Neandertalerne holdt ut lenge

Neandertalerne holdt stand i Europa i flere tusen år lenger enn tidligere antatt.

Publisert
"Denne skallen funnet utenfor Roma ble i 1938 - feilaktig - tolket som restene av rituell kannibalisme, og satte igang spekulasjoner om neandertalernes åndsliv. Diskusjonen går fremdeles. Foto: Erik Tunstad"
"Denne skallen funnet utenfor Roma ble i 1938 - feilaktig - tolket som restene av rituell kannibalisme, og satte igang spekulasjoner om neandertalernes åndsliv. Diskusjonen går fremdeles. Foto: Erik Tunstad"

Utgravninger i deres siste forskansning, Gorham’s cave ved Gibraltar helt syd i Spania, tyder på at det kan ha levd neandertalere der så sent som for 24 000 år siden, melder Nature. Tidligere har man trodd at neandertalerne forsvant for litt i overkant av 30 000 år siden, selv om noen har spekulert på om de klarte seg så lenge som til for 28 000 år siden.

Det ble funnet steinredskaper i Gorham’s cave allerede for 50 år siden, nyere utgravninger har gitt flere spor å gå etter, blant annet gamle ildsteder. Bedre dateringsmetoder får forskerne altså til å konkludere at neandertalerne holdt ut i hula i flere tusen år lenger enn vi trodde.

Følgelig delte neandertalerne (Homo neandertalensis) og moderne mennesker (Homo sapiens) Europa mellom seg enda lenger enn tidligere antatt.

Ulike scenarier

Det finnes flere alternative scenarier som forsøker å forklare hvorfor det moderne mennesket til slutt utryddet sine konkurrenter. Frontlinjene i denne diskusjonen skifter stadig vekk. Holder vi oss til en av de mer populære fremstillingene, kan neandertalernes historie beskrives omtrent som følger:

Neandertalerne utviklet seg her i Europa fra Homo heidelbergensis for noe i underkant av 300 000 år siden.

Homo heidelbergensis hadde i sin tur utviklet seg fra Homo ergaster, i Afrika. Homo ergaster ga også opphav til Homo erectus, mennesketypen som var utbredt over hele kloden i hundetusenvis av år før vår slektslinje tok over.

På samme tid som neandertalerne levde i Europa, levde tilsvarende mennesketyper som neandertalerne i Afrika. Disse utviklet seg også fra Homo ergaster, via Homo heidelbergensis - men antagelig da fra H. heidelbergensis som hadde forblitt i Afrika. Noen kaller disse nye menneskeartene Homo ?. Eller Homo ?, andre nøyer seg med å kalle dem “arkaiske homo”.

Denne delen av slekta utviklet seg videre til det vi nå kaller Homo sapiens, moderne mennesker, oss selv.

Ifølge denne versjonen av vår forhistorie, foregikk altså utviklingen av neandertalerne og oss selv parallelt med og uavhengig av Homo erectus, som de to artene til sist fortrengte.

Genetiske forskjeller

Hva som skjedde, og hvordan tidlig H. sapiens egentlig skilte seg fra H. neandertalensis, diskuteres heftig.

Homo sapiens inntok i hvert fall etterhvert Europa, antagelig i flere bølger som startet kanskje så lenge siden som for 100 000 år siden. Etter titusener av år fortrengte de til slutt urinnvånerne, neandertalerne.

Idag, etter de siste tiårs genteknologiske fremskritt, mener de fleste forskere at de var klare genetiske forskjeller mellom neandertalerne og det moderne menneske. Disse forskjellene var tydelige nok til å skille de to som ekte arter, mener de.

Men hva disse genetiske forskjellene medførte på det ytre og indre plan, kan diskuteres.

Skjellettene viser Homo neandertalensis som et menneske tilpasset kulde og istid: Den kompakte, kraftige kroppen ville avgi mindre varme enn en langstrakt, tynn en. Den lange nesen sees som et redskap for å varme opp luft før den kom inn i lungene. Osv.

