Forskeren forteller: Å lede i psykiatrien

Kjersti Eeg Skudal har nylig avsluttet en studie om organisering og ledelse på sykehus. Her forteller hun om sitt arbeid. 

Publisert
Kjersti Eeg Skudal (Foto: UiT)
Kjersti Eeg Skudal (Foto: UiT)

Om forskeren:

Kjersti Eeg Skudal var stipendiat ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø fra 2005-2009.

I august 2009 disputerte hun for doktorgraden ved Universitet i Tromsø med avhandlingen: Does Team Management Matter? A study of impacts on job satisfaction and organizational commitment in mental hospital departments

Fra 1. oktober har Eeg Skudal jobbet som forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Avdeling for kvalitetsmåling og pasientsikkerhet, Seksjon for brukererfaringsundersøkelser i Oslo.

Avhandlingen min handler om ledelse på psykiatriske sykehusavdelinger.

Debatter om hvordan man best skal organisere ledelse ved sykehusavdelinger har raljert de siste 20 årene både innad i sykehus, men også i mediene. Jeg ønsker at min studie vil være et bidrag i debatten.

Bakgrunnen for studien er blant annet sykehusreformen fra 2002 som førte til en sammenslåing av somatiske og psykiatriske sykehus, og deretter til at sykehusene selv fikk bestemme hvordan avdelingsledelsen skulle organiseres.

På Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN) valgte man å videreføre teamledelse som hadde vært praktisert på det gamle regionssykehuset (RiTø).
 
Teamledelse bryter på mange måter med tradisjonelle sykehusledelsesmodeller.
Mitt prosjekt har utspring i at noen av lederne ved UNN erfarte at teamledelse av psykiatrisk avdeling var helt annerledes enn andre ledelsesmodeller i sykehus.

Hvilken rolle spiller ledelsen?

Det penset meg inn på et sammenlignende studium.

Det teoretiske utgangspunktet er debatten om hvordan ledelse gjennomsyrer organisasjoner langs formelle og uformelle strukturer.

Gjennom å studere teamledelse i psykiatriske avdelinger, er målet mitt å si noe om hvilken rolle teamledelse spiller for ledere og ansatte i forhold til andre ledelsesmodeller som praktiseres i psykiatriske avdelinger.

I litteraturen om teamledelse fant jeg lite sammenligning med andre ledelsesformer. Derfor stilte jeg spørsmålet: Spiller teamledelse noen rolle for lederes og ansattes jobbtilfredshet og lojalitet til organisasjonen sammenlignet med en hierarkisk ledelsesmodell?

Jeg gjennomførte intervjuer med avdelingsledere og ansatte på psykiatriske avdelinger ved to sykehus i Nord-Norge. I tillegg har jeg samlet inn data ved hjelp av spørreskjema.

Tilfredse ledere

Analysen min viser at teamledelse sammenlignet med hierarkisk ledelse har en sterk effekt på lederes jobbtilfredshet. Dette forklarer jeg ved at teamledelse er en måte å formalisere ledelse på som gjør at faktorer som deltakelse, involvering, medbestemmelse og ansvarlighet vektlegges.

Videre viste teamledelse sterk, men svakere effekt enn for ledere, på ansattes jobb tilfredshet sammenlignet med hierarkisk ledelse.

Dette forklares ved at teamledelse gir ansatte visse signaler. Ansatte er ikke delaktig i teamledelsesprosesser, men ser teamet på avstand.

For eksempel mener flere ansatte at det at en representant fra deres yrkesgruppe er representert i lederteamet, gjør at de føler at beslutningene til lederteamet ivaretar deres interesser.

Jeg påpekte i studien at dette er et utslag av at teamledelse symboliserer for de ansatte at det kreves deltakelse og involvering av ulike yrkesgruppene også for å lede psykiatriske avdelinger – og ikke bare i selve pasientbehandlingen.

Med andre ord så spiller det en rolle hvordan ledelse ved psykiatriske avdelinger organiseres i forhold til lederes og ansattes tilfredshet på jobben. Vi trenger derimot flere studier for å si noe om og hvordan teamledelse påvirker mer objektive resultater på sykehusavdelinger.

Mens teamledelse viste ingen effekt på verken lederes eller ansattes lojalitet overfor organisasjonen.

Vil forstå stat og politikk

Etter å ha studert språk, valgte jeg å studere statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Grunnen til at begynte med å studere statsvitenskap var at jeg var veldig interessert i politikk og politiske prosesser i utgangspunktet. Jeg ville rett og slett vite mer om hvordan for eksempel Stortinget, kommuner og offentlige organisasjoner styres og virker sammen.

Min forskning på organisering og ledelse av sykehus handler nettopp om dette samspillet mellom stat og statlige organisasjoner.

Organisasjoner i helsesektoren, slik som sykehusene, er stadig utsatt for statlig styring og krav om endring – selv om de viser seg å være vanskelig å styre. Det åpner for å se nærmere på denne dynamikken mellom stat og sykehus, og på hvor utfordringene ligger.

Samtidig står sykehusene for noen av de viktigste tjenesten i vårt velferdssamfunn, og det er derfor viktig at de fungerer godt.