Skuffelsen over å åpne en etterlengtet flaske vin og oppdage at den er dårlig, er til å ta og føle på. Forskere vil skåne deg fra opplevelsen med hjelp av ny teknologi.
(Foto: frantic00 / Shutterstock / NTB)
Kunstig nese skal oppdage sur vin
En elektronisk nese er kjappere og mer stabil enn den av kjøtt og blod.
Det er en profesjon å bedømme kvaliteten på en vin.
Den følges nøye med på i produksjonsprosessen, og ikke minst når vinen endelig åpnes og er klar til å drikkes.
Du kan ta utdannelse som sommelier og få jobb i en finere restaurant eller på et hotell for både å servere vin og ha overblikket over beholdningen i vinkjelleren.
I det siste har det vært mye snakk om hvordan kunstig intelligens og annen ny teknologi kan ta jobbene fra folk i fremtiden.
Butikkansatte fordi automatiserte kasser tar over, journalister fordi kunstig intelligens begynner å bli skremmende god til å produsere tekst – og nå kanskje også sommelierene.
Sensorer oppdager muffens
En kunstig, svensk nese lukter på vin for å finne ut om den er god eller dårlig.
For de røde dråpene kan se riktig fristende ut og likevel være infisert av eksempelvis eddik. Sur rødvin er det ingen som vil ha.
Den svenskutviklede, elektroniske nesen er inspirert av din egen nese – men skal altså skåne den fra sure overraskelser.
Den lukter litt på samme måte, med hjelp av sensorer som oppdager stoffer i vinen, og et system som behandler og analyserer signalene fra sensorene.
Oksygen er vinens verste fiende
Det er forskere fra Kungliga tekniska högskolan og Högskolan i Gävle som står bak den nye studien, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sensors. Funnene er også omtalt i en pressemelding på forskning.se.
Det er eddiksyre denne moderne nesen er laget for å oppdage.
Eddiksyre kan dannes i vin som utsettes for oksygen.
Oppgaven til den ukonvensjonelle vinkjenneren blir å følge med på eddikinnholdet i en vin over tid.
Men hvorfor kan ikke bare vinkjennerne av kjøtt og blod ta seg av å bedømme kvaliteten?
Kjappere enn kjemisk analyse
Den største fordelen som forskerne selv peker på, er hvor fort det går. En annen fordel er at en sensor gir helt stabile resultater.
Mens en persons lukt og smak kan bli påvirket av forkjølelse eller dagsform, er en sensor stort sett oppe og nikker på det samme nivået.
Det kan fortsatt finnes mer presise måter å teste vinens kvalitet på enn en sensor, vedgår forskerne.
– Kanskje kan kjemisk analyse gi et enda mer nøyaktig resultat, men ulempen er at det tar lengre tid og koster mer penger. Den elektroniske nesen gir raskere svar på spørsmålet om vinens kvalitet, sier José Chilo i pressemeldingen.
Forskerne tenker seg først og fremst at sensoren kan brukes under fremstilling av vinen. Samtidig har den potensial til å brukes for å teste kvaliteten under lagring.
Ostesensor
Det er ikke bare for vinkvalitet at forskere utvikler sensorteknologi. I en artikkel på forskning.no skriver Nofima om en sensor som overvåker osteproduksjonen.
– Det er en utfordring å produsere ost med jevn kvalitet. Og det er flere grunner til at kvaliteten kan variere, sa Kjetil Holstad, leder for fagavdelingen Forskning og utvikling ved Tine Meierier Jæren i mars.
En sensor er satt i sving ved meieriet for å undersøke hver eneste ost under produksjonen. Den bruker lys for å måle innholdet av fett og tørrstoff i osten.
Før sensoren ble det tatt stikkprøver av hver 350-ende ost. Nå får forskerne masse data som de kan bruke til å lære mer om hva som får oste-kvaliteten til å variere.
Referanse:
Hernández, Esmeralda., Pelegrí-Sebastá, José., Sogorb, Tomás og Chilo, José. (2023). Evaluation of Red Wine Acidification Using an E-Nose System with Venturi Tool Sampling. Sensors.
