- Finansboble ga matkrise

Verdens matvarekrise er skapt av finansiell spekulasjon, mener den indiske økonomen Jayati Ghosh. Store verdier er skapt på råvarebørsene, mens millioner av mennesker i fattige land sulter.

Publisert
Professor Jayati Ghosh ved Centre for Economic Studies ved Jawaharlal Nehru University i Dehli, India, mener at dagens matvarekrise i stor grad er skapt av spekulasjon i handelen med mat. (Foto: Asle Rønning)
Professor Jayati Ghosh ved Centre for Economic Studies ved Jawaharlal Nehru University i Dehli, India, mener at dagens matvarekrise i stor grad er skapt av spekulasjon i handelen med mat. (Foto: Asle Rønning)

Handel med matvarer

- Futureskontrakter, eller terminkontrakter, er utviklet for å gi bønder og kjøpere større forutsigbarhet for pris.

- Kontrakten bestemmer volum, pris og leveringstidspunkt.

- Verdien på framtidige leveranser forhandles fram på internasjonale råvarebørser som Chicago Board of Trade, the New York Bord of Trade og the London International Futures Exchange.

- Fra å være et middel for å redusere risiko har kontraktene blitt et verdipapir i seg selv som kan handles på linje med andre verdipapirer.

- En stor del av handelen blir gjort av banker, fond og andre finansielle investorer som ikke selv er noen del av omsetningskjeden for mat.


I 2007 og 2008 steg prisene på mat på verdensmarkedet med rekordfart. Viktige matvarer som ris, hvete og mais ble på kort tid veldig mye dyrere. Resultatet var sult og opptøyer i mange fattige land.

Så kom finanskrisa i fjor sommer og matvarekrisa forsvant fra nyhetsbildet. I mange fattige land kjennes imidlertid matvarekrisa på kroppen hver eneste dag.

- Matvarekrisa har faktisk vokst i styrke i mange utviklingsland siden sommeren 2008, hevder økonomen Jayati Ghosh, professor ved Jawaharlal Nehru University i Dehli i India.

Ghosh var nylig i Oslo der hun deltok på en konferanse i regi av tenketanken Res Publica og Senterpartiet.

100 millioner nye sultne

Ghosh beskriver priseksplosjonen på mat som verden opplevde fram til sommeren 2008 som unik i historisk sammenheng.

Hun mener at den i stor grad er skapt av spekulanter ved at finanskapital strømmet til markedene for mat og andre råvarer og skapte en økonomisk boble som drev prisene kunstig oppover.

Tidligere i juni advarte FNs matvareorganisasjon FAO om at antallet mennesker i verden som er underernært har økt med 100 millioner og vil nå én milliard i løpet av 2009. Årsaken er kombinasjonen av finanskrise og fortsatt høye matvarepriser.

Salg av ris i Thailand. (Foto: iStockphoto)
Salg av ris i Thailand. (Foto: iStockphoto)


Selv om det har vært en nedgang i verdensmarkedet fra pristoppen i 2008, viser FAOs tall at utgiftene til mat fortsatt var høye ved inngangen til 2009, og 24 prosent høyere enn to år tidligere.

Enkelte land er mer utsatt enn andre, med en dobling av prisene for varer som ris, hvete eller mais.

I 2007 og 2008, mens prisene fortsatt steg, ble det gitt en lang rekke forklaringer på prisøkningen relatert til tilbud og etterspørsel.

Det ble blant annet pekt på svake avlinger verden over, forventet økt matkonsum i Kina og India, underinvestering i verdens matvareproduksjon og knapphet på matjord.

- Spekulasjon med mat

Jayati Ghosh godtar enkelte av disse faktorene, men avviser at de kan forklare intensiteten i prisveksten. Hun avviser dessuten at India og Kina har konsumert mer.

Hun viser til tall som i ettertid viser at de to landene faktisk brukte mindre i perioden med sterk prisvekt, og at både verdens produksjon av ris, mais og andre kornvarer, og lagerbeholdningene, faktisk økte fra 2006 til 2008.

I stedet peker Ghosh på en faktor som hun mener er den viktigste, nemlig at handel mat har blitt et spekulasjonsobjekt med kortsiktig gevinst som mål.

Ghosh legger særlig vekt på handelen med såkalte futureskontrakter. Futures- eller terminkontrakter er kontrakter om framtidig levering av en avling. De skal egentlig gi økt sikkerhet om framtidig pris for både bonden og kjøperen. Prisene fastsettes på egne børser, med råvarebørsen i Chicago som en av de viktigste.

Kontraktene kan imidlertid selges og kjøpes uavhengig av selve leveransen av mat, og dermed også gjøres til et spekulasjonsobjekt. I perioden rett før den sterke prisøkningen var globale finansielle aktører på leting etter nye investeringsobjekter.

