Torsdag morgen ble ruinbyen Palmyra erobret av IS. Bildet viser en IS-soldat fra erobringen av den syriske byen Raqqa tidligere i år. (Foto: Reuters/NTB Scanpix)
Torsdag morgen ble ruinbyen Palmyra erobret av IS. Bildet viser en IS-soldat fra erobringen av den syriske byen Raqqa tidligere i år. (Foto: Reuters/NTB Scanpix)

Palmyra kan bli ødelagt av IS

Ved siden av ruinene i Roma, er Palmyra kanskje de flotteste minnene vi har etter Romerriket. Derfor kan de bli ødelagt av IS.

Publisert

I Bergen sitter det nå tre svært bekymrede forskere. I mange år har de drevet det norsk-syriske Palmyra-prosjektet.

Arkeologene og historikerne i dette prosjektet klarte for noen år siden å oppklare mysteriet om hvorfor en av de aller flotteste byene i romertiden, på 200-tallet ble plassert midt ute i en gold ørken.

Nå frykter Jørgen Christian Meyer, Nils Anfinset og Eivind Heldaas Seland at IS-styrkene skal ødelegge Palmyra med bulldosere eller sprengstoff, slik de allerede har gått løs på ruinbyer i Irak.

Aller mest bekymret er likevel forskerne i Bergen for hva som vil skje med nære venner de har fått gjennom mange års forskerarbeid i Palmyra.

Dette bildet er nettopp offentliggjort av IS på organisasjonens nettsider. Bildet viser svart røyk som velter opp fra kamphandlinger mellom IS og syriske regjeringsstyrker ved veien mellom byene Homs og Palmyra. Torsdag morgen tok IS kontroll over Palmyra.  (Foto: (Skjermdump gjort av nyhetsbyrået AP))
Dette bildet er nettopp offentliggjort av IS på organisasjonens nettsider. Bildet viser svart røyk som velter opp fra kamphandlinger mellom IS og syriske regjeringsstyrker ved veien mellom byene Homs og Palmyra. Torsdag morgen tok IS kontroll over Palmyra. (Foto: (Skjermdump gjort av nyhetsbyrået AP))

Psykologisk krigføring

– Dette er psykologisk krigføring, sier professor Jørgen Christian Meyer.

– Om IS vil ødelegge Palmyra, vet vi selvfølgelig ennå ikke. Men vi vet at de er ute etter å markere seg overfor den vestlige verden. De vil ha et samfunn bygget på andre verdier enn våre. Å ødelegge ruiner etter tidligere sivilisasjoner, er deres måte å markere dette på.

Arkeologen ser klare paralleller i fortida til det som nå skjer.

– Da Romerriket ble kristent, ble ødeleggelse av antikke statuer brukt for å markere bruddet med fortida. Det IS nå gjør med fortidsruiner, har mange andre gjort før dem, sier Meyer.

– IS vet nøyaktig hva de holder på med. Dette er ikke en gjeng fanatiske tullinger. Organisasjonen har klare mål og vi må ikke undervurdere dem. Undervurderer man motstanderen sin, så taper man.

Et bilde distribuert av IS, som viser et medlem gå løs på kunstskatter i Nimrod i Irak med slegge. Står kunstskattene i Palmyra nå for tur til å bli ødelagt?  (Foto: (Skjermdump))
Et bilde distribuert av IS, som viser et medlem gå løs på kunstskatter i Nimrod i Irak med slegge. Står kunstskattene i Palmyra nå for tur til å bli ødelagt? (Foto: (Skjermdump))

Profesjonelle syriske arkeologer

Jørgen Christian Meyer er daglig i kontakt med bekjente i Palmyra.

– Syriske arkeologimyndigheter er profesjonelle folk. Jeg vet at de har greid å hente ut verdifulle gjenstander fra museet i Palmyra og at disse er brakt i sikkerhet. Syriske myndigheter har en svært profesjonell organisasjon som leder det arkeologiske arbeidet i landet.

– Men om de har greid å bringe alt ut av museet, vet jeg ikke. Og de kan selvfølgelig ikke få flyttet på ruinbyen.

Frykter for nære venner

Jørgen Christian Meyer har siden 2003 tilbrakt mye tid i Palmyra. Tre ganger i året har han reist dit på arkeologarbeid.

Professor Jørgen Christian Meyer har nå daglig kontakt med bekjente i Palmyra. Han og forskerkolleger i Bergen er svært bekymret over hvordan det går med kunstskattene i byen, men aller mest over hva som skjer med nære venner i byen.  (Foto: UiB)
Professor Jørgen Christian Meyer har nå daglig kontakt med bekjente i Palmyra. Han og forskerkolleger i Bergen er svært bekymret over hvordan det går med kunstskattene i byen, men aller mest over hva som skjer med nære venner i byen. (Foto: UiB)

– Vi har fått så mange nære venner der nede.

– Folk vi kjenner i byen har stått på begge sider i opprøret. Mange i Palmyra er knyttet til president Bashar al-Assad sitt regime. Når IS nå har tatt byen, frykter jeg for livene deres om de ikke er blitt evakuert.

– Jeg tror ikke vi kan forestille oss hva disse menneskene gjennomgår. Dette er virkelig helt fryktelig, sier arkeologiprofessoren ved Universitetet i Bergen (UiB).

Et unikt kulturminne

Førsteamanuensis Nils Anfinset ved UiB har i likhet med Meyer en rekke forskningsopphold bak seg i Palmyra og området rundt byen. De to har sammen med norske og syriske kolleger publisert en rekke artikler fra Palmyra-forskningen i arkeologitidsskrifter.

– Jeg er veldig, veldig bekymret for hvordan det vil gå med Palmyra, etter å ha sett hva IS er i stand til å gjøre med arkeologiske ruiner andre steder, sier Nils Anfinset.

– Alle kulturminner er unike. Palmyra er likevel noe av det mest unike som finnes.

– Den kulturhistoriske dimensjonen er likevel bare en side av det tragiske som nå skjer i Palmyra. Enda viktigere er den menneskelige siden av dette. Vi tenker mye på syriske arkeologkolleger og andre venner vi har fått i byen, sier Anfinset.

Les mer:

På bloggen til Eivind Heldaas Seland, historiker ved UiB, kan du lese en post fra 16. mai om hva som gjør Palmyra så viktig for oss.