener Lisa Legault, postdoctor ved universitetet og hovedforfatter av studien, som skal publiseres i tidsskriftet Psychological Science.

(Foto: Istockphoto)
(Foto: Istockphoto)

Forklare eller kommandere

Legault og kollegene gjennomførte to eksperimenter der litt over 100 ikke-hvite studenter ved University of Toronto deltok.

I det første eksperimentet fikk deltagerne lese en av to forskjellige brosjyrer, som de ble fortalt var en del av universitetets nye initiativ for å minske fordommer.

Den første brosjyren inneholdt det forskerne kaller ”kontrollerende” informasjon om fordommer og forskjellsbehandling. Det vil si at brosjyren fortalte deltagerne hva de skulle gjøre for å være mindre fordomsfulle.

Forskerne skriver denne brosjyren ligner mest på vanlige antirasismekampanjer, som ofte har slagord av typen ”Si nei til rasisme!”.

Den andre brosjyren var mer personlig i formen. Den forklarte hvorfor det å være fordomsfri er tilfredsstillende og verdifullt for deltageren som person. En siste gruppe deltagere leste ikke noen brosjyre i det hele tatt.

”Ikke vær rasist” fungerer ikke

Resultatet overrasket Legault og kollegene: deltagerne som leste den kontrollerende brosjyren, uttrykte senere sterkere fordommer mot svarte enn de som ikke hadde blitt oppfordret til å være åpne og tolerante.

Gruppen som leste den personlige brosjyren, var mindre fordomsfulle enn både de som fikk kontrollerende beskjeder og de som ikke fikk noen beskjeder i det hele tatt.

I det andre eksperimentet svarte deltagerne på et spørreskjema, og også disse var skrevet på to forskjellige måter. Det ene spørreskjema hadde mer kontrollerende budskap om fordommer, mens det andre igjen forsøkte å understreke hvorfor fordomsfrihet er verdifullt i seg selv.

Og også her resulterte de kontrollerende beskjedene i sterkere fordommer enn det mer motiverende budskapet.

Trenger fri vilje

– Å forsøke å hindre forskjellsbehandling ved å kontrollere er fristende, fordi det er raskt og enkelt å gjennomføre. Du trenger bare å fortelle folk hvordan de skal tenke og oppføre seg, og understreke de negative konsekvensene dersom de ikke følger normen, forklarer Legault.

Men det å redusere folks mulighet til å ta de rette valgene på egenhånd, har altså den helt motsatte effekten.

Legault mener derfor det er viktig at antirasismegrupper og andre organisasjoner som arbeider mot fordommer legger større vekt på hvorfor mangfold og likhet er verdifullt og viktig – både for majoritetsgruppen og minoritetsgruppen.

Kilde:

L. Legault, J.N. Gutsell og M. Inzlicht (2011): Ironic Effects of Anti-Prejudice Messages: How Motivational Interventions Can Reduce (but also increase) Prejudice Til publisering i Psychological Science

Association for Psychological Science: Ironic Effects of Anti-Prejudice Messages (pressemelding)