- I 2006 så mange at markedet for huslån i USA ikke var et trygt sted å ha pengene sine. Man gikk da inn i matvarer, gull, olje og andre varer. Der var det var mulig å oppnå ufattelig avkastning på kort tid, sier hun.

Store verdier

Ghosh viser til deregulering i USA som en viktig faktor i forklaringen. Ifølge økonomiprofessoren ble nye aktører sluppet inn i handelen med råvarekontrakter i USA gjennom en ny lov - Commodity Futures Modernization Act - i 2000.

Matvareboomen kom samtidig som en voldsom prisvekst i andre råvarer, som olje og metaller. En del av denne handelen kunne nå foregå utenfor de regulerte råvarebørsene i USA.

I juni 2008 var den samlede verdien av disse kontraktene nådd utrolige 12,4 billioner dollar. Tallet omfatter alle typer råvarer unntatt gull og andre edle metaller.

Smutthull i lovverket ble utnyttet til å handle med kortsiktig profitt for øye, og prisene ble drevet opp, hevder Ghosh. Boomen tok først slutt sommeren 2008 da banker og investeringsfond måtte trekke ut pengene sine fra råvaremarkedet for å dekke tap på andre fronter.

Omsetning av verdipapirer knyttet til den globale handelen med råvarer økte voldsomt i 2007 og første halvdel 2008 før markedet kollapset samtidig med finanskrisa sommeren 2008. (Foto: iStockphoto)
Omsetning av verdipapirer knyttet til den globale handelen med råvarer økte voldsomt i 2007 og første halvdel 2008 før markedet kollapset samtidig med finanskrisa sommeren 2008. (Foto: iStockphoto)

- Ustabilt

Ghosh mener at dagens situasjon er ustabil, og at vi raskt kan få nye bobler, dersom det ikke innføres tiltak for å kontrollere mulighetene for finansiell spekulasjon. Man kan ikke behandle mat på samme måte som et hvilket som helst annet investeringsobjekt, mener hun:

- Det må settes begrensninger på muligheten finansielle aktører har til å gå inn i futures-markedet for råvarer. Dersom ikke det skjer, vil vi raskt kunne få slike svingninger i markedet igjen.

Heller ikke for bøndene, som må planlegge sin produksjon på lang sikt, er det ønskelig med ekstreme svingninger i matvareprisene, sier Ghosh.

- Noe av prisøkningen, men kun svært lite av den, har nådd fram til bøndene, hevder hun.

På verdensmarkedet er prisene nå nede på 2007-nivå. Det betyr imidlertid ikke at problemet for de fattige i den tredje verden er løst. Ettervirkningene av prissjokket føles fortsatt i mange fattige land, der prisene fortsatt er høye.

Ghosh slår fast at krisa har vist at ingen land kan tillate seg å neglisjere innenlands matproduksjon.

Hun mener at det må etableres regionale beredskapslagre med mat for de landene som ikke har råd til selv å etablere slike.

Hun ønsker seg dessuten tilbake til 1960-tallet da det fantes internasjonale reguleringsmekanismer for de ulike råvaremarkedene.

Ris har økt kraftig i pris, og i enkelte land  blitt dobbelt så dyrt for forbrukere. Bildet viser rismarker i Kambodsja. (Foto: iStockphoto)
Ris har økt kraftig i pris, og i enkelte land blitt dobbelt så dyrt for forbrukere. Bildet viser rismarker i Kambodsja. (Foto: iStockphoto)


- Oljepris viktig

Leder for institutt for økonomi og ressursforvaltning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås, Ragnar Øygard, er skeptisk til å legge for stor vekt på finansaktørenes inntreden på de internasjonale råvarebørsene som forklaring på prisøkningen på mat.

Han legger til at han selv ikke har forsket på betydningen av futureskontraktene, men viser til analyser fra OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, til støtte for sitt syn.

Øygard mener derimot at utviklingen i jordbrukets kostnader er avgjørende for prisutviklingen, og viser særlig til oljeprisen som var rekordshøy i samme periode.

- Det er en veldig sterk sammenheng mellom oljepris og matvarer. Dette skyldes blant annet at olje brukes i produksjon av kunstgjødsel, sier han.

I tilegg kom en kraftig indirekte virkning av den stigende oljeprisen ved at en rekke land satset tungt på å bruke av mais, soya og raps til biodrivstoff. Jo høyere oljeprisen var, jo mer lønnsomt ble biodrivstoff.

Dermed ble det mindre mat på verdensmarkedet og konkurranse om areal.

Ikke investert

Øygard har selv forsket på matvaremarkeder i Afrika, og sier at i deler av Afrika uten tilgang til sjøen blir transport av importert mat dyrt og komplisert.

- Dessuten har mange afrikanske regjeringer investert for lite i å utvikle landbruket sitt, sier han.

Også Ghosh mener at mange stater har glemt betydning av å investere i utvikling av jordbruksproduksjonen, og hun deler Øygards oppfatning av at økt produksjon av biodrivstoff påvirker matvareprisene.