De første robotene ruller allerede rundt på norske jorder. Noen av dem sørger for at det blir mer grønnsaker å spise og mindre gift som skader miljøet.
– Denne sesongen er det åtte roboter som er i drift. I fjor solgte vi to som går i Rygge, og i år har vi produsert og solgt seks til, forteller Vegard Line til forskning.no.
Konkurransen er tøff mellom robotprodusentene. AX-1 er ute i markedet, men foreløpig kan ikke en grønnsakprodusent bare gå på butikken og kjøpe den.(Foto: Kilter)
Vanskelig å sprøyte
Line utvikler og selger sprøyteroboter i det ferske selskapet Kilter. Morselskapet Adigo utviklet robotene, med hjelp fra det EU-støttede forskningsprosjektet Asterix.
– Det er et prosjekt som vi har holdt på med i over ti år. Da vi gikk fra forskning og utvikling til kommersialisering, spant vi ut prosjektet som et eget selskap, forteller daglig leder Øyvind Overskeid i Adigo.
Han beskriver hvordan det er en vanskelig balansegang å bekjempe ugress der du dyrker mat.
– I dag lager man sprøytemidler for at én plante skal dø og en annen overleve. Akkurat av grønnsaker er det så mange arter at ingen utvikler sprøytemidler spesielt for hver enkelt grønnsak, sier han.
De sprøytemidlene som finnes, tar livet av ugress, men samtidig svekker de grønnsakene. Dermed blir grønnsakene mer sårbare for insekter og sykdommer.
Programvaren kjenner igjen ett og ett blad, og dysene skyter ut én og én dråpe, forklarer Øyvind Overskeid.(Foto: Adigo)
Kjenner igjen bladene
Når bonden sprøyter, er det en tåke av små dråper som dekker hele åkeren – både nyttevekster og ugress.
Sprøyteroboten Kilter AX-1 gjør det på en helt annen måte: Den skyter ut én enkelt dråpe. Den ene dråpen er nok til å tørke ut det bladet den lander på.
– Vi har programvare som kjenner igjen hvert enkelt blad og finner ut hvilken art det er. Så har vi patentert et dysesystem som skyter ut én og én dråpe, forteller Overskeid til forskning.no.
Naturlig middel
Roboten deler inn hele åkeren i et nettverk på seks ganger seks millimeter for å treffe riktig blad. Så sprøyter den med pelargonsyre – et stoff som skader plantene, men ikke miljøet. Det finnes naturlig i blant annet melk, poteter og svinekjøtt.
– Det er en fettsyre; du kan si at den er fetteren til eddiksyre. Den brytes helt naturlig ned i bakken, og den er ikke giftig. Det den gjør, er å fjerne vokslaget på bladene slik at de tørker ut, forklarer Overskeid.
Kilter har spesialisert seg på grønnsaker. Korn dyrkes det på så store områder at hver enkelt kornsort beskyttes med spesialiserte sprøytemidler. Grønnsakene legger beslag på mindre områder, men er samtidig mer verdt per mål.
Økte med 30 prosent
Etter at roboten er utviklet, har forskningsinstituttet Nibio gjort forsøk og sammenlignet avlingene.
Annonse
– Vi så ganske ekstreme avlingsøkninger. Avlingen av persillerot økte med 30 prosent der vi brukte roboten sammenlignet med vanlig, tradisjonell behandling, sier Øyvind Overskeid.
Foreløpig er det ikke bestemt hvor mye en bonde må ut med for en sprøyterobot.
– Vi har bygd opp en produksjonslinje for å lære hva vi skal sette bort, hva vi skal gjøre selv, hvor mye tid det tar og hvor mye det koster. Vi har lært masse, men vi er fortsatt ikke helt sikre på kostprisen, forteller Vegard Line.
Han regner likevel med at roboten kommer til å være overkommelig i pris og koste en god del mindre enn en gjennomsnittlig traktor, for eksempel. Kanskje rundt en million kroner.
– Vi skal ha en pris som er overkommelig for bonden, lover Line.
Roboten Thorvald har allerede inntatt norske jordbæråkre.(Foto: Håkon Sparre/NMBU)
Knallhard robotkonkurranse
Uansett kommer det ikke til å ta mange årene før du kan se mange forskjellige roboter arbeide på norske jorder.
– Det vil vi se veldig snart. Ikke om fem til ti år – før den tid, spår Pål Johan From.
Han er professor på NMBU. Der arbeider han blant annet med roboten Thorvald, som UV-behandler jordbær for å holde dem friske og snart også kan plukke hvert enkelt bær akkurat når det er best.
– Alt fra presisjonssprøyting til mekanisk luking til mer presis ugressfjerning er et gigamarked. Det er der vi ser desidert flest roboter, både på prototypstadiet og kommersielt, sier From til forskning.no.
Han forteller at akkurat nå er det lange ventelister, men det er mulig å få bestilt en robot.
Professor Pål Johan From varsler roboter på mange norske gårder i løpet av bare et par-tre år.(Foto: Håkon Sparre/NMBU)
– Vi har en god del roboter allerede i jordbær. Til luking vil jeg tippe at det kommer roboter ganske snart. Så får vi håpe at det er AX-1 som kommer – at de får utviklet den raskt nok til at det blir en norsk robot som går på norske jorder. Her er det gigantisk konkurranse, sier professoren.
