Om du satt på jobb og fikk overlevert en lommebok funnet på gata, ville du beholdt den selv eller kontaktet eieren for å levere den tilbake?

Forskere fra USA og Sveits har sjekket hva folk i større byer i 40 land gjør i en slik situasjon.

De ble overrasket over at lommebøkene oftere kom til rette om de inneholdt kontanter enn når de var tomme.

Norge er blant de ærligste landene.

Halvparten leverte lommeboka

Undersøkelsen med hele 17 000 lommebøker ble gjennomført mellom 2013 og 2016 blant folk som jobber i resepsjonen på alt fra hotell til politistasjonen.

Anonyme assistenter leverte inn lommeboka til den ansatte med beskjed om at noen trolig hadde mistet den på gata rundt hjørnet og en oppfordring om å ta seg av dette.

Noen av lommebøkene inneholdt penger, andre ikke. Alle hadde et visittkort med kontaktinformasjon til den fiktive eieren.

I snitt kom rundt halvparten av lommebøkene tilbake til forskerne.

Faktisk tok de ansatte oftere kontakt om det var penger i lommeboka.

Ærligheten overrasket forskerne

I 38 av landene kontakter flere eieren når det er penger i lommeboka enn når den er tom. Det gjelder 40 prosent av lommebøkene uten penger og 51 prosent med penger.

I Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger leverte de ansatte inn 71 prosent av lommebøkene uten penger, 79 prosent med penger.

Dette er stikk i strid med det forskerne hadde trodd på forhånd. De kjenner godt til økonomisk teori som tilsier at vi blir mer egoistiske når vi har noe å tjene på det.

Teoriene antar at det er lettere å være selvoppofrende når vi ikke ofrer så mye. Selv når vi bryr oss om andre, bryr vi oss enda mer om oss selv.

Men bare i Peru og Mexico synker andelen innleveringer når lommeboka inneholder penger. I Peru er det få som leverer den inn uansett.

I rollen som ansatt

Heller ikke folk flest klarte å forutse at ærligheten øker når det kommer penger inn i bildet.

Forskerne spurte 279 økonomer og 299 ulike typer mennesker i USA om hva de trodde ville skje da.

Flertallet trodde at folk heller beholder lommebøker når det er penger i dem, skjønt økonomene tok litt mindre feil enn andre.

Men eksperimentet sier ikke noe om hva folk flest gjør. Deltakerne fant ikke penger på gata. Det var som ansatte de fikk lommeboka.

Forskerne valgte ansatte med vilje, slik at de kunne styre hvem som deltok. Om de hadde sluppet lommeboka på gata, kunne de risikert at bare ærlige eller uærlige mennesker plukket den opp.

Legger rollen som ansatt til rette for å levere inn lommeboka? Det gir ikke studien svar på. Et eksperiment med myntkast som de samme forskerne gjorde for noen år siden, tyder tvert imot på at bankfolk er litt mer troende til å jukse enn andre.

Selvbilde som lovlydig

De ansatte er neppe ærlige fordi de er redde for å bli tatt, skal vi tro forskerne. Det endret ingenting om det var andre til stede da de ansatte mottok lommeboka eller om det var kameraovervåkning på arbeidsplassen.

Forskerne tror at dette i stedet handler om blant annet hvordan vi ser på oss selv. Også når ingen ser hva du driver med, må du ta et valg om hvem du ønsker å være.

Kanskje er det vanskeligere å beholde en lommebok med penger i fordi vi ikke liker å se på oss selv som noen som stjeler?

Eller er det for lite penger til at det er verdt å gjøre seg til tyv for?

Trolig ikke. En ekstra undersøkelse som forskerne gjorde i USA, Polen og Storbritannia viser at de ansatte der oftere melder fra når lommeboka inneholder et større beløp.

Det er heller ikke slik at de forventer større finnerlønn om de leverer inn mer penger, viser en spørreundersøkelse blant andre mennesker i de samme landene.

Tvert imot sier de at de i større grad ville følt at de stjeler om de beholdt et stort beløp enn et mindre.

Tenker på andre

Det kan jo også hende at ærlighet varer lengst. Det at vi vil andres beste, kan overskygge egeninteressen.

Alle lommebøkene inneholdt personlige eiendeler i form av en nøkkel og en handleliste på det lokale språket (melk, brød, nudler og bananer).

I tre av landene ga forskerne også ut lommebøker uten nøkkel. Nøkkelen økte sjansen for at de ansatte leverte lommeboka tilbake. Deltakerne tenkte kanskje på den som ikke får låst seg inn hjemme.

Det er nok heller ikke slik at folk returnerer lommebøkene, men tar ut pengene først. I Sveits og Tsjekkia gjorde forskerne noen stikkprøver der de faktisk hentet lommebøkene som ble meldt inn.

I 98 prosent av de 172 lommebøkene var innholdet intakt.

Skandinavia på topp

De ærligste deltakerne i studien jobber i velstående, demokratiske europeiske land der det er små forskjeller mellom folk. 70–80 prosent av lommebøkene ble levert inn i Sveits og Norge.

Mens det står dårligere til med innleveringene i land der deler av befolkningen er svært fattig, som Peru eller Kenya. Der blir bare 10–20 prosent av lommebøkene levert inn.

Beløpet ble justert etter kjøpekraften i de ulike landene. Fristelsen til å beholde 125 kroner ser likevel ut til å være mindre i Norge enn i en god del andre land.

Det er ikke overraskende at de skandinaviske landene ligger på topp, synes Alain Cohn, en av forskerne bak studien.

Han har ikke undersøkt hvorfor det er forskjeller mellom landene, men tillater seg å spekulere litt.

– Kanskje folk oppfører seg ærligere om de er i en god økonomisk situasjon. Men det kan også være omvendt. Ærlighet gjør det enklere å drive forretninger, så ærlighet hjelper land med å bli rikere, skriver han i en e-post til forskning.no.

Store forskjeller mellom landene

I Norden har vi usedvanlig høy tillit til hverandre, som forskning.no tidligere har skrevet om.

Russerne kunne vært rundt 70 prosent rikere om de hadde hatt tillitsnivået til Sverige, ifølge Aftenposten, som viser til en studie publisert i American Economic Review i 2010.

Graden av ærlighet i den nye lommebok-studien stemmer overens med andre undersøkelser i landene, fra omfanget av smugling til svart økonomi.

Selv justert for økonomi er det forskjeller mellom landene. Forklaringene kan være sammensatte.

For eksempel leverer flere inn lommebøkene i land der mange får utdanning.

Det antyder at barna lærer på skolen å ha respekt for andres eiendeler, mener Cohn, som er førsteamanuensis ved University of Michigan i USA.

Men det kan også være noe ved landene som gjør at de har både et godt utdanningssystem og innbyggere som kan stole på hverandre.

Referanse:

Alain Cohn mfl: Civic Honesty Around the Globe. Science, 20. juni 2019. DOI: 10.1126/science.aau8712.

Les også

- Tillit får hjerter til å banke i takt