En notis fra KS FoU - les mer.
Konsulentselskapet PwC har sett på hvilken mulighet kommunesektoren har til å ta ut økonomiske effekter ved en nedjustering av kommunal deflator.
(Illustrasjonsfoto: KS)
FoU-rapport om redusert kommunale deflator
Konsulentselskapet PwC har på oppdrag fra KS regnet på hvor mye kommuner vil spare på en lavere lønns- og prisvekst. FoU-rapporten viser at effekten er 2,2 milliarder kroner lavere enn regjeringens regnestykke.
Konsulentselskapet PwC har sett på hvilken mulighet kommunesektoren har til å ta ut økonomiske effekter ved en nedjustering av kommunal deflator i et allerede påbegynt budsjettår.
Bakgrunnen for prosjektet er at den kommunale deflatoren for 2020 i Revidert nasjonalbudsjett 2020 ble anslått til 1,4 prosent. Det vil si en nedjustering på hele 1,7 prosentpoeng. I revidert nasjonalbudsjett ble det lagt til grunn at lavere pris- og lønnsveksten ville øke kjøpekraften for kommunesektoren med 9,1 milliarder kroner i 2020.
For å beregne denne effekten er det i regjeringens anslag tatt utgangspunkt i sektorens samlede inntekter. Det er flere grunner til at kommunene og fylkeskommunene handlingsrom vil være bundet opp slik at det det ikke vil være mulig å frigjøre midler som følge av en lavere kommunal deflator for alle av sektorens inntekter.
PwC har i rapporten vurdert hvilke inntekter og utgifter som påvirkes helt eller delvis av endret lønns- og prisvekst (deflator), hvilke prismekanismer som gjelder for hvilke inntekter og utgifter, samt hvilke lover og forskrifter som påvirker kommunesektorens handlefrihet knyttet til de enkelte tjenesteområdene. Det er kun endringen i kommunal deflator fra statsbudsjettet 2020 til revidert nasjonalbudsjett i mai 2020 som er vurdert i sammenheng med spørsmålet om økt handlefrihet. Øvrige faktorer som kan påvirke volum i kommunesektorens inntekter og utgifter er holdt utenfor og forutsatt uendret.
Les hele saken og rapporten på nettsidene til KS
