Fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane er bare to av flere fylker som skal slås sammen fra og med 2020.

De to trøndelagsfylkene gjør det allerede fra 1. januar 2018 og blir ganske enkelt hetende Trøndelag. Ingen stor kontrovers der.  

Derimot har navnet som de to vestlandsfylkene har vedtatt at de ønsker, Vestlandet, framprovosert sterke følelser og debatt. For er ikke rogalendinger og folk fra Møre og Romsdal også fra Vestlandet?

Og hvis fylkesnavnet blir vedtatt, vil navnet Vestlandet slutte å bety alle de fire fylkene, men bare knyttes til de to i midten?

Navneforsker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger kaller det historieløst og urimelig om Hordaland og Sogn og Fjordane offisielt får fylkesnavnet Vestlandet.

– Dette navnet omfatter et mye større område enn de to fylkene, sier professor Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger.

Han bor selv i Rogaland, et fylke som etter planen skal bestå med navn og grenser slik det er i dag.

Mener Vestlandet kan være i strid med lov

Navneprofessoren får støtte fra Språkrådet. Det er Språkrådet som skal gi råd til myndighetene og til fylker og kommuner som skal slå seg sammen og ta helt nye navn, og til de som er uenige om hva de skal kalle seg. 

Språkrådet har allerede offisielt gitt strykkarakter til navnet Vestlandet på Hordaland og Sogn og Fjordane.

Det er fordi det er et klart problematisk navn på de to fylkene, ifølge seksjonssjef i Språkrådet, Daniel Ims.

– Vi har gitt et klart råd om at navnet Vestlandet ikke kan brukes på det nye sammenslåtte fylket.

Risikoen for at Vestlandet-navnet kan miste betydningen det har i dag, bekymrer rådet.

– Vi kan få en strid mellom Vestlandet 1 og Vestlandet 2, der området vi fra før mener når vi omtaler Vestlandet: der Rogaland og Møre og Romsdal også er med, blir fortrengt av fylket Vestlandet, og det etter hvert blir betydningen av navnet.

– Da er det i strid med Lov om stadnamn, som skal verne stedsnavn som kulturminner, sier Ims til forskning.no.

Lov om navnevern åpner for unntak

Paragraf 3 i Lov om stadnavn gir nemlig vern til nedarvede navn, altså stedsnavn som er overlevert muntlig eller skriftlig fra tidligere generasjoner. De skal vernes mot å byttes ut eller brukes om et annet område, som vi kan lese i loven:

Eit nedervd stadnamn kan berre bytast ut med eit anna namn som har tradisjon som namn på det same namneobjektet.

Ut ifra denne formuleringen kan det rett og slett være galt å bruke navnet Vestlandet om et annet geografisk område enn det opprinnelig har omfattet.

Men – i tillegg sier paragrafen at: Unntak kan gjerast dersom særlege grunnar talar for det.

Og en fylkessammenslåing må sies å være en særlig grunn, mener Språkrådets Daniel Ims – fordi ett eller flere navn er dømt til å vike når man slår sammen to fylker, men mindre man velger et dobbeltnavn.

Men han fastholder likevel:

– Når vi legger navnevern-prinsippet til grunn, bør det likevel være slik at man ikke skal fortrenge flere navn enn nødvendig. Det er unødvendig å bytte ut Vestlandet som navn på landsdelen, sier Ims.

Trumfes av Lov om forandring av rikets inndelingsnavn

Språkrådets oppdrag om å ta vare på språklige kulturminner er gitt til dem av politikerne våre på Stortinget. Men det betyr ikke at myndighetene og Språkrådet kan eller vil prioritere likt. Det er ikke alltid lovene våre drar i samme retning heller. 

Selv om det kan argumenteres for at navnet Vestlandet – i betydningen Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal – er et nedarvet stedsnavn som har krav på vern gjennom Lov om stadnavn, er det likevel ikke sikret dette vernet.

Når fylker skal slås sammen, trumfes Lov om stadnavn nemlig av Lov om forandring av rikets inndelingsnavn som ble vedtatt i 1918, ved overgangen fra amt til fylker. Her ble det fastslått hva bispedømmene og fylkene skulle hete, hvilke områder de skulle dekke.

Det er denne loven Stortinget skal behandle, og må forandre på, for i det hele tatt å kunne vedta de nye regionene, inkludert navnene.

Også Kommuneloven vil være relevant når regioner skal få nye navn.

Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet, der Høyres Jan Tore Sanner er minister, som har ansvaret for reformen som skal gi oss færre fylker og kommuner. 

Departementet skal ta Språkrådets uttalelse i betraktning når de lager sin tilrådning om navnet Vestlandet til Stortinget til våren. Så skal Stortinget vedta navnet på det nye fylket ved lovvedtak.

Men hvor tungt vil rådet fra Språkrådet veie?

Vil ikke si hvor viktig Språkrådets råd blir

Kommunal- og moderniseringsdepartementet med minister Sanner i spissen kan velge å ikke støtte Vestlandet som navn på de to sammenslåtte fylkene. For navnet er omstridt.

