Ulik praktisering av boplikten

Andelen fritak fra boplikten i landbruket øker med antallet Frp-representanter i kommunestyret, viser en undersøkelse fra Bygdeforskning. Dessuten er det forskjeller mellom nord og sør.

Publisert

Boplikt er et relativt særnorsk fenomen, og vi har forskjellige typer:

Den ene gjelder for landbrukseiendommer som er over 100 dekar eller har over 20 dekar dyrket areal. Denne boplikten gjelder for hele landet.

Den som kjøper landbrukseiendom må personlig bosette seg på eiendommen og bo der i fem år. Ved odelsløsning er boplikten på 10 år.

- Her er det altså to situasjoner hvor boplikt kommer inn i landbruket, forklarer Magnar Forbord, seniorforsker ved Bygdeforskning og medforfatter på rappporten.

- For det første gjelder boplikt automatisk ved overdragelse innen familie, for eksempel ved odel. Her kan man søke om fritak. Den andre typen er når man kjøper eiendom på det frie marked, hvor man må søke om konsesjon. Da har kommunen mulighet til å sette krav om boplikt, men de må ikke, sier han.

En annen type boplikt gjelder for boligeiendommer. Her er det opp til den enkelte kommune om det skal innføres boplikt eller ikke. Rundt en femtedel av norske kommuner praktiserer boplikt for boligeiendommer. Regelen er kun rettet mot å opprettholde heltidsbosetting i bolighus.

Reglene om boplikt finnes i odelsloven og konsesjonsloven. Reglene er ikke absolutte, det vil si at det finnes unntaksbestemmelser. Disse ser ut til å bli praktisert ulikt i norske kommuner.

Undersøkte praktiseringen

Rapporten fra bygdeforskning går praktiseringen av boplikten i landbruket nærmere etter i sømmene. Boplikten ble kommunenes ansvar i 2004.

Naturlig nok finner forskerne at antall søknader om fritak fra den lovbestemte boplikten først og fremst henger sammen med landbrukets betydning i kommunen.

Antallet søknader om fritak reduseres også desto lengre nord i landet vi kommer.

"Foto: Erik Tunstad"
"Foto: Erik Tunstad"

- Tendensen til å innvilge fritak fra boplikten øker jo lenger sør du kommer. Jo lengre nord du kommer setter kommunene oftere krav om boplikt ved konsesjon, og er mindre villige til å gi fritak ved odel, forteller Forbord.

Hvilke politiske partier som har størst innflytelse spiller også en viktig rolle.

- Antallet søknader om fritak fra boplikten og antallet innvilgede søknader om varig fritak øker med økt antall Frp-representanter i kommunestyret, konkluderer rapporten fra Bygdeforskning.

- Sannsynligheten for at en konsesjonssøknad innvilges uten vilkår om boplikt er størst i Frp-kommuner, og minst i kommuner der Sp og/eller SV har stor innflytelse, fortsetter rapporten.

- Vil få ulik virkning

- Det betyr at dersom du bor i en Frp-kommune sør i landet, befinner du deg i én situasjon, mens hvis du bor i en SV- eller Sp-kommune langt nord, er du på en måte i den andre enden av skalaen, sier Forbord.

Forskerne trekker ingen konklusjoner på bakgrunn av denne første rapporten, når det gjelder hvorvidt boplikten fungerer etter intensjonene. Forbord kan likevel si noe om hvordan ulik praksis kan bidra til at boplikten fungerer ulikt i forskjellige regioner:

"Foto: Erik Tunstad"
"Foto: Erik Tunstad"

- Det kan være sånn at boplikten ikke betyr så mye i kommuner sør i landet, for eksempel i kommuner der Frp står sterkt og landbruket har liten betydning. I kommuner nord i landet, styrt av Sp eller SV, der landbruket betyr mye, har boplikten derimot en stor betydning.

- Regionale forskjeller er et viktig spørsmål. Hvis man sier at man skal fjerne loven, kan det få ulike virkninger i ulike deler av landet, sier Forbord.

Få avslag

Rapporten viser også at det er svært få søknader om fritak fra boplikten som får avslag.

- Det gis mye fritak, og dermed er det noen som konkluderer med at loven ikke fungerer slik den er tenkt. Det kan imidlertid være motsatt, slik at loven faktisk fungerer veldig godt, sier Forbord.

