Legenden Bob Dylan, her avbildet på en musikkfestival i Frankrike i 2012. (Foto: AFP)
Legenden Bob Dylan, her avbildet på en musikkfestival i Frankrike i 2012. (Foto: AFP)

Bob Dylan har brukt bibelen som kilde siden starten

Artisten og musikeren Dylan overrasket mange med sin karismatisk-kristne periode. Men poeten har vært inspirert av kristendom i hele karrieren, selv i protestvisene sine, ifølge professor i idéhistorie Reidar Aasgaard ved UiO.

Publisert

En kald mandag i januar 2011 står folk i alle aldre i kø av for å komme inn på en ny forelesning på Blindern, Universitetet i Oslo. Det splitter nye emnet om Bob Dylan setter ny rekord i popularitet ved humanistisk fakultet.

Mange hundre ville melde seg på, men rammen var satt til 50-60 studenter på emnet.

– Auditoriet rommet bare 150 stykker, men atskillig flere Bob Dylan-fans trengte seg sammen for å høre, forteller professor i idéhistorie Reidar Aasgaard aldri så lite stolt.

Det var hans idé å tilby forelesninger om den innflytelsesrike musikeren i forbindelse med at han fylte 70 år. Midtveis i i forelesningene høsten 2016 kom den overraskende nyheten om Dylan hadde fått Nobels litteraturpris.

På pensum står tekster, filmer og musikk fra rockepoetens over 50 år lang musikerkarriere. Forelesningene settes opp for fjerde gang høsten 2019.

Jødisk oppdratt

Bob Dylan platedebuterte i 1962 som protestvisesanger. Siden da har Dylan kontinuerlig fornyet seg musikalsk og litterært, til manges glede og andres forargelse.

Atskillige lojale fans fikk nok likevel rødvinen i halsen da han i 1979 kom med LP-en «Slow Train Coming», der tekstene var gjennomsyret av et kristent budskap.

Et år senere kom «Saved», som ikke etterlot noen tvil. Dylan sto frem som kristen, noe som nok falt mange politisk engasjerte tilhengere tungt for brystet.

– Men religion har spilt en viktig rolle for poeten gjennom hele livet hans, mener idéhistoriker Reidar Aasgaard.

Professor Reidar Aasgaard mener Bob Dylan alltid har brukt religiøse bilder fra bibelen i tekstene. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Professor Reidar Aasgaard mener Bob Dylan alltid har brukt religiøse bilder fra bibelen i tekstene. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

Dessuten hadde Dylan støtt fra seg tilbedere før, som da han sluttet å skrive protestsanger og forlot den akustiske perioden til fordel for elektriske instrumenter.

Robert Allen Zimmerman, som Dylan opprinnelig het, ble jødisk oppdratt og gjennomgikk bar mitzva, den jødiske formen for konfirmasjon. Men Minnesota-samfunnet han vokste opp i var likevel kristent preget, forklarer Aasgaard. Delstaten har en stor andel etterkommere fra Norden og Tyskland.

– Dylan har alltid vært eksistensielt opptatt – av livet og døden, kjærligheten og lidelsen, forklarer Aasgaard.

Protestvisene har også bibelske referanser

Ifølge Aasgaard har Bob Dylan brukt religiøse referanser i sin lyrikk gjennom hele karrieren. Helt fra tidlig på 60-tallet om lag 15 år før Dylan sluttet seg til kristendommen.

– Selv teksten i protestsangen «The Times They Are a Changin´» fra 1964 har masse referanser til Bibelen - som for eksempel «de første skal bli de siste», påpeker professoren.

Aasgaard fikk øynene opp for poeten Bob Dylan så sent som tidlig på 2000-tallet, da en kamerat spurte om han ville være med på konsert. Etter det var det gjort, og han begynte å studere sangtekstene nærmere.

– Det har vært utrolig lærerikt og spennende å oppdage ham som kunstner, sier han.

Bob Dylan kan være både tydelig og svært samfunnskritisk i sangene sine, men er ofte også veldig antydende og mangetydig som poet, mener professoren.

Mens ordbildene tidlig i karrieren var direkte, er symbolbruken etter hvert blitt mer kunstnerisk raffinert.

Senõr – godseier eller Gud?

Aasgaard har studert en rekke av tekstene Bob Dylan har skrevet. Blant annet låten «Senõr – Tales of Yankee Power» fra LP-en «Street Legal» har klare referanser til religion og er en svært interessant sang, mener han.

Den kom ut i 1978, året før det nesten forkynnende «Slow Train Coming» -albumet.

Med senõr har Dylan kanskje ment en spansk godseier, eldre mann eller lignende.

– Men senõr kan også bety mester eller herre, og på spansk brukes ordet i overført betydning om Herren, altså om Gud eller Jesus, forklarer Aasgaard.

Sangteksten kan tolkes som en fortelling fra en reise, kanskje med tog, der jeg-personen er sammen med en person han tiltaler som senõr. Jeg-personen spør ham om hvor de er på vei, hvor lang tid reisen tar og hva som møter dem der de ender.

Han undrer på om det vil være noen ro eller redning å finne der, eller om ferden vil ende med katastrofe.

