Sporer bibelske bier

Bier fra bibelsk tid kan vise handelssamkvem over store avstander i Midtøsten for 3000 år siden.

Published
Bier har vært fulgt mennesket lenge. De eldste sporene av birøkting er funnet i Israel, og en analyse viser at biene som ble brukt kan ha vært skaffet langveisfra. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Bier har vært fulgt mennesket lenge. De eldste sporene av birøkting er funnet i Israel, og en analyse viser at biene som ble brukt kan ha vært skaffet langveisfra. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Bier funnet på et 3000 år gammelt utgravingssted i Israel tilhører ikke samme type som de som finnes ville i området i dag. Biene kan gi ny kunnskap om omfattende handelsnettverk i Midtøsten på Salomos tid.

Arkeologiske utgravninger i jernalderbyen Tel Rehov i den israelske delen av Jordandalen bragte i 2007 fram det som skal være det eldste kjente anlegget for birøkt.

Bien er et ”husdyr” som har vært med menneskene lenge, og avbildinger av birøkt er kjent fra betydelig eldre egyptiske veggmalerier. Men selve bikubene skal ikke være funnet andre steder enn i dagens Israel.

I Tel Rehov er det funnet rester av et anlegg med nærmere 30 bikuber inne i det som har vært bykjernen. Forskere fra Hebrew University of Jerusalem i Israel har nå sammen med kollegaer i Brasil og Tyskland analysert bittesmå rester av biene som levde i disse bikubene og er bevart i bivoks.

Det ble funnet både arbeidsbier, droner og bier på puppe- og larvestadiet.

Fremmed art

Forskerne har funnet at biene ikke hører til den typen bier som finnes i området i dag, underarten Apis mellifera syriaca. De hører derimot til underarten A. m. anatalocia som finnes i dagens Tyrkia, går det fram av en nylig publisert artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Det kan bare forklares ved enten at klimaendringer eller andre faktorer har endret utbredelsen til de to underartene i løpet av de 3000 årene som har gått – eller at birøkt og kommunikasjon var på et så avansert stadium at dronningbier ble hentet fra områder i det som i dag er Tyrkia og fraktet til Jordandalen for å brukes i produksjon av honning og bivoks.

Forskerne kan ikke konkludere entydig på hvilken av forklaringene som er den korrekte.

De slår imidlertid fast at det kunne være gode grunner for å ikke bruke den lokale underarten syriaca. De produserer nemlig lite honning og er dessuten aggressive, svermer mye og er kanskje lite hyggelige å ha summende rundt midt inne i sentrum av en travel by.

Nærbilde av bikuber fra utgravninger i Tel Rehov. Anlegget er datert til rundt år 1000 eller noe yngre. Dette er det eneste anlegget for birøkt som er funnet i Midtøsten, selv om det andre kilder tyder på at både egypterne og hettitterne drev med birøkt på et tidligere tidspunkt. (Foto: Amihai Mazar, Hebrew University)
Nærbilde av bikuber fra utgravninger i Tel Rehov. Anlegget er datert til rundt år 1000 eller noe yngre. Dette er det eneste anlegget for birøkt som er funnet i Midtøsten, selv om det andre kilder tyder på at både egypterne og hettitterne drev med birøkt på et tidligere tidspunkt. (Foto: Amihai Mazar, Hebrew University)


Bitjuver

Fra kilder i Mesopotamia og Egypt er det kjent at det foregikk handel med bikuber over lange avstander.

Dette kan ha vært en verdifull handelsvare. Kilder fra hettitterriket, som hadde sitt kjerneområde i det som i dag er det sørøstlige Tyrkia, tyder på det.

Hettittene tok ikke lett på bitjuver. Forskerne bak PNAS-artikkelen viser til andre forskere som har studert hettittiske kilder fra det 14. og 13. århundre før vår tidsregning. De beskriver lovtekster med omtale av strenge straffer for tyveri av bisvermer og bikuber.

Melk og honning

I PNAS-artikkelen som nå er publisert knyttes funnet av bikubene i Tel Rehov til jødenes historie slik den er beskrevet i Det gamle testamentet, og lovnadene til det israelske folk om at Israel skulle flomme over av melk og honning.

Honning har i denne sammenhengen gjerne ikke blitt tolket bokstavelig, skriver forskerne, og antyder at de nye arkeologiske funnene kan kreve en revurdering av dette.

Forskerne viser også til andre bibelske kilder og påpeker at funnet faller sammen med det som omtales som det forente kongedømme Israel under kongene Salomo og David.

Dateringen er nemlig satt til tiende eller niende århundre før vår tidsregning.

Fortidsbyen Tel Rehov ligger i Jordandalen i det nordlige Israel, rett ved den okkuperte Vestbredden. (Foto: Hebrew University)
Fortidsbyen Tel Rehov ligger i Jordandalen i det nordlige Israel, rett ved den okkuperte Vestbredden. (Foto: Hebrew University)


Skeptisk til bibelsk kobling

Arkeolog Nils Anfinset ved Universitet i Bergen mener at funnet er viktig dersom man kan sannsynliggjøre at det ble handlet med bier over store avstander.

