Økologer overser byen

Økologer studerer helst villmark og uberørte områder, mens urbane miljøer og landbruksområder ignoreres.

Publisert
(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Det kommer frem i en undersøkelse fra Cornell University i USA.

Laura Martin, en doktorgradsstudent i økologi, har sett på hvilke typer områder som studeres når økologer gjør feltundersøkelser.

Resultatet viser at kun én av seks studier har sett på urbane områder.

Det er en grov underrepresentasjon i forhold til den geografiske utbredningen av nettopp slike områder.

Én av seks er urbane studier

Martin har laget en oversikt over samtlige økologistudier publisert i de ti største økologiske tidsskriftene i verden de siste fem årene.

Arbeidet, som ble presentert på The Ecological Society of America sitt årlige møte i august, har kategorisert totalt 2 573 forskjellige studier av landområder etter hva slags type område studien er utført i.

Og tallenes tale er klar:

13 prosent av studiene er fra matproduksjonsområder, tre prosent fra urbane områder og kun én prosent fra forstedene.

Det utgjør altså totalt 17 prosent – selv om områder som direkte eller indirekte er under menneskelig påvirkning utgjør over tre fjerdedeler av den isfrie landjorda.

64 prosent av studiene ble utført i det som ble klassifisert som beskyttede områder, mens de resterende 20 prosentene ikke kunne defineres tydelig. Ingen av studiene i denne siste kategorien nevnte imidlertid menneskelig påvirkning.

Alt er verdt å studere

(Foto: privat)
(Foto: privat)

- Jeg ville gjøre dette arbeidet for å konfrontere den politikken som ligger innebygget i økologien. Hvordan forskere handler påvirker bevaringspolitikken, sier Martin til forskning.no.

Studien viste også at det er en sterk tendens til å favorisere tempererte soner, som skogene i Nord-Amerika og Europa. De dårligst kartlagte områdene i forhold til utbredelse var ørkenområder.

- Men om vi ser på alle typer liv, mikrober, planter, små og store dyr, ser vi at ørkenen absolutt er verdt å studere. Det er like viktig å studere områder med få arter som områder med mange, mener Martin.

Økonomiske forskjeller bak skjevhetene

Geir Hestmark er professor i økologi ved Universitetet i Oslo. Han mener det er en naturlig forklaring på overrepresentasjonen av tempererte soner:

- Dette handler om den økonomiske verdenshistorien. Både instituttene og økonomien til å støtte forskning finnes i stor grad i tempererte strøk, som Nord-Amerika og Europa.

- De fleste økoforskere drar ikke lenger enn en dagsreise fra kontoret når de skal på feltarbeid. Ikke fordi de ikke har lyst, men oftere fordi de ikke har råd. Og man har jo også en forpliktelse til å forske på eget lands natur.

Ørken, regnskog og andre understuderte områder ligger som regel i områder som både er vanskelig tilgjengelige, og i fattige og tildels politisk ustabile land, som for eksempel Kongo.

Professor Geir Hestmark ved UiO.
Professor Geir Hestmark ved UiO.

- Ut ifra undersøkelsen kan man kanskje få inntrykk at denne skjevfordelingen er et bevisst valg fra forskernes side. Det er feil, det handler nok heller om forskjellen på rik og fattig, tror Hestmark.

- Mener du økologien burde begynne å se mer på urbane områder?

-Nei, egentlig ikke. I det store bildet er mennesket bare én av mange millioner arter, og økologien er opptatt av å forstå hele naturen.

- Jeg var vel egentlig mer overrasket over at det faktisk var såpass mange studier som det var på menneskepåvirkede områder i det som regnes som grunnforskningstidsskrifter.

Godt miljø i Norge

Hestmark forteller at situasjonen nok er noe annerledes i Norge enn i mange andre land når det gjelder hvor mye vi har studert områder som er påvirket av mennesker.

- Norge er spesielt i det at vi har en veldig stor instituttsektor for miljøforskning og -forvaltning, som på mange måter har institusjonalisert miljøbevegelsen.

- Mange av de som var aktive i den folkelige miljøbevegelsen på 1960-tallet jobber i dag på instituttene, forteller han.

Hestmark nevner blant annet Klima- og forurensningsdirektoratet, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for vannforskning og Direktoratet for naturforvaltning som eksempler på steder der studiet av menneskets påvirkning av naturen er en stor del av hverdagen.

- Dette er jo i og for seg bra for miljøbevegelsen, det har allminneliggjort miljøproblemene fra noe som var litt sært og luksusaktig tidligere.

- Men på samme tid har det blitt vanskeligere for miljøbevegelsen å protestere og motivere, når staten gjør en såpass stor og god jobb, mener han.

En oppvekker

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

For Laura Martin handler denne studien om å ta inn over seg konsekvensene våre handlinger har for miljøet.

Hun peker på den enorme bruken av insektmiddel og plantegift i amerikanske hager som et eksempel, og forteller at konsekvensen av denne bruken ikke kan forstås uten at vi får et bedre bilde av økologien i våre egne bakhager.

- Vi deler tross alt disse områdene med svært mange organismer, og vårt bruk av landområder er viktig for å forstå økologiske og evolusjonsmessige prosesser i naturen. Om vi ikke ser på urbane områder mister vi den forståelsen.

For Martin er det bare to alternativer for økologers arbeid videre:

- Enten må vi se på alle verdens urbane områder som ”falne” og ”unaturlige” - og dermed mindre verdifulle eller representative enn den sanne økologiske villmarken - eller så må vi omfavne vår rolle som en del av et samfunn av organismer.

- Jeg håper denne studien kan være en oppvekker for feltet, avslutter hun.

Les mer:

Nature News: Ecologists shun the urban jungle