Her er bondens største trussel

Store dyr er farligere enn enda større traktorer. Kyr og okser står for flest arbeidsulykker i landbruket.

Publisert
Kua og oksen er involvert i flere landbruksulykker enn traktoren. (Foto: Thor-Rune Hansen, Wikimedia Commons)
Kua og oksen er involvert i flere landbruksulykker enn traktoren. (Foto: Thor-Rune Hansen, Wikimedia Commons)

Ulykker i landbruket:

Slik skjer ulykkene som rammer bonden:

  • Klart flest ulykker rammer i september, fulgt av juni og august.
  • Flest ulykker skjer på lørdag, onsdag og torsdag.
  • De fleste ulykkene skjer midt på dagen, og det er gjerne mellom én og tre timer siden siste spise- eller drikkepause.
  • Nesten hver tredje ulykke skjer i driftsbygning/fjøs.
  • Mer enn hver tredje ulykke gjelder støt/treff av gjenstand eller klemskade.
  • Armer og ben skades oftest; i to av tre ulykker.
  • Bonden oppsøker lege eller sykehus etter to av tre ulykker med personskade.
  • Etter halvparten av ulykkene arbeider bonden som før, selv om det i de fleste tilfellene er problematisk å gjøre jobben.
  • Bare hver tjuende ulykke med personskade meldes til Arbeidstilsynet.

Bonden har det travelt, springer fra den ene arbeidsoppgaven til den andre, arbeider selv om han er syk, er uoppmerksom og tar unødige sjanser. Dagliglivet på gården er risikabelt. Men aller farligst er kua og oksen.

– Dyrene er store, og du vet ikke helt hva de kommer til å gjøre, konstaterer seniorforsker Oddveig Storstad ved Norsk senter for bygdeforskning. Sammen med Iris og St. Olavs hospital har Bygdeforskning kartlagt ulykker og arbeidsmiljø i landbruket.

Oddveig Storstad hos Bygdeforskning konstaterer at oppmerksomhet hjelper, og at en reportasje om arbeidsulykker kan føre til færre arbeidsulykker. (Foto: Bygdeforskning)
Oddveig Storstad hos Bygdeforskning konstaterer at oppmerksomhet hjelper, og at en reportasje om arbeidsulykker kan føre til færre arbeidsulykker. (Foto: Bygdeforskning)

De har funnet høye tall. Hvert år utsettes åtte prosent av bøndene for en arbeidsulykke. 16 prosent har en nestenulykke. I tillegg skades ansatte og familiemedlemmer – både ektefelle, barn og foreldre.

Spørreundersøkelsen som de har gjort, tyder på at 2700 bønder rammes av arbeidsulykker hvert år. Men tallet er ikke eksakt:

– Vi har et stort, representativt utvalg. Men når vi spør om ulykker 12 måneder tilbake i tid, er det en stor sjanse for at de har glemt et rift i en finger eller en forstuet fot for flere måneder siden. Da vi gjennomførte noen kvalitative intervjuer, opplevde vi at det litt ute i intervjuene dukket opp den ene alvorlige ulykken etter den andre. Alt tyder på at de tallene vi sitter med, er minimumstall, sier Storstad.

Farlige firbente

Hver tredje ulykke som rammer bonden, skjer inne i fjøset eller driftsbygningen. Mer enn hver fjerde av ulykkene som rammer bonden, og opp mot halvparten av ulykkene som rammer barn på gården, skjer når det arbeides med dyr.

I forbindelse med drøye 18 prosent av ulykkene har bonden håndtert kyr eller okser. Det gjør dem farligere enn både traktor, skurtresker, motorsag, stiger og kjemikalier. Ikke er det brått alle bøndene som har storfe, heller: Tre av ti har hverken kyr eller okser.

– Folk er oppmerksomme på dyrene, likevel skjer det ulykker. I noen tilfeller skjer det fordi man skal ha ting unna, så er man alene, og så venter man ikke til man har noen til å hjelpe seg.

– For eksempel begynner melkeroboter – automatiske melkemaskiner – å bli mer og mer vanlig. Der kan du fort komme i klem mellom kua og maskinen. Det er mange klemulykker i landbruket, sier Oddveig Storstad.

Uoppmerksomme

Bonden skylder ulykkene på seg selv. Sju av ti ulykker skyldes at han har vært uoppmerksom, hatt hastverk eller tatt en unødig sjanse. Dårlige sikringstiltak og feil arbeidsstilling foråraker også mange ulykker.

– Bøndene har ikke et lettvint forhold til dette, og de er stort sett aktsomme. Men arbeidet er så utrolig krevende, sier Storstad, og beskriver en hverdag med mange svært forskjellige arbeidsoppgaver, tidspress spesielt i onnene og potensiell risiko overalt.

– Det er ingenting i datamaterialet som tyder på at bønder er nonsjalante eller har et macho forhold til HMS. De tar dette på alvor. Og det vi ikke ser noe om i tallene, er alle de situasjonene som kunne vært ulykker, men som ikke blir det. Der de faktisk stopper opp, og for eksempel venter til naboen kommer hjem og kan være med og flytte dyrene, sier Oddveig Storstad.

Arbeider når de er syke

Noen av spørsmålene i arbeidsmiljøundersøkelsen ble også stilt i en undersøkelse i 1982. Og her viser det seg en klar forverring på flere områder i løpet av de siste 30 årene.

Ben og føtter skades oftest. (Foto: Colourbox)
Ben og føtter skades oftest. (Foto: Colourbox)

Blant annet må to av tre bønder arbeide selv om de er syke. Tre ganger så mange som i 1982 svarer at de ofte må arbeide når de er syke.

– Dette er et tall vi diskuterte på referansegruppemøte, også, forteller Storstad.

– Vi lurer på om mye av det kan ligge i at du er mer alene som bonde nå. Kjerringa er i arbeid, du har færre å sende i fjøset, og kanskje var avløserordningen bedre også. På 30 år har det skjedd en enorm endring i norsk landbruk.

I forhold til for 30 år siden forteller også bøndene at de arbeider under trangere forhold og i dårligere lys – og at maskiner og utstyr er mer tungvint. Det siste overrasker forskerne:

– Mye tyder jo på at de er flinke til å investere i maskiner. Det har norske bønder alltid vært, sier forskeren.

Vil registrere ulykker

En del av prosjektet «Ulykker i landbruket» er også å prøve å finne frem til et registreringssystem.

– Vi må prøve å finne så enkle løsninger som mulig, så det ikke fører til nye skjemaer for bøndene, men samtidig greie å holde oversikt og ha statistikk, sier Oddveig Storstad.

Hun kan også melde at når det gjelder landbruksulykker, så ser det faktisk ut til at holdningskampanjer hjelper:

– Historisk kan vi se at når ulykkestallet går ned, da går det brått og markert ned, og så går det sakte opp igjen. Da kan vi peke på at her er det gjort noe, og temaet har fått oppmerksomhet. Dette har vi også fått bekreftet fra internasjonale samarbeidspartnere.

Referanse:

Oddveig Storstad, Kari Anne Holte
og Oddfrid Aas, Ulykker og arbeidsmiljø i landbruket. Et første overblikk
over sentrale HMS-forhold
, Bygdeforskning rapport 10/2013