Mye av kunsten på Astrup Fearnley bryter med de vanlige reglene for hvordan vi skal oppføre oss på museum.
Mye av kunsten på Astrup Fearnley bryter med de vanlige reglene for hvordan vi skal oppføre oss på museum.

Hvordan opplever vi egentlig kunst på museer?

Det skrives mange store ord om hvilke følelser kunst kan vekke i oss. Men hva skjer egentlig når vi opplever kunst på museum?

Mange av oss tenker at kunst kan gi oss opplevelser som beriker oss.

Et eksempel er Regjeringens kulturmelding, der det blant annet står at kunst og kultur kan fremme dannelse og kritisk refleksjon, at det kan danne, forme og styrke fellesskap.

Men hva skjer egentlig når vi er på museum og ser på kunst? Er det noe i disse store forestillingene om hva kunsten gjør med oss?

– Rollene kunsten er satt til å spille i samfunnet, og rollene den faktisk spiller, og ikke minst forholdet mellom disse to, er fascinerende, forteller Geir Grothen.

I doktorgraden hans, Gjennom museene – møter mellom publikum og kunst, ser han på mennesker inne i museer, for å se om de faktisk kjenner på de store følelsene som mange forventer at vi skal oppleve.

– Jeg har prøvd å gå tett på disse møtene med kunst, for å sammenligne dem med de ganske voldsomme forestillingene vi har om verdien og effekten av møtet med kunst, sier Grothen til forskning.no.

Astrup Fearnley har satt opp skilt som viser at folk ikke får ta på visse kunstverk.
Astrup Fearnley har satt opp skilt som viser at folk ikke får ta på visse kunstverk.

– Man er redd for å føle seg dum

Marianne Reve er formidlingskoordinator ved Astrup Fearnley-museet i Oslo. Hun ser disse møtene mellom publikum og kunst hver dag.

– Hvis man forventer en aha-opplevelse i møtet med kunsten, og at man skal forstå alt, så kan man fort bli skuffet, forteller hun.

Reve tror at noe av det som hindrer folk fra å oppleve kunst, er frykten for å føle seg dum.

– Folk vil ikke føle seg dumme som ikke forstår. Jeg tror det er viktig å være åpen for kunsten og gjerne innrømme at man ikke helt forstår. Da får man mye mer ut av opplevelsen, sier hun.

Kanskje trenger vi ikke alltid å forstå alt som er inne i museet, mener hun.

– Vi er lagd slik at vi vil forstå alt. Ofte spør publikum om hva kunsten betyr. Men det finnes ikke én fasit. Kunsten betyr ulike ting for ulike mennesker, og man kan ofte trekke kunsten inn i egne erfaringer. Da får man en egen forståelse for den, sier hun.

Det kan altså være nyttig å slå seg til ro med at du ikke trenger å forstå alt.

– Jaja, så forstod jeg ikke alt. Men det var ett eller to verk som ga meg noen følelser, og det er nok, fortsetter Reve.

Hermer etter hverandre

Da Grothen forsket på folks møter med kunst, var han opptatt av hvordan folk rørte på seg inne i museene. Han så at folk av og til så ut til å imitere hverandres bevegelser. Hvis noen gikk stillferdig gjennom museet med hendene på ryggen, kunne de rundt bli påvirket til å gjøre det samme.

Reve forteller om et prosjekt de gjorde på samtidskunstmuseet Astrup Fearnley for noen år siden der en skoleklasse fikk i oppgave å bevege seg veldig sakte gjennom utstillingene. De gikk nesten i slow motion, og brukte lang tid på hvert kunstverk.

– Vi oppdaget da at andre mennesker som kom inn i museet, som ikke var en del av denne skoleklassen, nesten hermet etter dem. Alle beveget seg mye saktere enn de vanligvis gjør, selv om de ikke hadde fått noe beskjed om å gjøre det.

Regler for oppførsel

Et av verkene på Astrup Fearnley bryter med de fleste av reglene for hvordan vi skal oppføre oss på kunstmuseum. Verket består av 130 kilo med blå drops som publikum har lov til å ta på og spise.

– Mange blir usikre her, og vet ikke helt hvordan de skal oppføre seg. Det krasjer med forventningene våre om hva kunst er.

Den generelle regelen for hvordan vi skal oppføre oss på museet sier jo at vi ikke skal ta på kunsten. Reve forteller at det heldigvis er mange som spør om de har lov til å ta.

– Vi merker at når folk først får lov til å ta på et kunstverk, så vil de plutselig ta på alt annet også. Reglene for hvordan vi oppfører opp på museum forsvinner helt.

Reve forteller at de derfor har satt opp skilt rundt mange av kunstverkene det ikke er lov til å ta på.

Her har besøkende lov til å ta drops. Mange forstår ikke at de får lov til å ta, forteller ansatte på museet.
Her har besøkende lov til å ta drops. Mange forstår ikke at de får lov til å ta, forteller ansatte på museet.

Museet er mye forskjellig

I undersøkelsen så også Grothen at det skjer flere ting inne i museene. Folk er nemlig ikke bare på museum for å se på kunst. Museet blir en arena for ulike aktiviteter.

– For noen er museet er sted der de kan demonstrere kunsthistorisk kunnskap. For barn kan museer være et sted som byr på merkelige ting og store overflater de kan løpe på. På åpningskvelder kan de bli til stede for musikk, drinker og forførelse.

Reve forteller at hun legger merke til at mennesker har ulik agenda når de drar på museet.

– Noen går bare på museet for å krysse av på en liste at de har vært der. Da får de gjerne ikke den a-ha-opplevelsen man av og til får av kunst, rett og slett fordi de ikke har gitt det tid.

Referanser:

Grothen, G., Gjennom museene - møter mellom publikum og kunst, Universitetet i Sørøst-Norge, 1. juni 2021

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS