Nytt lys over Jung

"Min sjel, hvor er du? Hører du meg?" Dette er noen av åpningsordene i psykiateren Carl Gustav Jungs hittil upubliserte Røde bok. Nå har forskerne endelig fått se den. 

Publisert
"Jung på besøk i USA. (Foto: Wikimedia Commons)"
"Jung på besøk i USA. (Foto: Wikimedia Commons)"

Carl Gustav Jung

Sveitsisk psykiater og psykolog som levde fra 1871 til 1961.

Jung har hatt sterk innflytelse psykologifeltet, og det er teoriene om drømmeforståelse som er det mest sentrale i hans arbeid.

Jung hadde en teori om at mennesket har en iboende tendens til selvutvikling eller individuasjon, som går i retning av å skape mer balanse mellom de bevisste og ubevisste sider av sjelelivet.

Han mente menneskene måtte ha en felles arv av ubevisste symboler, forestillinger og myter - i tillegg det ubevisste hos hvert individ.

Slike symboler, myter eller temaer, som man kan finne igjen i religion, mytologi, folkeeventyr og i den enkeltes drømmer, kalles ofte arketyper. Disse brukte han i sin teori om drømmetolkning.

Han var lenge en av psykiater Sigmund Freuds nærmeste medarbeidere, men brøt samarbeidet definitivt i 1913, og ble etter hvert stående som eksponent for en egen dybdepsykologisk retning, den såkalte analytiske psykologi.

Kilde: Store norske leksikon og Norsk senter for analytisk psykologi

 

Mens han levde ga den omstridte psykiateren og psykologen Carl Gustav Jung ut hele 20 bind hvor han beskriver sine teorier, blant annet om drømmesymboler - de såkalte arketypene.

Likevel har det inntil nå vært et siste upublisert verk som forskerne har lengtet etter å lese - verket som Jung fikk bundet i rødt skinn, og titulerte Den røde boken.

Han hadde tenkt til å gi den ut, men på et punkt ombestemte seg han seg. Etter hans død i 1961 har også familien hans nektet noen form for utgivelse av verket, trass i pågåenhet fra fagfolk og forskere - inntil nå.

Boka vekker oppsikt blant de som har sett den, med en spesiell middelalderlayout, fargesprakende bilder og kalligrafi.

Men den avslører også prosessen Jung gikk gjennom da han begynte å utvikle sine omstridte teorier om drømmetolkning og symbolforståelse. Boka representerer dermed kjernen i hans senere arbeid,  ifølge forskerne som først fikk studere den.

Se bilder fra boka her og fra museet der boka nå er stilt ut her.

Grusomme drømmer blir teori

My soul, where are you? Do you hear me? I speak, I call you - are you there? I have returned, I am here again. I have shaken the dust of all the lands from my feet, and I have come to you, I am with you. After long years of long wandering, I have come to you again. Should I tell you everything I have seen, experienced, and drunk in? Or do you not want to hear about all the noise of life and the world?”

Dette er noen av åpningsordene boka. Jung skrev dem som 38-åring, i en periode like før første verdenskrig, da han var plaget av fryktelige drømmer.

Gjennom å konfrontere underbevisstheten sin i denne skriveperioden, utviklet han blant annet sin sine hovedteorier om arketyper, menneskenes felles underbevissthet, skriver professor Sonu Shamdasani ved University College London, i magasinet New Scientist.

Han var en av de første forskerne som fikk tilgang til boka.

Shamdasani mener Den røde boken, med sin drømmende, kunstneriske stil og innslag av blant annet 1700-tallskunstner og poet William Blake, er en type psykologibok som neppe kunne ha kommet ut i dag.

"Utgaven av den Røde Boken, som nå gis ut. (Foto: Forlaget WW Norton & Co)"
"Utgaven av den Røde Boken, som nå gis ut. (Foto: Forlaget WW Norton & Co)"

- Den gir viktig innsikt inn i en tid før det intellektuelle skillet mellom kunst og psykologi gjorde det mindre nærliggende å lage et slikt verk av indre utforskning, og av psykologi som litteratur og til og med kunst, skriver han

- Viser hans kreativitet

- Jeg kjenner jo til at den er kommet, men jeg har jo ikke fått lest den enda, siden dette er så nytt, sier Astrid Hognestad.

Hun er psykoterapeut, utdannet ved C.G. Jung-instituttet i Sveits. Hun mener Jungs bruk av kalligrafi, og den fargerike og kunstneriske middelalderstilen, forteller noe viktig om hans personlighet.

- Han tenkte nok å si noe om betydningen av sine egne teorier - han var jo en veldig kreativ, søkende og forskende person. Han har også tegnet og malt selv, sier hun.

Hun understreker likevel at det er viktig å løsrive teoriene til mannen fra hans person, for å være kritisk til arbeidet hans.

- Det foregår mye forskning og debatt rundt for eksempel arketypebegrepet og hvordan man kan forstå det i dag, ut i fra ny forskning om hjernen, sier Hognestad.

Hun skal selv på et seminar om det nypubliserte verket om ikke lenge, men foreløpig vet hun ikke så mye innholdet.

- Det er ikke blitt sagt så mye, siden det er så nytt, men det holdes en del seminarer rundt omkring nå, så vi kommer til å få vite en hel del framover, sier Hognestad til forskning.no.

Den Røde boken er nå i salg på flere internasjonale nettbokhandlere.

Kilde:

S. Shamdasani. Jung’s Red Book: The art of psychology. New Scientist, 3.november 2009.