Joda, det er kanskje blitt slik at forelskelsen, kjærligheten og de store følelsene drukner i hjerter, roser, sjokolade, sexy undertøy og heliumballonger.

Sentimentalt, sier du? Nei, hør nå her:

Dampende het tradisjon

Historien om valentinsdag er riktignok dekket med et mørkerosa slør av mystikk, men teoriene om skikkens historie står virkelig i hjertets tegn, og damper av feromoner og hete kjærlighetssafter.

Tenk deg at vi dediserte feiringen av valentinsdag til svelgingen av Viagra.

Sånn, nå er du kanskje litt nærmere den originale ideen bak den tradisjonelle romerske feiringen som er grunnlaget for vår moderne romantiske St. Valentins dag. Det var snakk om en tid for elskov og promiskuitet.

Et lite fruktbarhetsklask

Den 14. februar æret romerne Juno, som var dronningen over de romerske gudene. Hun representerte kvinner og ekteskap. I det antikke Roma var dette den offisielle starten på våren. Dagen etter startet Lupercaliafestivalen, som var en fruktbarhetsfeiring av Faunus, den romerske guden for jordbruk, i tillegg til de romerske grunnleggerne Romulus og Remus.

Festivalens åpningsritual var potent: Romerske prester stilte seg opp foran en hellig hule hvor Romulus og Remus som spedbarn skulle ha blitt ammet av en ulvinne. De ofret en geit, for fruktbarhet, og en hund, for renselse.

Romerske gutter kuttet så geiteskinnet i strimler, dyppet dem i offerblodet og løp ut med det. På veien klasket de til både kvinnene og åkrene med de bloddryppende skinnremsene. Langt fra å være redde, ønsket de romerske kvinnene klaskene velkomne, fordi det ville gjøre dem mer fruktbare det kommende året.

Det store kjærlighetslotteriet

Legendene forteller videre om et stort elskovslotteri. Byens kvinner la navnene sine i en stor urne, og byens ungkarer fikk æren av å trekke en av dem. Legendene vil ha det til at denne årlige koblingen mellom kvinner og menn gjerne førte til at parene forelsket seg og giftet seg, i alle fall, ja, du vet?

Ikke så rart, kanskje, at kristenfolket mislikte noen av de romerske tradisjonene. Etter hvert ble det faktisk vanlig praksis for kirkens menn å ta et oppgjør med hedenske feiringer ved å gi dem nye kristne navn og fylle dem med mer høyverdig kristent innhold.

St. Valentins dag er kanskje nettopp et eksempel på dette. Historien sier at Pave Gelasius i år 498 bestemte at den 14. skulle være St. Valentins dag. Det romerske elskovslotteriet ble dømt ukristelig og forbudt, og dagen skulle stå i presten og martyren Valentins navn.

Giftet folk i skjul

Han skal ha tjent i Roma i det tredje århundre, under keiseren Claudius den Onde, som bestemte seg for at gifte menn var dårlige krigere, og rett og slett la ned et forbud mot å smi noen i Hymens lenker.

Valentin, romantisk som han åpenbart var, blåste i forbudet og giftet unge elskende i all hemmelighet. Ulydigheten hans ble oppdaget, og Valentin ble selvfølgelig fengslet og drept.

Én legende sier at presten selv sendte det første valentinsbrevet - til fengselsvokterens datter som besøkte ham i fangenskap. Brevet skal han ha signert Fra din Valentin.

Et mylder av Valentiner

Problemet er bare at det er flere helgener ved navn Valentin som er assosiert med denne dagen. Faktisk var navnet Valentin så populært i middelalderen at minst 50 kristne martyrer het det.

Forvirringen ble etter hvert så stor at den katolske kirken strøk St. Valentins dag fra sin kalender i 1969.

Arkeologer som fant en romersk katakombe og en antikk kirke dedisert til St. Valentin, er ikke sikre på om det var en Valentin der, eller om det var flere.

Britisk poesi

Men det er ikke alle historikere som knytter valentinsdag like sterkt til Lupercaliafestivalen, og enkelte mener at linken mellom flørting og valentinsdag ikke fantes før den britiske poeten Chaucer etablerte den.