Neandertalerne var antagelig fysisk sterkere enn de moderne menneskene. Og de hadde like stor, om ikke større hjerne.

Så hvorfor fortrengte Homo sapiens Homo neandertalensis?

Kultur på vektskåla

Det finnes ingen ende på spekulasjonene, men veldig mange av disse dreier seg på ett eller annet vis rundt begrepet kultur.

Kan den delen av arten Homo heidelbergensis (som noen vil kalle Homo ?) ha fått en heldig mutasjon som gjorde dem i stand til symbolsk tenkning?

Var dette i så fall en mutasjon og en evne neandertalerne ikke hadde? (Se foregående artikkel, der forskere mener de har funnet de første tegn på symbolsk tenkning i 200 000 år gamle malingsrester som kanskje kan spores til Homo heidelbergensis fra Zambia.)

Utviklingen av evnen til symbolsk tenking - evnen til å la en gjenstand representere en annen - var et kjempeskritt i menneskets utvikling, og forbindes ofte med utviklingen av språk, som jo i sin natur er symbolsk.

Språk

Hvis Homo sapiens, eller noen Homo sapiens hadde språk, og neandertalerne ikke hadde det, kan vi forestille oss at dette kan ha vært tungen på vektskåla.

Steven Mithen spekulerer i disse baner i sin bok The Singing Neanderthals, der han argumenterer for at neandertalerne kommuniserte noe han kaller Hmmmm - et holistisk språk bestående av fraser som ikke var delt opp i ord, men som betydde noe i sin helhet (ala våre dagers “Abrakadabra - som betyr noe slikt som “Jeg tryller”), samt onomatopoetika, nynning, tegnspråk osv.

Språket fungerte utmerket i tusenvis av år, men dets begrensning viser seg i hvor lite det frembrakte av kultur. Det er funnet få rester av kunst etter neandertalerne. Kan dette bety at de ikke hadde evnen til abstrakt tenking på høyt nivå. Og betyr det i tillegg at de ikke kunne snakke som oss?

Steven Mithen tror det, og mange med ham.

Kunst

Det finnes imidlertid andre tolkninger. Mangelen på neandertalerkunst og -kultur er påtagelig, men ikke total. De begravde antagelig (noen av) sine døde, de lagde smykker, som kanskje bare var etterlikninger av det de så de moderne menneskene hadde, og det er funnet tegn på at de malte kroppene sine i sort. Men er dette et tegn på symbolsk tenkning - slik rød og gul farge tolkes som tegn på symbolsk tenkning hos afrikanske Homo heidelbergensis (se foregående artikkel)?

Eller må det tolkes som kamuflasjemaling - altså et redskap, og ikke en symbolsk handling?

Men betyr denne mangelen på kultur at neandertalerne ikke hadde evnen, eller betyr den bare at de ikke hadde behov og inspirasjon til kunst? Og betyr det at de ikke kunne tenke?

Neandertalerne levde isolert i små familiegrupper, spredt over et stort og kaldt Europa. De levde stort sett hele livet med de samme tretti førti slektningene. Kanskje hadde de ikke så mye å si til hverandre?

Kan det være at kunstnertalentet ikke skyldtes en genetisk mutasjon, men snarere reflekterer neandertalernes levesett, i kontrast til det moderne menneskets?

Dette får forskerne fortsette å diskutere.

Vi nøyer oss her med å konstatere at det uansett tok lang tid å fortrenge neandertalerne. De første bølgene av Homo sapiens er garantert ikke de samme som nesten 60 000 år senere etablerte seg permanent i Europa. Her har det vært mye tid for prøving og feiling - og evolusjon.

Men til slutt var altså neandertalernes dager talte - helt sør på kontinentet, ved Gibraltar, kanskje for så lite som 24 000 år siden.