Ifølge Dagens Næringslivs kilder, professor Lars Kolvereid og doktorgradsstudent Evgueni Vinogradov, kan “nasjonal IQ” forklare nasjonale forskjeller i entreprenørskap.

Basert på den irske psykologiprofessoren Richard Lynn og den finske professoren i statsvitenskap Tatu Vanhanen, hevder de at forskjeller i nasjonal IQ kan forklare hvorfor kinesere gjør det godt som entreprenører og afrikanere gjør det dårlig.

Det kan det ikke.

Denne forskningen er problematisk av flere årsaker.

• Det omtalte dokumentet har ikke status som forskning, i og med at det ikke er publisert noen steder.
• Boka «Intelligence and the Wealth of Nations» av iren Richard Lynn og finnen Tatu Vanhanen er å betrakte som et debattinnlegg. Det er veldig tvilsomt å bruke den som grunnlag for et vitenskapelig arbeide.
• IQ er ikke et mål som uten videre kan sammenlignes på tvers av kulturer.
• IQ er svært nyttig i mange sammenhenger. Én ting er å stigmatisere folkegrupper på tvilsomt grunnlag, en annen ting er at slike utspill latterliggjør bruken av evnetester, noe som har betydelige negative samfunnsmessige konsekvenser.
• Det finnes forskning som problematiserer påstandene om at intelligens forklarer asiaters suksess.

Vi begynner med det første punktet: Det omtalte dokumentet har ikke status som forskning.

I motsetning til hva som står flere steder, dreier det seg ikke om en forskningsrapport - den er ikke publisert og har derfor ikke en slik status.

Kolvereid nevner som en mulig årsak til at arbeidet er upublisert, er at det er kontroversielt. Men det er det neppe - det er en egen gruppe psykologer, den såkalte London School, som har hevdet lignende ting siden 1950-tallet og de har publisert ganske mye. Sentrale navn er Hans Eysenck og Arthur Jensen.

En mer sannsynlig forklaring er snarere at det å få publisert forskningsrapporter er generelt veldig vanskelig, og at refusjon kan ha veldig mange årsaker.

Tvilsomt å bruke bok

Det er svært tvilsomt å bruke ei bok som vitenskapelig grunnlagsmateriale

Boka som professoren har veiledet studenten sin på er, vel, ei bok, og kan derfor ikke sies å ha vært gjennom den kvalitetskontrollen som publiserte artikler eller teorier har.

En fornuftig vinkling på den boka i et doktorgradsprosjekt måtte vært å undersøke påstandene i den. Men en slik undersøkelse ville være, som professor John Raven (som lager og selger en av verdens mest prestisjetunge IQ-tester, Ravens Progressive Matrices), forferdelig dyr.

Slik sett er boka uansvarlig - påstandene som fremsettes er svært vanskelige å etterprøve.

John Raven er forøvrig i ferd med å publisere en undersøkelse som dokumenterer at antagelsene om nasjonal IQ ikke stemmer hva Litauen angår (personlig kommunikasjon).

Ikke på tvers av kulturer

IQ er ikke et mål som uten videre kan sammenlignes på tvers av kulturer.

IQ er verken et direkte eller uproblematisk mål på intelligens. Det er store metodologiske problemer involvert i å betrakte forskjeller i IQ-skårer på tvers av kulturer som reelle forskjeller i intelligens.

John Raven selv avviser premissene i boka som “rubbish” (jeg siterer fra diskusjon med ham på en konferanse for cirka fire år siden og telefonsamtale med ham sist mandag).

Ikke ødelegg for IQ-testene

Det er videre svært uklokt å stigmatisere bruk av evnetester

Én ting er de fordommene som bekreftes ved å støtte denne type forskning, en annen ting er at det bidrar til å ytterligere stigmatisere og nedvurdere evnetesting som sådan.

IQ er et svært nyttig mål i mange sammenhenger og blir brukt altfor lite ved seleksjon og rekruttering her i landet. IQ-tester er i mange sammenhenger enda mer treffsikre enn personlighetstester til å forutsi hvem som kommer til å levere de beste resultatene. Både bedrifter og landet taper når det ikke brukes evnetester ved ansettelse.

Dette har vært grundig studert bl.a. av John E. Hunter, som var professor i psykologi ved Michigan State University, og Frank L. Schmidt, som er professor i psykologi ved universitetet i Iowa.

De viser i artikkelen Quantifying the effects of psychological interventions on employee job performance and workforce productivity (American Psychologist, 1983), at den amerikanske staten kan spare enorme beløp ved å bruke IQ-tester ved ansettelse av offentlige funksjonærer, både ved at arbeidet vil bli utført mer pålitelig og ved at det ikke vil bli nødvendig å ansette så mange.

IQ årsak til asiaters suksess?

Det finnes forskning som problematiserer påstandene om at intelligens forklarer asiaters suksess.

I boka Guns, Germs and Steel presenterer professor Jared M. Diamond et geografisk argument for hvorfor Vesten har fått sin posisjon i verden.

Professor Jim Flynn ved University of Otago, New Zealand, har studert hvorfor asiater gjør det så bra i USA. Studiene han har gjort tyder på at selv om asiater er sterkt overrepresentert ved høyere utdanning, avviker ikke IQ-skårene deres nevneverdig fra det som er normalt, og andre faktorer må forklare hvorfor de gjør det så bra.

Artikkelen heter Intelligence well beyond IQ, og er et konsentrat av argumenter som blir utdypet i boka Asian Americans: Achievement beyond IQ.

At Lynn og Vanhanen kommer opp med forskning som tilsynelatende forklarer entreprenørskap med rase godt kan meget vel henge sammen med at argumentet deres er svært enkelt og laget for å vise konklusjonen.

I sammfunnsfag er sammenhenger vanligvis kompliserte og omfattende, og det å finne én enkelt faktor som forklarer særlig mye er svært, svært sjelden.

Takk til professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Jon Martin Sundet, for gjennomlesning og kommentarer, og professor i psykologi John Raven, J.C. Raven Ltd., for tilbakemeldinger på spørsmål til artikkelen.