Festival-Norge har blitt framstilt som et økonomisk kaos. Men festivaløkonomien er slett ikke så dårlig. Countryfestivalen i Seljord er en av vinnerne.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Countryfestivalen i Seljord er en av de økonomiske vinnerne i festival-Norge. (Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe, Scanpix)
I 2008 hadde Quart-festivalen opparbeidet seg dundrende underskudd, og endte i konkurs kort tid før festivalen skulle arrangeres.
Det gjorde universitetslektor Stine Rye Bårdsen ved Universitetet i Agder nysgjerrig: Hvor ille står det egentlig til med festivaløkonomien i Norge? Går festivalledelsen stort sett rundt med penger og fakturaer i plastposer?
– For mange av oss er radioprogram og avisbilag om festivaler blitt en del av sommerfølelsen. Like sikre er også medieoppslagene om den traurige økonomiske situasjonen for festivalene, sier Bårdsen. Hun tar en doktorgrad i økonomistyring ved Norges handelshøyskole.
Halvparten med overskudd
Da hun begynte å lete seg fram i Brønnøysundregisterene for å finne ut mer av dette med festivalenes økonomi, ble hun for det første overrasket over at det faktisk var mange festivaler som hadde levert årsregnskap.
Og da hun begynte å se nærmere på 60 festivaler som hadde levert årsregnskap til Brønnøysundregistrene, ble hun enda mer overrasket.
Det stemmer at mange festivaler går med underskudd. Omtrent halvparten. Men det betyr også at halvparten faktisk også går med overskudd.
Og noen går det også svært bra med økonomisk.
Countrymillioner
– Noe som er morsomt er at countryfestivalen på Seljord, som ble etablert på slutten av 1990-tallet, gått med solide overskudd. Festivalen har et overskudd på opp mot 6 millioner kroner på det meste. I følge regnskapene er festivalen organisert som et aksjeselskap og betaler ut utbytte.
Øya-festivalen har også solide resultat fra 2005 til 2012.
Sildajazz i Haugesund har gått jevnt over dårlig økonomisk i alle år. Det hjalp ikke på økonomien at Lill Lindfors var der i 1999. (Foto: Hugo Bergsaker, VG)
– Øya har hatt overskudd på over en million i året alle disse årene, forteller Bårdsen.
Hove-festivalen, som startet i 2007 er også en festival med solid økonomi etter hvert. Den gikk konkurs i 2008, men etter at den startet opp igjen, har den gått i pluss hvert år fra 2010.
Sure sildatall
Samtidig går mange festivaler dårlig. Likevel er det så å si ingen som har forsvunnet i den perioden forskeren har studert dem.
For eksempel har både Sildajazz i Haugesund og Punkt i Kristiansand hatt negative resultat de fleste årene fra 2005 til 2012.
Annonse
Moldejazz, derimot, begynner å bevege seg mer i positiv retning, etter at den også slet rundt 2010.
– De fleste av de som gikk konkurs, dukket opp igjen året etter. Det tyder på at festivalene anses som viktige for stedet de arrangeres på. Det er stort sett alltid noen som er villige til å redde dem, sier Stine Rye Bårdsen.
Hun sier at det også er viktig å være klar over at flere festivaler mottar betydelig offentlig støtte i form av å være knutepunktfestivaler. Regnskapstallene sier heller ingenting om verdien av festivaler som sådan.
– Og for de fleste festivaler er heller ikke hovedhensikten å gå med store overskudd, men å drive bra og nå et bredt publikum.
Store forskjeller
Det er interessant hvor stor variasjon det er mellom festivalene, synes hun.
Mange ligger i området rundt nullresultat, med litt i pluss eller litt i minus. Men det er også de som går med relativt store overskudd, eller dundrende underskudd.
Den årlige omsetningen blant de 60 festivalene i regnskapsårene 2005 til 2010, varierer fra i underkant av en halv million til i overkant av 44 millioner.
Stine Rye Bårdsen har studert festivalenes økonomi. (Foto: UiA)
Gjennomsnittsfestivalen går litt i pluss og har en omsetning på i underkant av 10 millioner kroner. Rundt 70 prosent av inntektene er egeninntekter, altså ikke offentlig støtte, forteller Bårdsen.
Olavsfest på skinner
Forskeren trekker fram Olavsfestdagene i Trondheim som en interessant case. Festivalen hadde et gigantunderskudd i 2008, etter mange år med dårlig økonomi. I årene etter 2008 har den bare hatt overskudd.
Annonse
Per Ståle Knardal ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har forsket på festivalens økonomi.
– Olavsfestdagene er en suksesshistorie. Etter krisen i 2008 påpekte kommunerevisjonen at budsjettstyringen var kritikkverdig. Det ble utformet et tilpasset budsjettstyringsverktøy, og festivalen brukte mye tid på økonomistyring. Dette ble ikke sett på som en tvangstrøye, men noe som ga stabilitet i en uforutsigbar hverdag, sier han.
Når arrangørene begynner planleggingen av neste års festival, vet de ofte ikke hvilke artister som skal fylle festivalen. Det gir andre typer utfordringer i økonomistyringen enn det for eksempel vareproduserende bedrifter vil ha, mener Knardal.
