Stradivarius-fioliner er blant vernes mest legendariske instrumenter, og selv mange som ikke aner hvordan man skal håndtere en fiolin har hørt at det er noe helt spesielt med dem.

Antonio Stradivari var en italiensk instrumentmaker som lagde fioliner, men også andre strengeinstrumenter. De beste fiolinene hans ble laget fra rundt 1700 til 1720.

Men hva er det med disse instrumentene? Mange av verdens beste fiolinister har sverget til Stradivariuser gjennom århundrene, og instrumentene skal ha noen helt unike  egenskaper.

En fransk-amerikansk forskergruppe har nå satt Stradivariuser på noen veldig harde prøver i et nytt eksperiment. Resultatet er ikke veldig bra for de gamle legendene.

• Les også: Skapte klimaet Stradivaris tone?

Lyden kastes ut

Men først: Hva er det profesjonelle førstefiolinister leter etter i et instrument? Dette er veldig individuelt, men forskerne trekker fram noen viktige egenskaper.

En av tingene er projeksjon av lyden. En solofiolin må høres over resten av orkesteret, og lyden må bæres ut i en diger sal. Her går de gamle italienske fiolinene for å være eksepsjonelle, ifølge forskerne.

Samtidig er det flere toppfiolinister som mener at lyden av disse instrumentene kan høres lav ut for spilleren, som at lyden ekspanderer etter hvert som du beveger deg lenger fra fiolinisten.

Det er disse spørsmålene forskerne ville ta tak i. De satte i gang flere eksperimenter som skulle teste Stradivarius-fioliner mot moderne topp-fioliner, og spørre både publikum og spilleren om hvilke de foretrakk.

Publikum skulle vurdere hvilke fioliner som bærer best og hvilke de foretrekker. Fiolinistene skulle også gjøre lignende vurderinger.

Verken fiolinistene eller publikum visste hvilken fiolin det ble spilt på under eksperimentene. Fiolinistene hadde på seg sveisebriller, så de kunne ikke se hva de spilte på.

Konserter

Forskerne gjorde to eksperimenter – en konsert i Paris og en i New York. I Paris var det et svært kompetent publikum, med andre fiolinister, instrumentmakere og musikere. I New York var det et mer tilfeldig publikum.

Eksperimentet gikk ut på at en fiolinist byttet mellom to fioliner, og hver fiolin ble spilt på flere ganger. Publikum skulle vurdere lyden.

Det publikummet i både New York og Paris hadde til felles var at de foretrakk de nye fiolinene. Flesteparten synes lyden fra dem bar bedre i salen, og de foretrakk tonen.

Spillerne ble bedt om å vurdere hvor bra de trodde lyden fra de forskjellige fiolinene kom til å bære ut i salen, basert på lyden de selv hørte mens de spilte. Her tok de feil omtrent hver tredje gang.

Den fiolinen som publikum hørte best, var også en den fiolinen som hørtes høyest ut for fiolinisten selv, så forskerne fant ikke bevis for en spesiell, lydforsterkende Stradivarius-effekt.

• Les også: Her spiller han fiolin mens kirurgene hjerneopererer ham

Fire av ti

Ti fiolinister i verdensklassen var med på eksperimentet, og de ble også bedt om å velge seg en av fiolinene å ta med seg på en fiktiv verdensturné.

Fire av ti valgte en av de gamle Stradivariusene.

Men det er noen svakheter med eksperimentene. Forskerne hadde tilgang til få gamle fioliner, så det er ikke mulig å si hvor representative de er for resten av de overlevende, gamle fiolinene. Ifølge Wikipedia lagde Stradivari omtrent 960 fioliner, og rundt 500 av dem finnes fortsatt.

Forskerne mener  eksperimentet er en ripe i lakken for de legendariske egenskapene til de gamle, italienske fiolinene. 

Forskerne skriver at moderne fioliner endelig kan ha blitt gode nok til å konkurrere eller bli bedre enn de gamle. De er ikke i tvil om at flere Stradivarius-fioliner har spesielle projiserende egenskaper.

Men det kan også hende forskjellene mellom de gamle Stradivarius-fiolinene og lignende instrumenter aldri har vært så store, og at de gamle legendene bare har vært innhyllet i så mye mystikk.

Dette er ikke den første studien som pirker borti Stradivariusenes legendariske status. Denne studien fra 2011 viste at de fleste av 21 toppfiolinister foretrakk en ny fiolin over en Stradivarius, når instrumentene ble spilt i blinde. De fleste av spillerne klarte ikke å skille mellom nye og gamle fioliner.

Referanse:

Fritz mfl: Listener evaluations of new and Old Italian violins. PNAS, mai 2017. DOI: 10.1073/pnas.1619443114. Sammendrag