Terje Wahl passer på at interessene til norske romforskeres blir ivaretatt i de europeiske romprogrammene.

Som avdelingsdirektør på Norsk Romsenter holder han også styr på satellittene som svever rundt jorda – i alle fall de som Norge er med på å eie.

Satellittene overvåker vær, miljø og klima. De holder øye med isen, magnetfeltet og vindene. Andre satellitter er for navigasjon, mens andre igjen brukes til forskning. De er bygd for å undersøke om det er mulig å måle fuktigheten i bakken eller hvor salt havet er, eller de skal utforske Mars og sola.

– Vi er også involvert i romteleskoper som skal se utover verdensrommet og fartøyer som skal kunne lande på andre kloder, forteller Wahl.

Som student var han ikke opptatt av verdensrommet og valgte heller matematikken. Men i første jobb på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), kom satellittene inn i livet hans.

– Jeg var en veldig teoretisk person som ble jordnær og anvendt på FFI. Der jobbet jeg med satellittovervåking i 20 år.

Jobben på Romsenteret har han hatt i ti år, og selv om forskningen ikke skjer der, må han holde seg oppdatert på nye studier av rommet og jordobservasjon.

Og det er om jorda han blogger på forskning.no. Etter ukentlige innlegg gjennom seks år har han blitt den mest leste bloggeren, og den mest kommenterte – med 50 til 100 kommentarer i uka.

– Jeg har alltid likt å skrive, så for meg er blogg et passende format. I løpet av et par timer får jeg tømt hodet. Jeg blogger på inspirasjon. Det er en rask måte å omsette det jeg har lyst til å skrive om, i kontrast til å skrive papers og artikler i de lange akademiske prosessene.

– Det er et privilegium å få være sin egen redaktør og få drive med folkeopplysning.

Hva er den beste fagboka du har lest?

– Jeg måtte faktisk gruble på om det var noen fagbok som virkelig hadde gjort inntrykk på meg. Jeg var nemlig veldig flink til å gå på forelesninger da jeg studerte på Blindern, og lærebøkene var stort sett bare et sted hvor jeg fant oppgavene jeg skulle løse. 

– Så begynte jeg på FFI, og vips var jeg inne på temaer der lærebøkene ikke var skrevet enda. I yrkeslivet har jeg lest langt flere forskningsartikler og rapporter enn fagbøker. 

Men anbefalingene ble allikevel mange:

– Fra studietida er læreboka i generell relativitetsteori min absolutte favoritt. Det er den monumentale Gravitation fra 1973, av Charles W. Misner, Kip S.Thorne og John Archibald Wheeler på 1278 sider. Men tankekorset er at fortsatt når jeg åpner den boka, så finner jeg massevis av ting der som jeg aldri har lest – 35 år etter at jeg tok kurset. Den boka representerer selve studietida for meg.

– Da jeg dro hjem etter å ha regnet ut universets alder på den skriftlige eksamen i generell relativitetsteori, følte jeg at jeg hadde forstått Universet. Men på veien hjem gikk det opp for meg at det egentlig var et ganske kjedelig univers jeg hadde regnet på - all massen var jo smurt jevnt utover … 

– Den viktigste fagboka etter at jeg begynte å jobbe på FFI, var nok Charles Elachi sin Introduction to the Physics and Techniques of Remote Sensing fra 1987. Den ble nesten slitt ut av meg og noen av studentene mine, og jeg aner ikke hvor den ble av. Elachi er forresten i dag direktør for NASAs Jet Propulsion Laboratory - de som sender romsonder til Mars, Pluto og den slags steder. 

– Da jeg selv skulle holde hovedfagskurs i satellittfjernmåling – som jeg gjorde i ti år – så valgte jeg å skrive et eget kompendium på norsk, for at studentene skulle lære seg en norsk fagterminologi. Jeg er slett ikke overbevist om at alle mastergradskurs bør foreleses på engelsk.    

Hvilken bok vil du anbefale for en som har lyst til å sette seg inn i faget ditt?

– Jeg vil tro at Elachis oppdaterte bok fra 2006 om satellittfjernmåling er knallbra, men jeg har ikke kjøpt den selv enda … man har jo Wikipedia!

– Når det gjelder klima og den slags, vil jeg anbefale Technical Summary på 115 sider fra IPCC5 Physical Science Basis. 

Terje Wahl liker å lese om mye annet enn matte og fysikk også, så han har mer å anbefale.

– European Intellectual History Since 1789 av Ronald N. Stromberg. Jeg vet ikke hva professorene i idehistorie mener om denne, men jeg syns at den var og er helt super. 

– The Media Lab – Inventing the Future at M.I.T. av Stewart Brand, fra 1988. Dette er den boken som fikk meg til å skjønne at forskerne også må jobbe ut mot media og kunder. Det første kapitlet heter Demo or Die. Demoer ble en særdeles viktig ting ved satellittvirksomheten ved FFI. Man bør alltid ha noe fancy som man kan vise fram dersom sjefen din ramler innom med noen VIPer.

– Future Rock av David Downing, utgitt i 1976. Verdens beste bok om sammenhengen mellom rock, romfart og science fiction. 

Hvilken fagbok vil du ikke anbefale?

– En bok som irriterte meg voldsomt da jeg leste den, er Six Degrees – Our Future on a Hotter Planet fra 2007 av M. Lynas. Jeg syntes den var altfor ensidig.

– Men i ettertid var nettopp det kanskje en av årsakene til at jeg begynte å se på klimaforskningen med et litt kritisk blikk – og endte opp som den mest leste bloggeren på forskning.no – anklaget for å være alarmist! Så det kan komme mye godt ut av dårlige bøker.  

Hva er ditt favorittnettsted for faglig inspirasjon?

– Wikipedia er suveren når det er en eller annen detalj jeg lurer på. For å snuble over nye interessante ting, så pleier jeg å lese SpaceDaily.