- Det er interessant at dette viser handel med produkter som ikke vanligvis finnes igjen i arkeologisk materiale. Det må skyldes unike forhold for bevaring på dette funnstedet, sier han til forskning.no.

Nettopp utforskning av handelsnettverk mellom byene i oldtiden og spesialiseringen og kulturutvekslingen mellom dem, er et viktig forskningsområde for arkeologene i dag.

Anfinset har deltatt på andre utgravninger i regionen, men ikke ved Tel Rehov.

Han er skeptisk til koblingen som forfatterne bak artikkelen i PNAS har gjort mot det bibelske Israel. Det man finner under utgravninger i byene i området sier lite om kulturell identitet til de som bodde der.

Tel Rehov kan ha tilhørt en tidlig israelittisk kultur, men innbyggerne kan også ha hatt en eller flere andre kulturelle identiteter.

- Vi vet at området i dag er lappeteppe av ulike identiteter, sier han, og legger til at slik kan det ha vært i forhistorien også.

Metallstøping

Anfinset mener at funnet kan være rester være en enkeltstående episode. Det er nemlig ikke slik at alt man finner under arkeologiske utgravninger nødvendigvis er uttrykk for virksomheter som har pågått over hundrevis av år.

- Dette kan også være en episode – en entreprenør som har prøvd seg med ny virksomhet i en periode, spekulerer han.

Han viser til at det har vært gjennomført svært omfattende utgravninger i Israel og at det kun i Tel Rehov er funnet bikuber.

Det som er sikkert er at både honning og bivoks var viktige varer. Bivoks ble for eksempel brukt i ulike kulturer i Midtøsten i forbindelse med støping av skulpturer i kobber.

- Man lagde en voksfigur av en blanding av bivoks og kvae og kledde denne med leire. Så lot man det tørke og varmet det opp forsiktig. Da smeltet bivoksen og rant ut av et hull i formen, før man kunne helle kobber inn i formen og gjøre støpningen. Denne teknikken er kjent i hvert fall 5000 år tilbake, sier Anfinset.

De arkeologiske funnene viser god kunnskap om birøkt. Bikubene lå inne i leirsylindre, tre i høyden i tre parallelle rekker inne i et spesialisert anlegg midt i byen. På den ene siden hadde de et lite hull der biene kunne fly ut og inn av kuben. I bakveggen hadde de et lokk som kunne åpnes når birøkterne skulle hente ut bivoksen. (Foto: Hebrew University)
De arkeologiske funnene viser god kunnskap om birøkt. Bikubene lå inne i leirsylindre, tre i høyden i tre parallelle rekker inne i et spesialisert anlegg midt i byen. På den ene siden hadde de et lite hull der biene kunne fly ut og inn av kuben. I bakveggen hadde de et lokk som kunne åpnes når birøkterne skulle hente ut bivoksen. (Foto: Hebrew University)

Teknikken ble også brukt til støping i bronse.


I mikroskop

Siri-Christine Seehuus er forsker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og ekspert på bier. Hun sier at så langt hun vet er ingen de to underartene som er omtalt i artikkelen i PNAS i bruk i norsk birøkt.

Artene som brukes i Norge er opprinnelig importert, men ikke fra denne regionen. De mange underartene av Apis mellifera deles gjerne i ulike grupper etter geografisk tilhørighet. Det finnes to grupper i Europa, én i Midtøsten og Sentral-Asia og én i Afrika.

Forskerne ved Hebrew University of Jerusalem og kollegaene deres brukte rester av vinger og bein for å bestemme hvilken underart biene tilhørte.

Blant annet er det brukt karakteristiske detaljer i vingene som kan sees i mikroskop.

- Årene på vingene til biene har spesielle mønster som forteller hvilken type bier det er snakk om, forklarer Seehuus til forskning.no.

- God kunnskap

Ås-forskeren slår fast at slik birøkten i fortidsbyen Tel Rehov er beskrevet, vil den etter alt å dømme ha krevd mye kompetanse og god kunnskap om bienes liv og levned.

Dersom biene i Jordandalen var et resultat av langdistansehandel - og en virksomhet som gikk over tid - ville det dessuten kreve stabile forsyningslinjer over en avstand på 500 km.

Det er ikke funnet andre spor av handel mellom Tel Rehov og områder i dagens Tyrkia. Det er imidlertid gjort funn som viser handel mellom Tel Rehov og fønikerne i dagens Libanon og med Kypros, Egypt og Hellas.

Referanse:

Guy Bloch, Tiago M. Francoy, Ido Wachtel, Nava Panitz-Cohen, Stefan Fuchs og Amihai Mazar: “Industrial apiculture in the Jordan valley during Biblical times with Anatolian honeybees”, Proceedings of the National Academy of Science, publisert ‘online before print’ 7. juni 2010.