En god roman gjør hjernen smartere

Skjønnlitteratur av litterær kvalitet gjør deg flinkere til å forstå hva andre tenker og føler, viser nye eksperimenter.

(Foto: Colourbox) (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox) (Foto: Colourbox)

Mange av oss stønnet nok over Amalie Skram i ungdommens norsktimer. Og vi var nok neppe alene om den slags syt. I USA har en ny utdanningsstandard faktisk foreslått et redusert fokus på skjønnlitteratur i siste halvdel av grunnskolen.

Men det er muligens ikke særlig smart, mener David Comer Kidd og Emanuele Castano fra New School of Social Research.

De har testet ut hva litteraturen gjør med evnene våre. Nå konkluderer de med at selv små snutter av kvalitetslitteratur ser ut til å gjøre oss bedre til å tolke andre menneskers følelser, og til å sette oss inn i andres tankegang.

Men tro ikke at enhver form for lesning duger. Verken populærlitteratur eller faktatekster så ut til å gjøre samme trikset.

Må tenke mer

Hypotesen til Kidd og Castano var at noe ved kvalitetslitteraturen setter i gang tankeprosesser i hjernen.

Det karakteristiske ved slike tekster er at de ofte setter ting i et fremmed perspektiv, hvor leseren ikke får bekreftet sine forventninger. Leseren opplever en subjektiv verden, sett igjennom øynene til andre personer. Historiene har flere stemmer og ofte ligger mye mellom linjene.

Dette tvinger oss til å reflektere og gjette, skriver forskerne i en artikkel i siste utgave av Science. Ofte går det ikke slik vi forventer, og vi må være mer fleksible i tolkningene våre for å skjønne hva karakterene i boka tenker og føler. 

Forskerne innrømmer at det er vanskelig å sette opp klare grenser for hvilke tekster som har en slik litterær kvalitet. Men typiske eksempler er å finne blant bøkene som nomineres til prestisjetunge litteraturpriser, som amerikanske National Book Award.

Så var det også derfra de plukket noen av tekstsnuttene de trengte til fem ulike eksperimenter for å utforske litteraturens påvirkning på hjernen.

Forbløffende evner

De andre tekstene var tatt fra populærfiksjon og sakprosa. I de ulike forsøkene fikk grupper med deltagere lese korte tekster fra de tre ulike sjangrene, eller ingenting.

Etterpå testet forskerne hvor godt forsøkspersonene gjorde det i ulike oppgaver som målte evnen til å gjette hva andre tenker og føler, såkalt Theory of mind.

Denne evnen er svært viktig, skriver forskerne. Det å forstå andre er en av de mest forbløffende evnene som har utviklet seg hos menneskearten. Den gjør oss i stand til å navigere i innfløkte sosiale forhold i stadig mer kompliserte samfunn.

Dårlige evner er forbundet med psykisk sykdom og problemer i samspillet til andre mennesker.

Dermed er det av betydning når testene viste at selv de korte snuttene av kvalitetslitteratur var nok til å gjøre deltagerne bedre til å sette seg inn i andres tanker og følelser. De andre tekstene hadde ingen slik effekt.

Betydningen av kunst

Forskerne advarer mot å legge for mye i resultatene ennå. Effekten er bare målt kort tid etter at teksten ble lest. Selv om det finnes indikasjoner på at lesing av kvalitetslitteratur kan gi varig forbedring av evnene til å forstå andre, vet vi ennå for lite.

- Vi ser på disse funnene som foreløpige og mye mer forskning trengs, skriver Kidd og Castano.

Likevel våger de seg på en spekulasjon:

Kanskje hinter disse resultatene mot at møtet med mange typer kunst kan trimme evnene til å forstå andres indre.

Referanse:

David Comer Kidd & Emanuele Castano, Reading Literary Fiction Improves Theory of Mind, Science Express, 3. oktober 2013.

Powered by Labrador CMS