Etisk laboratoriekjøtt

Kjøtt laget fra stamceller er den nyeste utviklingen innen kjøttproduksjon. Nå kommer diskusjonen om de etiske aspektene ved teknologien. 

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

En dag vil det kanskje ikke være nødvendig å slakte en ku for å få seg en saftig biff. I fremtiden kan en del av det kjøttet vi spiser, bli erstattet av kjøtt som er produsert av forskere i et laboratorium.

Stamcellekjøtt er et nytt forskningsområde hvor kjøttet dyrkes med utgangspunkt i enkelte stamceller fra dyr. Det er altså kjøtt som aldri har vært en del av et levende dyr.

I dag er det bare mulig å lage strukturløst kjøtt, altså kjøtt som kan brukes i pølser eller på pizza. Det er for eksempel fortsatt ikke mulig å lage en biff med struktur som en tournedos (indrefilet).

I 2005 vedtok det danske Folketinget en ny lov om Det Etiske Råd, som utvidet rådets arbeidsområde. Blant annet arbeider rådet nå også med bio- og genteknologi som berører mennesker, natur, miljø og matvarer.

Rådet har nå åpnet et nytt tema om den nye stamcellekjøtt-teknologien på sin nettside.

Nettsiden tar opp fordeler og ulemper samt de etiske spørsmålene som teknologien reiser. Med den nye måten å produsere kjøtt på, vil dyr for eksempel ikke lide, og miljøet vil også bli spart for belastninger.

For miljøet

Og det er akkurat miljøvinkelen på denne forskningen som er en av hovedårsakene til at Det Etiske Råd har valgt å fokusere på stamcellekjøtt.

– Vi har valgt å se på denne teknologien fordi den kan ha en stor effekt på klima og miljø. Og så får vi jo dyrevelferd i tillegg, sier Rikke Bagger Jørgensen, seniorforsker og medlem i Det Etiske Råd.

– Kjøttproduksjon er svært belastende for miljøet; husdyrene belaster både gjennom utslipp av drivhusgasser, forurensning av vannområder og ved å legge beslag på store arealer til fôr og gressing.

– Hvis stamcellekjøttet betyr at det produseres færre husdyr, kan vi frigjøre areal til å plante skog, og dermed få lagret karbon og samtidig redusere de store utslippene av drivhusgassene metan og nitrogenoksid, sier hun.

Vi har et ansvar overfor mennesker som befinner seg fjernt fra oss geografisk, men også dem som er fjernt fra oss i tid, nemlig våre etterkommere, sier Jørgensen.

Dermed er det viktig å opplyse om de mulighetene vi har for å skåne miljøet og redusere den globale oppvarmingen, så det er også etiske overveielser knyttet til stamcellekjøttet, påpeker hun.

Stamcellekjøtt – etisk eller ekkelt

Det kan godt være noen som synes det er etisk mer korrekt å spise stamcelleprodusert kjøtt enn å spise naturlig kjøtt.

Spørsmålet er om en del mennesker også vil synes at stamcelleprodusert kjøtt er unaturlig eller ekkelt, og derfor ikke vil spise det.

– Jo, det kan godt være. En hel gruppe av forbrukere vil synes at dette er grenseoverskridende. Det er for unaturlig og har ikke noe med kjøtt å gjøre.

– De vet kanskje ikke alltid hvor unaturlige og noen ganger elendige forhold husdyrene våre produseres under. Den kjøttproduksjonen vi har i dag, er langt fra naturen, og tenker man på det voksende behovet for kjøtt i fremtiden, er det vanskelig å tenke seg at produksjonen blir mer naturlig i fremtiden, sier Jørgensen.

Et realistisk alternativ

Tor Erling Lea er professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Norge og har arbeidet med stamcelleforskning i mange år. Det siste året har han arbeidet på et forskningsprosjekt om nettopp stamcellekjøtt.

– Min tanke bak prosjektet er primært å kunne forstå utviklingen av somatiske stamceller, eller kroppsceller, slik at vi kan utnytte denne kunnskapen både innen medisinske områder, men også for å kunne produsere matvarer på en miljøvennlig måte, sier Lea.

Men vil folk kjøpe kjøttet? Ifølge Lea har vi kanskje ikke noe valg etter hvert.

– Jeg tror situasjonen om 50 år vil innebære at vi må se på dette som et reelt alternativ og som et viktig supplement til tradisjonelt produsert kjøtt, sier han.

Smak og næring er viktig

Han mener at det i fremtiden vil være mulig å tilsette kjøttet smak som vi gjør med annen mat i dag. I tillegg til smaken, drømmer Lea og teamet hans også om å kunne skaffe nok kunnskap om de viktigste proteinene i kjøttet, samt hvilken sammensetning kjøttet skal ha for å få det så sunt som mulig.

– Hvis vi har den kunnskapen, kan vi få stamcelleprodusert kjøtt som er næringsmessig bedre enn vanlig kjøtt, sier Lea.

Men det vil ta litt tid før vi kan få smake på kjøttet.

– Vi har ikke de ressursene vi trenger, så vi vil ikke kunne nå noen større produksjon innen de neste 10-15 årene. Vi har for dårlig finansiering til å gjennomføre grundig og tilstrekkelig forskning. I Norge og EU er interessen foreløpig liten, sier han.

For å prøve å øke interessen omkring emnet er Lea og hans kolleger i gang med en spennende idé. De arbeider nemlig med å produsere en liten klump stamcellekjøtt som de ved anledning vil tilby presse og andre interesserte.

Han forteller at han typisk får to forskjellige reaksjoner på arbeidet sitt med stamcellekjøtt. Den ene reaksjonen er fra den gruppen som synes det er forkastelig og motbydelig å manipulere med naturen, mens mange andre i stedet reagerer med nysgjerrighet og interesse.

– Av de folkene jeg snakker med, sier omkring 30-40 prosent at de kunne tenke seg å prøve kjøttet. Det er ganske mange, og det er også en grunn til at jeg vil fortsette forskningen, sier han.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
 

Lenker:

Det Etiske Råds tema om stamcellekjøtt

Tor Erling Leas hjemmeside