Teorien antyder at det er Geoffrey Chaucer, mest kjent for The Cantebury Tales, som bør stilles til ansvar for å ha funnet opp den moderne valentintradisjonen.

Kanskje ikke så usannsynlig? Middelalderhistorikere sier at den opprinnelige dagen for elskende var 3. mai. I tillegg er det altså minnedag for en eller annen helgen kalt Valentin annenhver uke ett eller annet sted i verden, så det er tvil om at mannen er en vag historisk legende.

Klar ferdig parr!

I middelalderen var det imidlertid en vanlig oppfatning at startskuddet for fuglenes parringssesong gikk 14. februar, og i diktet The Parliament of Fowles skriver Chaucer:

For this was on seynt Valentynes day, Whan every foul cometh ther to chese his make.

Dette skal ha gjort det store utslaget. Da renessansen kom, var St. Valentins dag allerede godt etablert som en romantisk feriedag.

Shakespeare referer til Chaucers dikt i skuespillet A Midsummernights Dream, kaller to av karakterene i sine romantiske komedier for Valentin, og får Ophelia i Hamlet til å synge at hun vil be your Valentine.

Kommersielt rundt 1840

Den første valentinhilsenen vi kjenner til, skal etter sigende ligge hos British Museum, og ble skrevet i 1415. Det er Charles, hertugen av Orleans, som skriver til sin kone mens sitter fanget i Tower of London etter å ha blitt tatt ved fange i slaget ved Agincourt.

På 1800-tallet var de forelskede godt i gang med å sende hverandre pent dekorerte valentinskort. På 1840-tallet kom de første kommersielle kortene - i Europa, altså, ikke borte i statene.

Genial forretningsidé

Esther Howland, en amerikansk dame som bodde i Massachusetts, fikk sitt første valentinskort fra England i 1947. De må ha hatt en virkning, for dama startet sin egen produksjon, og omsatte for rundt 100 000 amerikanske dollar i året i 1850!

Deretter vokste Valentins popularitet eksponentielt i USA. På 1930-tallet hadde dagen karret seg opp på en andreplass når det gjelder anledninger for shopping, bare danka ut av jula.

Det samme gjelder antallet postkort som sendes ut - rundt en milliard hvert år bare i USA, ifølge Greeting Card Association. Over 80 prosent av dem sendes av kvinner. Mennene kjøper blomstrene, konfekteskene og det sexy undertøyet.

1,2 millioner norske kort

Tradisjonen med St. Valentins dag har ikke vart lenge i Norge. De første spede forsøkene kom i butikkhyllene i 1993: Små søte kort, bamser og hjerter dukket opp i begynnelsen av februar.

I 1995 hev posten seg på trenden og lagde en stor reklamekampanje. Dette skulle få nordmenn til å sende søte postkort til 14. februar. Det har virket, og i fjor tok det fullstendig av.

- Vi har ikke nøyaktige tall, men vi regner med at det ble sendt rundt 1,2 millioner valentinskort og -brev i fjor. I desember sendes mellom 70 og 80 millioner julekort, men du må huske på at valentinskortene er konsentrert om én dag, sier Marian Rui Xavier, pressesjef i Posten Norge.

Svindyre roser

- Valentinsdagen er den største dagen i året. Omsetningen firedobles når det gjelder bestillinger på Internett, sier Geir Ove Perlestenbakken, ordreansvarlig i Interflora. Han regner med ny rekord i år.

Det er selvfølgelig bare roser som gjelder, og er du en av dem som vil skjenke din utkårede en butikk på dagen, må du betale dyrt.

- Prisen fordobles enkelte steder i Oslo fordi etterspørselen er så stor. Du kan risikere å bli nødt til å betale mellom 60 og 100 kroner for én langstilket rose, sier Perlestenbakken.

Det er kanskje verdt det? Valentinsdag er her i alle fall for å bli.

Lenker:

Nettutstilling: Victorian Valentine:Cards
catholic-forum.com: Valentine of Rome