Nesten halve jordbruksarealet i Norge var i 2018 leiejord, viser tall fra SSB. (Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix)
Nesten halve jordbruksarealet i Norge var i 2018 leiejord, viser tall fra SSB. (Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix)

Landbrukseiendommer utgjør størsteparten av Norge

En av fjorten innbyggere i Norge bor på en landbrukseiendom. Samtidig utgjør arealet som tilhører disse eiendommene tre fjerdedeler av det norske fastlandet.

Publisert

Landbrukseiendommer med bygninger og arealer er grunnlaget for et aktivt jord- og skogbruk. I 2018 ble det registrert 182 300 landbrukseiendommer med et samlet areal på omtrent 249 millioner dekar, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Disse eiendommene finnes over hele landet og utgjør 77 prosent av det totale fastlandsarealet. En tredel av arealene er jordbruksareal og produktivt skogareal, mens to tredjedeler omfatter uproduktiv skog, åpen fastmark, fjell, myr og vann.

Trøndelag er fylket med størst andel landbrukseiendommer – i overkant av 20.000.

Eierne på omtrent 65 000 av landbrukseiendommene har egen drift i jord- og/eller skogbruk. I 1959 hadde nesten 200 000 eiendommer egen jordbruksdrift, mens tallet i 2018 er redusert til 38 000. Andelen av leiejord har økt fra 12 prosent av arealet som var i drift i 1959, til 45 prosent i 2018.

Fra 2000 til 2018 har antall bosatte personer på landbrukseiendommer minket med 148 000 – til 369 500. I 2018 bor altså 7 prosent av landets befolkning på en landbrukseiendom. Over 33 000 gårdsbruk med bolighus er uten fast bosetting.

Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. I januar 2019 var 4,8 prosent av det totale skogarealet og 3,6 prosent av det produktive skogarealet vernet.

Kvinner eier en av fire landbrukseiendommer, viser tallene fra SSB. I 2018 hadde rundt 170 000 landbrukseiendommer personlig eier, der 122 900 var menn og 47 100 kvinner.