I neste uke stiller politikere og byråkrater fra hele verden i Rio de Janeiro i Brasil og FN-konferansen Rio +20. Tjue år etter den første Rio-konferansen skal verden stake ut veien for bærekraftig utvikling.

Norge stiller med en tung delegasjon toppet med statsminister Jens Stoltenberg.

I forkant av møtet seiler menneskeskapte klimaendringer opp som et av de viktige temaene. Det kan overskygge andre spørsmål knyttet til global bærekraftig utvikling.

- Det er veldig viktig å ta klimaendringene på alvor, men jeg synes at i Rio skal man ikke la klima overskygge alt annet, sier professor Ruth Haug ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) til forskning.no.

Hun vil heller ha fokus på sosiale ulikheter og økonomiske faktorer som hindrer utvikling av landbruket i mange land i sør og bidrar til at én milliard mennesker i verden sulter – mange av dem småbønder.

Utviklingsminister Heikki Holmås forsvarer norsk vektlegging av klima, og mener det må settes inn tiltak allerede nå.

- Stortinget har sluttet seg til at man skal prioritere klimatilpasninger, sier Holmås.

Én milliard uten nok mat

Mattrygghet er blinket ut som ett av fire hovedpunkter den norske delegasjonen vil sette på dagsordenen i Rio. Det er enighet om at det er meningsløst å snakke om bærekraftig utvikling uten at problemet med at én milliard mennesker ikke får nok mat står sentralt.

Det er også enighet om at landbruket og spesielt småbøndene i fattige land står sentralt. Det samme gjelder et initiativ for å styrke kvinners rettigheter i forhold til eierskap til jord.

Regjeringen nevner imidlertid også hyppig tilpasning til klimaendringer, noe UMB-professor Ruth Haug fastslår ikke vil være nok til å takle sultproblemet.

Norge tar blant annet til orde for klimatilpasning av landbruket i sør.

- Vi kan overlate mer av klimafokuset til klimaforhandlingene og i Rio heller fokusere på de ”glemte” miljøproblemene samt sosiale og økonomiske faktorer som er viktige for bærekraftig utvikling, sier Haug til forskning.no.

Tidligere denne uka var hun med på en konferanse om Rio +20 i regi av Statens landbruksforvaltning der også utviklingsminister Heikki Holmås og landbruksminister Lars Peder Brekk deltok.

- Kan produsere mer

Haug, som er professor i utviklingsstudier, har viktige vitenskapelige verv internasjonalt. Hun er blant annet medlem i styret for International Food Policy Research Institute (IFPRI) i Washington.

Som ekspert på afrikansk landbruk henter hun eksemplene sine fra Afrika.

Afrika har i mindre grad enn andre deler av verden lykkes i å redusere andelen av befolkningen som sulter. Afrika sør for Sahara er dessuten den eneste delen av verden som fortsatt med ujevne mellomrom herjes av ren hungersnød.

Haug viser til en fersk rapport fra FNs utviklingsfond UNDP, der det pekes på sviktende politisk vilje fra afrikanske ledere kombinert med dårlige råd fra det internasjonale samfunnet som viktige årsaker til at landbruket i Afrika er i krise.

Feilslått landbrukspolitikk, svake institusjoner og dårlig fungerende nasjonale markeder er blant faktorene som gjør at landbruket ikke produserer nok mat.

Se rapporten Africa Human Development Report 2012.

Haug er enig i konklusjonene.

- Veldig mange av de bøndene jeg møter i Afrika sier at de kan produsere mye mer dersom de hadde hatt et marked å selge til, forteller professoren, som har arbeidet med afrikanske spørsmål og besøkt afrikanske land jevnlig siden 1981.

Hun mener at Afrika har et stort potensial til å øke sin matproduksjon.

Ikke prioritert

Afrikanske regjeringer har i mange tilfeller ikke lagt vekt på å utvikle landbruket. De har ofte prioritert billig mat til befolkningen i byene, ikke minst for å sikre gjenvalg og unngå uro.

Utenlandske giverland har ikke prioritert landbruk særlig høyt de siste tiåra i bistandspolitikken, påpeker Haug.

