Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I en moderne versjon av gåten "Kråka og krukka" må barn bli hele åtte år gamle før de blir bedre enn fuglen på å løse gåten. (Foto: (Bilde: Wikimedia Creative Commons))
I fabelen ”Kråka og krukka” finner en tørst kråke en krukke som er halvfull av vann, og krukka er akkurat så stor at kråka ikke når ned til den leskende drikken. Hva skal den gjøre?
Ifølge Æsop forstod kråka, etter å ha forsøkt forskjellige løsninger, at å slippe småstein ned i krukka gjør at vannstanden stiger. Dermed fikk kråka seg en sup, etter å ha fylt opp med så mye stein at vannet nådde kanten.
Også virkelighetens kråker klarer å løse denne gåten, selv om testen da handler om å få tak i en godbit som flyter på overflaten av vannet. Krukka er fortsatt for dyp til at kråka rekker ned.
Men hva så med barna våre? Er de smartere enn fugler?
Ja, men bare etter en viss tid, viser ny forskning.
Frem til de er omtrent åtte år gamle, bruker barna like mange forsøk som voksne kråker på å lære seg trikset.
Klistremerke på femte forsøk
Forskerne ville undersøke hvordan barn lærer mekaniske oppgaver, altså hvordan man gjør noe. Men de ville også undersøke om barn forstår årsaker, konsekvenser og logikk når de lærer å løse en oppgave.
Barn i alderen fire til ti år ble derfor rekruttert til å gjennomføre en variant av denne problemløsingen, lik det både kråker og nøtteskriker har vært med på tidligere.
Forskjellen lå hovedsakelig i belønningen. Fuglene fikk godbiter, mens barna fikk klistremerker.
Det grunnleggende forsøket i testen består av et rør med en liten duppeditt i vannnet. Røret er for smalt til at barnet – eller fuglen – kan få tak i duppeditten. Testdeltageren får utdelt klinkekuler og korker, og så begynner prøvingen og feilingen.
Å slippe klinkekuler i vannet får vannet til å stige når kula synker, mens korken blir flytende oppå vannet, og duppeditten kommer ikke nærmere.
Og frem til de er åtte år gamle, brukte barna i studien fem forsøk på å finne ut at klinkekulene var nøkkelen, og dermed bringe duppeditten innen rekkevidde – som så kunne byttes inn i klistermerker.
Forståelsen av hvorfor taktikken fungerte, var også ganske fraværende hos de yngste deltagerne. ”Aner ikke”, var svaret forskerne fikk da de ba fireåringene forklare hva som gjorde at de fikk tak i den etterlengtede belønningen.
Barn takler ulogisk test, mens fuglene sviktet
Men barna er smartere enn ei kråke på et punkt.
Én stor forskjell lå i måten barna oppfattet en ulogisk sammenheng. I det såkalte U-tubeforsøket reagerer duppeditten nemlig tilsynelatende ulogisk når klinkekulene slippes i vannet, men der klarte barna likevel å fatte mekanismene bak effektene de så, og handle deretter.
Annonse
Det var det ingen av kråkene eller nøtteskrikene som klarte.
I U-tubeforsøket stikker tre rør ut av underlaget, to uten duppeditt, men med plass til å slippe klinkekuler nedi. Det siste, midterste røret har duppeditten, men er for smalt til at klinkekulene får plass.
Det smale røret er koblet i en U til et ene av de to rørene, mens det andre brede røret står alene. Dermed vil duppeditten flyte oppover om man slipper klinkekuler i det sammenkoblede røret, men ikke i det frittstående:
(Foto: (Illustrasjon: Cheke et al./PLoS One))
Sett fra testdeltagerens perspektiv er dette imidlertid helt ulogisk. Det å slippe klinkekuler i ett rør bør ikke få duppeditten i et annet rør til å løfte seg, og om så er, bør det samme i hvert fall gjelde for begge rørene, og ikke bare det ene.
Fuglene fattet aldri poenget, men ungene klarte etter hvert å godta at spillereglene var slik, og endte med klistermerker i hånda.
Fordomsfri læring
Ifølge forskerne er det et bevis på at barn bruker andre læringsmekanismer enn fugler:
– Det er barnas jobb å lære om verden, og de kan ikke gjøre den jobben om de har forutinntatte ideer om hva som er mulig og umulig, sier Lucy Cheke, førsteforfatter av studien som nå publiseres i tidsskriftet PLoS One, i en pressemelding.
– For et barn er det ganske enkelt slik at om det virker, så virker det.
