Mongolene sloss mot kinesere i slaget ved Yehuling i 1211. Bildet er fra en historisk arabisk tekst.

Når begynte steppefolkene å ri på hest?

I tusenvis av år var hestenomadene i Øst-Europa og Asia mektige, men når begynte de å ri på hest?

23.4 2017 04:00

Skyterne, hunerne og mongolene. Dette er bare tre eksempler på eurasiske hestenomadefolk som levde på steppene som strekker seg fra helt øst i Europa til langt inn i Asia.

En håndfull ganger gjennom verdenshistorien har noen av disse folkene brutt ut av sine vanlige områder og invadert andre land og riker.

Hunerne levde i Øst-Europa og Sentral-Asia og herjet med europeiske riker på 300-tallet e.Kr.

Den mest kjente invasjonen og erobringen ble gjort av Djengis Khan og mongolene på 1200-tallet. Fra et relativt lite område på de mongolske steppene, erobret han og generalene hans et digert stykke av landjorda på kloden.

Disse stammene hadde lenge vært i grensekonflikter med Kina, men plutselig hadde de samlet seg og var mektige nok til å erobre det digre riket.

På det største strakk imperiet seg fra Stillehavet til Middelhavet, og nesten ingen kunne stå imot de mongolske styrkene. Mongolene angrep også Europa, og sloss mot blant annet ungarske og polske riddere på 1240-tallet.

Mongolene er kanskje selve symbolet på de som kalles Eurasiske nomader. De sloss fra hesteryggen, og de kunne bevege seg raskt over store landområder. Mongolene og mange andre hestenomader ble eksperter på å bruke pil og bue fra hesteryggen.

Men når spredde denne hestekulturen seg i Mongolia? Hvor lang tid tok det fra hestene ble innført fram til mongolene ble så mektige at de kunne erobre det største sammenhengende riket som noen gang har eksistert i verdenshistorien?

Hesten var helt sentral i denne historien.


Det blå feltet viser de enorme steppene som strekker seg fra Europa og gjennom nesten hele Asia. (Bilde: Offentlig eiendom)

Jagerfly

Hesten var den suverent raskeste måten å forflytte seg på for mennesker i mange tusen år. Hesten var fortsatt raskere enn de tidlige bilene, og tog var det eneste som kunne gå raskere langt inn i den moderne tidsalderen.

De var også mer anvendelige, billigere og mer pålitelige enn moderne teknologi. For eksempel ble millioner av hester brukt til transport og frakt i begge de to verdenskrigene.

Hesten fungerte som et slags jagerfly i sin tid, og mongolene hadde vokst opp med å lære seg hvordan hesten kunne brukes best mulig. Dette kan ha vært en viktig bakenforliggende grunn til de massive erobringene.

De brukte også hestene til å passe på flokker med for eksempel kyr eller geiter.

Hesterester

Akkurat når folk begynte å ri på hester er usikkert, men flere forskere peker på en tid rundt 3500 f.Kr. Denne studien fra 2009 viste at enn annen nomadestamme, Botai-kulturen i Kazakhstan, hadde tamme hester på denne tiden.

Beinrester viste at hestene hadde bissel og var blitt utsatt for hardt arbeid, og de fant spor etter hestemelk i keramiske krukker.

Spørsmålet er når det spredde seg østover til Mongolia, og hvordan det spredde seg over steppene.

Tyske, mongolske og amerikanske forskere har nylig undersøkt dette spørsmålet i en forskningsartikkel.

Hjortesteiner

Forskerne tror det kan spores til samme tid som Hjortesteinkulturen holdt på i Mongolia. Disse steinene ble satt opp for mer enn 3000 år siden på de mongolske steppene, sannsynligvis av nomader. Flere av dem har inngraverte hjortemotiver.

Sammen med steinene finnes det også gravhauger. Rundt både steinene og i gravhaugene er det begravd hesteknokler, noe som kan bety at de var begravd på en rituell måte.


Hjortesteiner i Mongolia. (Foto: Aloxe/FAL)

Bein fra mange forskjellige gravsteder har blitt datert opp gjennom årene, men det er store feilmarginer i karbondatering. Du kan for eksempel ende opp med et resultat som sier at noe er mellom 270 og 500 år gammelt.

Hvis du vil vite mer om karbondatering, kan du lese om teknikken hos NTNU

Mønster

Forskerne samlet sammen dateringsresultater fra rundt 50 forskjellige funn fra steder på den mongolske steppen.

De kjørte alle karbondateringene gjennom statistiske sannsynlighetsanalyser for å se om det fantes et mønster i dateringene.

De eldste knoklene var fra et sted mellom 1265 og 1150 f.Kr., og de var funnet på et relativt sentralt sted i Mongolia. Men det var små forskjeller i alder på de eldste beina som ble funnet på andre steder. Det virker som om den rituelle hestebegravingen spredde seg raskt, og alle knoklene stammet fra en tid rundt år 1200 f.Kr.

Dette er dermed tiden da hestene fikk ordentlig fotfeste på de mongolske steppene, tror forskerne. Dette passer bra med andre funn, som sier at domestiserte hester gjorde sitt inntog i Kina rundt denne tiden.

Rundt denne tiden endret dermed kulturen seg i Mongolia. Med hester fikk nomadene mulighet til å reise lenger og utnytte beitemarkene bedre.

Det skulle gå rundt 2400 år før Djengis Kahn begynte sin vanvittige erobring av Asia.

Referanser:

Taylor mfl: A Bayesian chronology for early domestic horse use in the Eastern Steppe. Journal of Archaeological Science, mai 2017. DOI: 10.1016/j.jas.2017.03.006. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse