Denne statuen som forestiller Leonardo da Vinci står i Milano i Italia. (Foto: Hunter Bliss Images, Shutterstock, NTB scanpix)
Denne statuen som forestiller Leonardo da Vinci står i Milano i Italia. (Foto: Hunter Bliss Images, Shutterstock, NTB scanpix)

500 år etter sin død dyrkes multikunstneren Leonardo da Vinci over hele verden

Leonardo da Vinci var en mytisk person i europeisk renessanse, beundret og aktet i Firenze og kongelige kretser, men døde i utlendighet i Loire i Frankrike i 1519.

Publisert

I slottet i Amboise henger et gedigent maleri som angivelig viser dødsøyeblikket, der Frankrikes kong François I legger armen beskyttende rundt skuldrene til den 40 år eldre og grånende maleren og oppfinneren, universalgeniet fra småbyen Vinci i Nord-Italia.

Situasjonen er en tilsnikelse, har ettertiden vist. Kongen var på sitt slott utenfor Paris og ikke i Amboise. Men det ga prestisje å huse den 67 år gamle Leonardo, samtidens desidert mest ettertraktede kulturpersonlighet, og kongen var kjent som en kunstelsker.

Leonardo ble en brikke i stridighetene mellom bystatene Firenze og Milano, og kongen av Frankrike blandet seg stadig inn i maktforholdene i det nordlige Italia. I 1515 ble Leonardo utnevnt til førstearkitekt og ingeniør for François I, blant annet skulle han sørge for vannforsyningene med visjonære løsninger, og trasket etter noen år av gårde til slottet i Amboise i Loiredalen.

Det begynte i det små

Leonardos vei til berømmelse startet i Vinci, en småby med noen tusen innbyggere ikke langt fra Firenze. I dag henger det en kopi av Mona Lisa hos slakteren Francesco, og baren på torget heter naturlig nok «Leonardo».

I anledning 500-årsmarkeringen av dødsdagen 2. mai er Leonardos tidligst daterte tegning utlånt fra Uffizi-galleriet i Firenze. Tegningen viser et landskap langs elven Arno, som fredfullt slynger seg blant vinranker og oliventrær. Kunstverket er vanligvis låst ned etter alle kunstens regler, men blir fram til oktober å skue i det lille Leonardo-museet i Vinci.

Leonardo ble født i et lite steinhus som uekte sønn av notaren Ser Piero og hushjelpen Caterina. De første årene var det bestefaren Antonio som tok hånd om ham, før han dro til faren som arbeidet under den mektige Medici-klanen i Firenze.

Til Milano

Dette oppholdet staket ut hans retning i livet. Han fikk plass hos en av renessansens viktigste utøvere, Andrea del Verrochino. Utfordringene tok Leonardo til Milano, Italias viktigste by på den tiden. Her ble den sagnomsuste fresken Nattverden malt på den ene veggen i spisesalen i klosteret Santa Maria delle Grazie i 1495.

Leonardo interesserte seg i alle sider av samfunnslivet, og hans hjerne var som en umettelig svamp. Han sugde til seg kunnskap og foreslo radikale nyvinninger på slagmarken, han forsøkte å kopiere fuglenes flukt på himmelen, han studerte menneskekroppens indre, og han foreskrev avanserte kanalløsninger.

Leonardo var skulptør, arkitekt, ingeniør, oppfinner og maler, for å nevne noen av hans nedslagsfelt. Han gikk i tjeneste hos paver, konger og hertuger. Men han var en utålmodig sjel, og mye av det han startet, ble aldri gjennomført og satt ut i livet. Det gjaldt også mange av malerioppdragene.

Mona Lisa

64 år gammel lan han ut på den lange veien til Loire sammen med elevene Francesco Melzi og Salai, samt tjeneren Batista de Vilanis. I reiseveskene hadde Leonardo foreløpige versjoner av maleriene Johannes Døperen, Madonna og barnet med St. Anne og Mona Lisa, det siste påbegynt i 1503.

I Amboise ga den unge, franske kongen ham bruksretten til slottet Clos Luce, ikke langt fra hovedslottet i Amboise. Det var i Clos Luce renessansemennesket Leonardo utåndet i 1519, i et vakkert rom med tunge fløyelsgardiner og en rikt utsmykket seng.

I 2018 ble slottet i Amboise besøkt av 400 000 mennesker, i år blir det vesentlig flere.