Hets og hatefulle ytringer skremmer også dem som ikke opplever det direkte
Én av fire LHBT-personer svarte i 2019 at de hadde opplevd hets det siste året.
– Det vi har sett når vi har studert hatytringer er at det kan skremme folk fra å ytre seg og å delta, forteller Audun Fladmoe til forskning.no. Han er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
I 2019 skrev han og kollega Marjan Nadim rapporten «Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen».
Formålet med rapporten var å kartlegge erfaringer med og konsekvenser av hatefulle ytringer blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
23 prosent hadde opplevd hets det siste året
Rapporten viser at én av fire LHBT-personer opplever hets.
Resultatene var basert på svar fra 409 LHBT-personer og 1.315 personer fra den øvrige befolkningen.
23 prosent i LHBT-gruppen hadde blitt utsatt for hatefulle ytringer. 10 prosent i den øvrige befolkningen hadde blitt det.
Mens nærmere 15 prosent av LHBT-personene hadde opplevd konkrete trusler, svarte fire prosent fra øvrig befolkning at de hadde opplevd det i løpet av det siste året.
Mange blir hetset på internett
Internett var den vanligste arenaen for hatefulle ytringer. Av LHBT-personene svarte 6 prosent at de hadde opplevd det i sosiale medier.
5,5 prosent i forum eller kommentarfelt. For den øvrige befolkningen var tallene henholdsvis 2,8 og 2 prosent.
Arbeidsplassen, offentlig transport og i nabolaget var deretter de vanligste stedene for LHBT-personer å oppleve hets.
Fladmoe forteller at det å oppleve hets ikke bare går utover den som opplever det direkte.
Egen paragraf verner om minoritetsgrupper
– Det gjelder også det å være en del av en minoritetsgruppe og observerer at andre i den samme gruppen utsettes for trusler eller hatefulle ytringer. Da blir man selv mer forsiktig, sier han.
Han nevner også paragraf 185 i straffeloven. Den skal verne bestemte minoritetsgrupper.
– Hatefulle ytringer er definert som ytringer som kan skape frykt på gruppenivå, ikke bare for individene som utsettes, sier han.
Gjennom paragraf 185 har enkeltindivider et vern basert på tilhørigheten sin til en gruppe.
Lignende funn om skeive med innvandrerbakgrunn
Forskning.no omtalte rapporten da den kom ut i 2019. Helga Eggebø i Nordlandsforskning kommenterte at rapporten stemte godt overens med deres tall fra 2018.
– Funnene våre speiler hverandre, vi begynner å få et ganske tydelig bilde nå, sa Eggebø i 2019.
Et mindretall svarte i rapporten fra Nordlandsforskning at de følte miljøer med samme landbakgrunn var mer inkluderende enn ekskluderende.
Samtidig opplevde 31 prosent at de opplevde miljøene som svært ekskluderende eller stort sett ekskluderende.
Ikke alle føler seg inkludert i skeive miljøer
En del skeive med innvandrerbakgrunn svarte dessuten at de ikke følte seg inkludert i skeive miljøer.
– De hadde for eksempel opplevd å bli utsatt for seksualiserende stereotypier eller nedsettende kommentarer på datingforum, eller rasisme og ekskludering i skeive organisasjoner, fortalte Eggebø.
Referanse:
Fladmoe, Audun., Nadim, Marjan og Birkvad, Simon Roland. (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Rapport fra Institutt for samfunnsforskning.
Eggebø, Helga., Stubberud, Elisabeth og Karlstrøm, Henrik. (2018). Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Rapport fra Nordlandsforskning.