Språkrådet mener det er unødvendig å kalle det nye fylket for Vestlandet. I november kom fylkesutvalget i Møre og Romsdal med en uttalelse der navnevalget blir kritisert som respektløst, og der Stortinget ble oppfordret til å finne et annet navn enn Vestlandet, ifølge NRK.

Ifølge Sunnmørsposten ønsket fylkesordfører Jon Aasen fra Arbeiderpartiet en felles protest fra Møre og Romsdal og Rogaland, men fylkesordfører i Rogaland, Solveig Ege Tengesdal fra KrF ville ikke være med på det. Det er altså ulike meninger blant politikerne i de to fylkene om Hordaland og Sogn og Fjordane bør få fylkesnavnet Vestlandet. Noen synes ikke at navnet er viktig.

Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) er blant de som er imot navnet og har bedt Jan Tore Sanner om å stoppe det, ifølge Stavanger Aftenblad. Både Solberg og Jon Aasen ber ministeren om å forholde seg til Språkrådets uttalelse.

Men Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ikke ut med hvor stor vekt de vil legge på Språkrådets fraråding av navnet, bare at rådet vil være en del av den samlede vurderingen.

– Vi kan ikke forskuttere hvilke tilrådninger departementet vil komme med når det gjelder navn på de nye sammenslåtte fylkene. Dette blir lagt fram for Stortinget våren 2018, skriver statssekretær Kristin Holm Jensen i en e-post til forskning.no.

Men ifølge henne ønsker departementet at fylkeskommunene skal bli enige lokalt om navnevalg.

– Det beste er at de lokalt folkevalgte kommer fram til et navn for det nye fylket som er samlende og har god lokal forankring.

Jensen skriver videre: I departementets tilrådning til Stortinget vil vi legge stor vekt på lokale ønsker, og at navnet er mest mulig samlende.

forskning.no har spurt om lokale ønsker i Møre og Romsdal eller Rogaland også vil bli vektlagt, men departementet har ikke svart på dette.

Generelt vil de ikke kommentere interne arbeidsrutiner, ifølge Jensen.

Ifølge VG kan det gå mot flertall for Vestlandet i Stortinget, og KrF-leder Knut Arild Hareide sier at det er et «flott namn på ein ny, sterk region».

Ikke en tom stedsnavnlov

Selv om Språkrådet bare er rådgivende og selv om Lov om Stadnavn ikke må følges når politikerne skal bestemme navn på de nye fylkene, finnes det tilfeller der denne loven ikke er til å rokke.

For eksempel: La oss si at du har en gård som heter Tarm, for det er faktisk noen som har det: 

• Les mer: Gammelt navn er vondt å vende

Men selv om gården din har et lite flatterende navn, kan du ikke bare gå hen å kalle den Silkebekken eller Bitcoinbakken i stedet.

– Lov om stadnavn har en del regler en bare er nødt til å følge. For eksempel kan du ikke bare bytte navn på gården din, og et tettsted kan ikke uten videre kalle seg selv noe helt nytt, sier Daniel Ims.

Men strener du til Klagenemd for stedsnavn med Lov om stadnavn i hånd, for å protestere hvis politikerne vedtar Vestlandet som navn på det nye fylket, har du altså antakelig en dårlig sak, ifølge ham.

Viken eller Vika?

Ifølge Språkrådet, har de blitt bedt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å behandle navnet Viken, som er forslaget til navn på fylkesbuketten Østfold, Akershus og Buskerud, like før jul 2017.

Språkrådet har lenge vært klare på at de mener at navnet må bli Vika med a-endelse, og ikke Viken, hvis i det hele tatt noen av delene.

– Så langt har vi bare uttalt oss til media om navnet og sagt at det er den nedarvede uttalen Vika og ikke Viken, som er den riktigste. Vika har eksistert som navnet på Oslofjorden og området rundt, men det er det kanskje ikke alle som kjenner til lenger. Men da har navnet også inkludert områdene Vestfold og Oslo, sier Ims til forskning.no.

Samtidig innvender han at de tre fylkene strekker seg utover grensene for det historiske området Vika, og han synes dette er et storfylke det er vanskelig å finne noe godt og felles navn på.

– Alternativer vi har nevnt som mulige, men ikke lansert, er Akershus, som tidligere var et mye større område en Akershus fylke er i dag, og som omfattet deler av områdene det gjelder her. En annen mulighet kunne være Borg. Dette er også i dag regionen som omfattes av Borgarting lagmannsrett.

Foreløpig vet vi ikke om det sammenslåtte fylket Hordaland og Sogn og Fjordane faktisk vil få navnet Vestlandet. Dette blir først avgjort i 2018. 

I uttalelsen om navnet nevner Språkrådet andre mulige alternativer: kombinasjonsnavnet Hordaland og Fjordane eller Gulafylket, Bjørgvin eller kanskje det gamle amtsnavnet Bergenhus.

– Men er ikke dette litt umoderne navn? Må de være det?

– Det er mulig å finne nye navn på et område, men det bør jo også følge noen navnetradisjoner, sier Daniel Ims til forskning.no.