De færreste i Skandinavia mener at ens eget land er bedre enn andres. Danskene er et unntak. (Foto:Colorbox)
De færreste i Skandinavia mener at ens eget land er bedre enn andres. Danskene er et unntak. (Foto:Colorbox)

Danskene er fornøyde med seg selv

Hver tredje danske mener verden ville vært bedre om folk i andre land var som dem. Én av fem nordmenn og svensker mener det samme.

Publisert

Generelt er skandinaver stolte av å være henholdsvis norske, svenske eller danske. De fleste mener likevel ikke at ens eget land er bedre enn andres. 

Men her er det forskjeller, ifølge en ny rapport fra Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO).

Det er ganske stort samsvar mellom de skandinaviske landene i oppfatninger om innvandrere, men også her skiller Danmark seg i noen grad ut. De er litt mer skeptiske enn sine naboer.

Særlig gjelder det spørsmål som omhandler innvandreres bidrag til økonomi og arbeidsliv.

I Norge er det flere som mener at innvandrere er bra for økonomien. Få mener de tar arbeid fra dem som er født her i landet, viser denne undersøkelsen.

– Det er naturlig å knytte disse til forskjeller i holdninger til ulikhetene i arbeidsmarked og arbeidsledighet i de skandinaviske landene, skriver forskerne Pål Ketil Botvar og Olaf Aagedal ved KIFO.

Rapporten fra KIFO viser noen hovedtall fra en omfattende spørreundersøkelse om nasjonale symboler gjennomført i alle tre land.

Formålet med prosjektet er å gi kunnskap om hvilken betydning Grunnloven 1814 har for nasjonalfølelse og nasjonal identitet. I løpet av året vil det bli publisert en rekke artikler basert på dette tallmaterialet.

Litt overraskende

Ut fra en sjåvinisme-indeks i denne undersøkelsen, basert på hvor enig de spurte sier seg i typisk sjåvinistiske påstander som «folk bør støtte landet sitt, selv om det handler galt», kommer Norge kanskje litt overraskende ut som det minst sjåvinistiske landet i Skandinavia.

Forskerne er overrasket over at Sverige kom høyere på sjåvinismeskalaen enn Norge. Men de påpeker at forskjellene mellom landene ikke er store.

Men med vår 17. maifeiring, som nesten hele befolkningen støtter opp under, kunne man kanskje tro at nordmenn ville utmerke seg som mye mer patriotiske enn våre naboer i øst og sør.

Norge kommer, kanskje litt overraskende, ut som det minst sjåvinistiske landet i Skandinavia. (Foto: Colorbox)
Norge kommer, kanskje litt overraskende, ut som det minst sjåvinistiske landet i Skandinavia. (Foto: Colorbox)

70 prosent deltar i offentlig feiring av 17. mai

Knapt noe land i verden har så sterkt forhold til nasjonaldagen som nordmenn, mener Olaf Aagedal, forsker ved KIFO.

9 av 10 nordmenn sier at de feirer dagen og hele 70 prosent av befolkningen deltar i offentlig av 17. mai, forteller han.

Bare 10 prosent av de norske deltakerne i spørreundersøkelsen mener at vi overdriver nasjonaldagsfeiringen her i landet.

Oppslutningen om den svenske nasjonaldagen 6. Juni (Svenske flaggans dag) er riktignok doblet fra 1998, da en tilsvarende undersøkelsen ble utført, og til i 2013. Men fortsatt er det bare 15 prosent som sier de deltar i offentlig feiring av dagen.

At oppslutningen er doblet har nok sammenheng med at den svenske riksdagen først i 2005 besluttet at 6. juni skulle være en fridag, tror forskerne.

Både i Danmark og i Sverige er St.Hans eller Midtsommar de dagene med størst oppslutning i befolkningen. (Foto:Colorbox)
Både i Danmark og i Sverige er St.Hans eller Midtsommar de dagene med størst oppslutning i befolkningen. (Foto:Colorbox)

I Danmark er det bare 6 prosent som sier at de feirer den danske Grundlovsdagen den 5. juni.

17. mai – bare en feiring av våren?

Både i Danmark og i Sverige er St.Hans eller Midtsommar de dagene med størst oppslutning i befolkningen.

I begge land har oppslutningen økt markert fra 1998 til 2013, og da spesielt i Sverige. I Norge er oppslutningen om St. Hans synkende og vesentlig mindre enn i de to andre skandinaviske landene.

– Vi kan si at 17. mai er en vellykket feiring av våren og årstiden, og i mindre grad en feiring av grunnloven vår. Men jeg tror ikke det er en tilstrekkelig forklaring, mener Aagedal.

– Grunnloven utgjør fortsatt grunnmuren i feiringen vår. Når det kommer til kriser, som for eksempel bombetrusselen mot Sagene skole med rasistiske trusler i 1983, eller flere debatter om innvandreres plass i 17. mai-komiteer, har grunnlovens inkluderende trekk blitt brukt som argument for at alle skal få delta i feiringen, sier han.

Innvandrere deltar på lik linje

Oppslutningen om den norske nasjonaldagsfeiringen er like stor blant innvandrere i Norge som blant etniske nordmenn. Godt over halvparten av befolkningen har en konkret oppgave i forbindelse med 17. mai.

– Mer overaskende er det at også blant innvandrere har omtrent halvparten  utført en praktisk oppgave, sier Aagedal.

Forskerne mener dette har sammenheng med skolens sentrale posisjon i feiringen.

Norge er det landet i Skandinavia der flest mener det er helt greit at innvandrere bruker flagget.

Referanse:

Nasjonale symboler i Skandinavia, KIFO Notat 2/2013 (pdf)