Internasjonale organer som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) har dessuten presset de afrikanske statene til å redusere offentlige utgifter og svekket deres evne til å utvikle landbrukssektoren.

Bøndene på landsbygda representerer ikke noen maktfaktor og deres ønske om høyere og mer stabile priser har ikke vært prioritert.

- Bøndene har ikke den status i samfunnet som de har i hatt i Norge og andre vestlige land, slår Haug fast.

Så lenge overskuddsproduksjon fra rike land var tilgjengelig var import av mat en attraktiv løsning. Lave matpriser gjorde at afrikanske bønder ble utkonkurrert på egne markeder.

I 2007/2008 steg imidlertid de globale matvareprisene til himmels og mange land stengte grensene for eksport. Fortsatt sliter verden med etterdønningene etter prissjokket.

Tror på endring

Haug trekker ikke i tvil klimascenarioer som viser at landbruket fram mot 2050 kan få dårligere og mer uforutsigbare forhold i Afrika og andre deler av den tredje verden.

Samtidig er bildet sammensatt. Noen afrikanske land, eller områder innenfor enkeltland, kan få bedre dyrkingsforhold. Haug advarer mot å lage skremmebilder av et helt kontinent som i framtida ikke vil være i stand til å brødfø seg selv.

- Vi må ikke tenke at klimaendringene vil gjøre Afrika til et forferdelig sted der man ikke kan brødfø seg selv. Det vil fortsatt være store områder med et stort potensial.

- Afrika er ikke noe tapt kontinent, understreker hun.

Hennes spådom er at afrikansk landbruk om ti år eller mer har snudd utviklingen og tatt igjen mye av det tapte. I motsetning til mange av de folkerike asiatiske landene har deler av Afrika god tilgang på ressurser som vann og jord.

Økt etterspørsel fra Kina og India kan bli en impuls for økte investeringer og utvikling i afrikansk landbruk.

Det forutsetter imidlertid at investeringene ikke fører til at lokale bønder blir fortrengt fra jorda si og at de afrikanske statene er sterke nok til å styre utviklingen i en retning som kommer folk til gode.

Forsvarer klimafokus

Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) satte seg i går på flyet til Brasil som en del av en tung norsk delegasjon, som i neste uke blir ytterligere toppet med statsminister Jens Stoltenberg.

Holmås forsvarer vektleggingen av klimatilpasning i de norske forslagene, og sier til forskning.no at Stortinget har sluttet seg til at man skal prioritere klimatilpasninger.

Den ferske statsråden var nylig i det vestafrikanske landet Niger. Niger ligger i det tørkeutsatte Sahel-beltet som grenser opp mot Sahara, som forventes å oppleve mer tørke i åra som kommer.

Holmås mener at det er likegyldig om problemene for landbruket i denne delen av Afrika er et resultat av pågående klimaendringer eller ikke.

- Er det ditt syn at klimaendringer er den største utfordringen landbruket i Afrika står ovenfor nå og i de nærmeste åra?

- Det blir litt rart å snakke om ett afrikansk landbruk fordi det er så forskjellig fra land til land. Ja, det er det største problemet i noen land. Og i noen av de tørkerammede landene finnes også noen av de aller fattigste, sier Holmås.

Nye frøsorter og nye dyrkingsmetoder er blant tiltakene disse landene trenger, mener Holmås.

Støtter rettigheter

Klimatilpasning er ikke det eneste tiltaket Norge legger fram for landbruket. I Rio legger Holmås og resten av den norske delegasjonen også vekt på å styrke afrikanske kvinners rettigheter i forhold til å eie jord i eget navn.

- Vi skal støtte den afrikanske småbonden og hennes familie, lover Holmås.

Ved siden av tiltak for landbruket og mattrygghet legger Norge vekt på bærekraftig energi, økonomiske virkemidler for grønn økonomi og økt bevissthet om verdien på ressurser som rent vann og ren luft.

Norge går også inn for å utvikle globale mål for bærekraft etter mønster av FNs tusenårsmål.