Nomadene ofret hestene sine og gravla dem pyntet med seletøy og sal. Noen av dem er svært godt bevart under permafrosten, som denne fra Yakutia øst i Russland. Den er ikke en av hestene i den nye studien. (Foto: Eric Crubézy)
Slik temmet de hester – og endret genene deres
De fryktede nomadene på steppene i øst var mestere på hesteryggen for flere tusen år siden. Når de temmet hester, ville de ha mer farger, muskler og melk.
Folket skyterne som levde på de sentralasiatiske steppene for et par tusen år siden, var kjent for å herje og krige. De hadde en stor fordel i kamp fordi de var gode ryttere og kunne skyte med pil og bue fra hesteryggen.
De var ikke de første som temmet villhester. Det hele startet trolig med folkegruppa botai allerede for 5500 år siden.
Men selv 3000 år seinere var hestene til nomadene fortsatt annerledes enn tamme hester i dag.
Det viser en studie som 33 forskere fra åtte land har gått sammen om.
De har analysert genene til 14 hester som er funnet begravet i det som nå er Kasakhstan og Russland.
Hestene har ligget usedvanlig godt bevart under permafrosten.
De 13 skytiske hestene er mellom 2700 og 2300 år gamle, fra jernalderen. I tillegg har forskerne studert DNA fra en 4100 år gammel hest som tilhørte Sintashta-kulturen.
Slik kan den ha sett ut, hesten som ble ofret for 2300 år siden i det som i dag er landet Kasakhstan. (Foto: (IIustrasjon: Carla Schaffer/Zainolla Samashev/AAAS))
Ville ha sprintere
DNA-analysene avslører at skyterne valgte å avle fram hester som hadde brede forbein og kraftige muskler. Disse hestene var sannsynligvis sterke og flinke til å spurte over korte distanser, ikke ulikt dagens galopphester.
Farger var også ettertraktet. Hestene som er funnet var blant annet kremgule, svarte, brune eller flekkete.
Ikke minst kan hestemelk ha vært en viktig næringskilde. I de gamle gravene fant forskerne gener som sørger for å øke melkeproduksjonen.
De fant også gener som gjør at hesten holder bedre på vannet den drikker, noe som kan ha vært nyttig på de tørre steppene.
På slettene i Kasakhstan driver folk fortsatt med hestetemming. (Foto: Ludovic Orlando, Natural History Museum of Denmark, CNRS)
Ikke bare blodige barbarer
Hestene ble sannsynligvis ofret før de ble lagt i gravene. Det har andre forskere funnet ut før. Men det er store feilmarginer i metoden som skal bestemme hvor gamle hestene er, karbondatering. Forskere som har gjort statistiske sannsynlighetsanalyser for å se om de kan samle dateringene, lander på at den rituelle begravingen av hester skjøt fart for rundt 3200 år siden.
Det nomadiske skyterfolket var ikke bare blodige barbarer, men tålmodige hestetemmere.
– Vi ville gå ut over myten om at skyterne var aggressive krigere som drakk sine fienders blod i krus av kranier. Vi ønsket å vise de mange fasettene ved det eksepsjonelle forholdet som utviklet seg mellom disse folket og hestene deres, sier professor Ludovic Orlando ved Københavns universitet i en pressemelding.
Han og andre forskere i Danmark har vært med på studien.
Noen av hestene som er studert stammer fra denne skytiske graven funnet i Sibir i Russland, nær Mongolia. (Foto: Michael Hochmuth, German Archaeological Institute, Berlin)
Unngikk innavl
Annonse
Hestenomadene klarte å unngå innavl i flokken. På den tida var den genetiske variasjonen fortsatt stor. Hingstene har mange forskjellige Y-kromosomer.
Nesten alle dagens hingster deler det samme mannlige kromosomet. Avlshingster er gjerne far til flere hundre føll. Slik var det ikke i nomadenes storhetstid.
De første 3000 årene etter at temming ble vanlig, sørget hestetemmerne nemlig for å avle på mange hingster.
Altså har praksisen med noen få avlshingster oppstått først i løpet av de siste par tusen årene, konkluderer forskerne. De argumenterer mot en antakelse om at avl påvirker den genetiske variasjonen mye raskere.
Det genetiske mangfoldet kan ha spart hestene for sykdommer. Moderne hester har fått en opphopning av genetiske mutasjoner som gjør dem sårbare for blant annet åpne sår, beinbrudd og demens.
Referanse:
Pablo Librado mfl: Ancient genomic changes associated with domestication of the horse. Science, vol. 356, nr. 6336, 28 april 2017. DOI: 10.1126/science.aam5298. Sammendrag.