«Señor, señor
Can you tell me where we're headin'?
Lincoln County Road or Armageddon?
Seems like I been down this way before
Is there any truth in that, señor? »

Her kan du se og høre låten fremført av Bob Dylan på Youtube.

Skriver fra underbevisstheten

– I teksten er det som om fortelleren slumrer midt mellom våken tilstand og drøm, sier Aasgaard. Og det er tydelig at han menneskelig sett er på vei inn i en krise, det det handler om enten å gå seg fast i livet eller å finne et nytt og sikrere livsgrunnlag.

Man kan legge både politiske, mellommenneskelige og religiøse tolkninger inn i dette, mener Aasgaard.

– Dylan er en veldig intuitiv forfatter, og han skriver ofte fra underbevisstheten. Det har han selv uttalt i et par av de sjeldne intervjuene han har gitt, sier professoren.

Snart kommer Aasgaard med en ny bok om legenden, sammen med en rekke andre Dylan-interesserte akademikere.

Scarlet town

Også i den langt nyere sangen «Scarlet Town» fra 2012, finner Aasgaard flere bibelske bilder.

Scarlet i tittelen kan vise både til blodets farge og kongelig farge, og sangen beskriver en by der det er lidelse og kamp mellom mennesker nedenfor haugen, som kan referere til Golgata der Jesus ble korsfestet, mener han.

Han mener byen både kan være et bilde på en by i USA som et land der maktmisbruk og menneskelig lidelse får fritt spillerom. Som religiøs og eksistensiell metafor kan den også tolkes som hvordan livet ofte arter seg for menneskene i verden og i tilværelsen generelt.

En sjenert svamp

Bob Dylan er som en svamp, han klarer å integrere veldig mye stoff fra ulike kilder i tekstene. Med sine rike metaforer byr han på en mengde referanser til litteratur og historie, mener Aasgaard.

Dette kan åpne mange forskjellige rom hos folk, og hos svært ulike mennesker, mener han.

– Men på konserter kan han virke ganske utilpass, mange vil si arrogant. Han er ikke den som koseprater mest mellom låtene?

Aasgaard mener dette ikke skyldes hovenhet, men skyhet og et bevisst ønske om å holde fokus på sangene.

– Han er ikke arrogant, han er bare en veldig sensitiv og privat person. Tekstene og konsertene har store omkostninger for ham. Og Dylan ønsker å skjerme seg selv, kanskje nettopp fordi han gir så mye av sitt eget både på det bevisste og ubevisste planet.

Dylan vil advare

Dag Yngve Fjeld tok Aasgaards særemne om Bob Dylan. (Foto: Kolonihagen, C. F. Wesenberg)
Dag Yngve Fjeld tok Aasgaards særemne om Bob Dylan. (Foto: Kolonihagen, C. F. Wesenberg)

Dag Yngve Fjeld fra Drammen har tatt eksamen i Aasgaards særemne om Bob Dylan, og synes studiet var givende.

– Han har alltid vært opphengt i de store midtøsten-fortellingene. Men jeg visste ikke hvor mye han henter derfra, og hvor dypt han har gått. Det er også lett å glemme at hans radikale politiske periode kun varte i 1,5 år, sier Fjeld.

Han mener Dylan er dystopisk, med et skeptisk og mørkt syn på samtiden og fremtiden.

– Han er på mange måter en apokalyptiker. Ser seg selv som en person som skal tale tiden i mot, og advare mot et samfunn i oppløsning, på galt spor.

Selv bruker han Dylan som inspirasjon i jobben sin som bedriftseier, etter at han oppdaget at Steve Jobs i Apple hadde Dylan som sitt forbilde.

– Jobs satte pris på at Dylan alltid var i bevegelse, ofte risikerte alt, og svarte bare for seg selv, sier Fjeld, som mener mange forretningsdrivende bør inspireres av dette.

Dylan vil aldri forklare tekstene sine

Boken om Dylan og religion kommer på Cappelen Damm akademisk, der Aasgaard har gått sammen med flere andre akademikere som er interessert i artisten enten litterært, musikalsk eller religiøst.

Professorens bidrag blir et kapittel om nettopp Dylans bruk av det religiøse universet i Bibelen i sangtekstene.

Når han ikke fordyper seg i teksttolkninger av populærmusikalske tekster, forsker professoren i gamle religiøse tekster. Han er også utdannet teolog og bibelforsker og oversatte deler av den nyeste versjonen av Det nye testamentet til norsk.

– Får ikke din tolkning av Dylan slagside, siden du har forsket på bibelske tekster?

– Jo, og det er til en viss grad ikke til å unngå. Men samtidig har jeg da også spesielle forutsetninger for å vurdere tekstene hans. Og Dylan legger mye vekt på at lytterne selv skal kunne tolke tekstene, på ulike måter. Selv avviser Dylan for det meste å forklare tekstene sine.

– Det ofte mangetydige er noe av det fine med Dylans tekster, sier han og smiler.

Kilde:

R. W. Kvalvaag og G. Winje: Heaven’s Door: New Perspectives on Bob Dylan and Religion. Cappelen Damm Academic 2019.

Aasgaards kapittel: «‘Señor (Tales of Yankee Power)’ as a Window to Bob Dylan’s Existential and Religious World».