Norske kommuner mottar rundt 1 000 søknader om fritak fra boplikten i landbruket hvert år. Dette bør ses i forhold til antallet overdragelser av landbrukseiendom innen familie, som forskerne beregner på rundt 3 000 i året.

Det betyr at i hver tredje overtagelse, søkes det om fritak fra boplikten.

For rundt 40 prosent av søknadene blir det gitt varig fritak, for rundt 50 prosent blir det gitt tidsbegrenset fritak, og bare åtte prosent får avslag.

I de rundt 2 500 årlige søknadene om konsesjon, settes det vilkår om boplikt i rundt 30 prosent av tilfellene. Disse tallene er litt mer usikre, for en del av konsesjonssøknadene dreier seg om andre ting enn landbruk.

- Skal undersøke

- Ved de fleste familieoverdragelsene blir det altså ikke søkt om fritak fra boplikt, konstaterer Forbord.

"Foto: Erik Tunstad"
"Foto: Erik Tunstad"

- Loven har flere formål, blant annet å sikre bosetning på landbrukseiendommene, og å sikre sjøleiere på landbrukseiendommene. Det kan faktisk tenkes at loven fungerer ved å fremme det at eierne av landbrukseiendommer også driver gårdene.

- Det skal vi undersøke i neste omgang, forteller Forbord.

- Vi kan gjøre et tankeeksperiment der vi fjerner loven, og det blir fritt frem å kjøpe og selge landbrukseiendom. Hvordan vil det da se ut om 50 år? Jeg tror det ville blitt en betydelig forskjell, sier han.

- I alle fall i områder der det er attraktive fritidsområder. La oss tenke oss at du har et gårdsbruk som ligger i Trysil, og boplikten fjernes. Da kan høystbydende kjøpe og bruke gården som fritidseiendom, mens jorda leies bort til lokale jordbrukere, sier Forbord.

Ferdig oktober 2008

Bygdeforsknings rapport er altså del av et mer omfattende prosjekt for å kartlegge om boplikten fungerer etter intensjonen i Norge. Prosjektet skal være ferdig i oktober 2008.

- Dette er første del i en større undersøkelse. Når prosjektet er ferdig, skal vi kunne si noe om hvorvidt boplikten virker etter intensjonen, sier Forbord.

- Å styrke eller sikre bosetting på et sted fremheves ofte som hovedgrunnen til å ha en lovbestemmelse om boplikt. Men opprinnelsen til at boplikt ble innført i odelsloven og konsesjonsloven i 1974, var å sikre selveie på landbrukseiendommer, heter det i rapporten.

- Først i senere tid er bosetting blitt et viktig formål for denne regelen.

I neste omgang skal forskerne se på enkeltsaker i kommunene, for å fange opp variasjonen bedre.

- Det kan være slik at alle vedtakene er innenfor loven. I utgangspunktet er det altså ingen grunn til å være bekymret for lovpraktiseringen.

Omstridt

Tre land i EU har boplikt, nemlig Polen, Østerrike og Danmark. To saker om boplikt har blitt behandlet i EU-domstolen, og i begge tilfellene tapte de lokale myndighetene.

"Foto: Erik Tunstad"
"Foto: Erik Tunstad"

- Ut fra EU-dommene har enkelte trukket konklusjonen at den norske loven ikke kan være i tråd med europeisk lov, sier Forbord.

- Jeg har imidlertid funnet ut at de norske myndighetene gjorde en endring i 2004, som faktisk kompenserte for innsigelsene som EU-myndighetene hadde, nemlig kravet om individuell behandling av saker.

- Jeg mener at boplikt-reglene i den norske konsesjonsloven er innenfor EU-retten.

- Personlig mener jeg også at det er greit med litt plikt, men man redder ikke bygdene bare på den måten. Man må også utvikle en viss bolyst, avslutter Forbord.

Tidligere i år fremmet Høyre et forslag om fjerning av boplikten, men dette forslaget ble avvist av Stortinget.

Referanse:

Oddveig Storstad, Magnar Forbord og Arild Blekesaune;

Lenker:

Stortinget: Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Gunnar Gundersen, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og Bent Høie om å fjerne boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
Nationen: Fikk nei til å fjerne boplikten
Universitetet for miljø- og biovitenskap: Boplikt, til nytte for hvem?