Kronikk: Lokalisering og mattrygghet

Når statsbudsjettet legges fram 5. oktober, får vi vite framtidig organisering og lokalisering av Norges veterinærhøgskole. Liv Marit Rørvik argumenterer her for sammenslåing med Universitetet i Oslo og fortsatt lokalisering i Oslo ut fra hensyn til mattryggheten.

Publisert

Norges veterinærhøgskoles (NVH) framtidige organisering og lokalisering vil bli avklart med fremleggelsen av statsbudsjettet 5. oktober.

NVH mener det er faglig best for Norge at høgskolen videreutvikler den biomedisinske kompetansen ved et utvidet samarbeid med de sterke forskningsmiljøene i Oslo.

Ett av argumentene for at NVH fortsatt bør lokaliseres i Oslo, sammenslått med Universitetet i Oslo (UiO), er at en splitting av fagmiljøene ved NVH, Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynets hovedkontor er uheldig ut fra et mattrygghetsperspektiv.

Kort bakgrunn

Veterinærhøgskolen har et sterkt behov for modernisering av deler av bygningsmassen i Oslo, og ønsker å bli en del av et universitet. Dette er bakgrunnen for en rekke utredninger som er gjort og som i vinter munnet ut i den uavhengige Dovre-rapporten.

Rapporten, laget av Dovre International AS og Transportøkonomisk Institutt, ble bestilt av Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og oppsummerer seks års utredningsarbeid.

Rapporten vurderer en sammenslåing av NVH med UiO eller med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), og er klar i sin anbefaling om at NVH bør slås sammen med UiO og fortsatt være lokalisert i Oslo.

Veterinærhøgskolen + Universitetet i Oslo

Både Universitetet i Oslo og NVH ønsker en sammenslåing av institusjonene. En sammenslåing gir muligheten for faglige synergier innenfor medisin, folkehelse, miljø og forsøksdyrkunnskap.

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) ønsker at NVH skal flyttes til Ås for å bli en del av UMB.

Mattrygghet

Mattrygghet er faget som skal sikre at maten er trygg å spise og at vannet er trygt å drikke med hensyn på sykdomsfremkallende mikrober, toksiner, eller andre helseskadelige stoffer.

Mattrygghet er ett av NVHs viktigste strategiske satsningsområder, og sammen med Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet utgjør NVH kompetansesenteret for mattrygghet i Norge. Disse fire institusjonene er tett samlokalisert i Oslo, og har et nært samarbeid på flere områder.

Mattrygghet krever et nært faglig samarbeid mellom de veterinærmedisinske og humanmedisinske/folkehelsemiljøene, spesielt med tanke på utbruddssituasjoner, noe vi bl.a. så ved E. coli-utbruddet i 2006.

Utbruddssituasjoner

NVH og Veterinærinstituttet gir forvaltningsstøtte til Mattilsynet, og vil i utbruddssituasjoner, sammen med Folkehelseinstituttet, ha et nært samarbeid med Mattilsynet. Ved oppklaring av utbrudd er nærhet for de involverte institusjonene av stor betydning.

Det er viktig for effektiviteten i arbeidet å lett kunne møtes for å snakke sammen. Betydningen av nærhet for disse institusjonene av beredskapsmessige hensyn, ble også vektlagt av utvalget som evaluerte håndteringen av E. coli-utbruddet i 2006.

Muligheten for rask og tett kontakt mellom institusjonene var også hovedårsaken til at Stortinget i 2002 plasserte hovedkontoret til Mattilsynet til samme område som NVH og Veterinærinstituttet.

Kompetanse

Veterinærenes kompetanse innen mattrygghet er i første rekke rettet mot forebyggende helsearbeid. Dette innebærer forebygging av næringsmiddelrelatert sykdom hos mennesker, og oppklaring av utbrudd av slike sykdommer.

Denne kompetansen er det man på engelsk kaller Veterinary public health, på norsk kalt veterinær samfunnsmedisin. Veterinærenes kompetanse innbefatter spesielt kunnskap om smittestoffer, herunder de zoonotiske (de som smitter fra dyr til mennesker), virulensfaktorer, sykdomsutvikling og epidemiologi; dessuten om toksiske stoffer, bl.a. legemiddelrester.

Vår spisskompetanse kommer til anvendelse ved utarbeidelse av mikrobiologiske og toksikologiske risikovurderinger, som er basis for forvaltningsmyndighetenes risikohåndtering og risikokommunikasjon. Veterinær mattrygghetskunnskap er særlig anvendelig i helse- og samfunnsmessig sammenheng, men er også til nytte for industrien.

Råvarer og matproduksjon

UMB har sin spisskompetanse innen teknologi. UMB har, som Anne Wetlesen beskriver i sitt innlegg 11.09, i alle år arbeidet med matproduksjon og foredling, og mot næringsmiddelindustrien.

Råvarekvalitet og prosessers innvirkning på kvaliteten, er viktige områder for UMB. Når vi snakker om matkvalitet mener vi summen av egenskaper som for eksempel konsistens, smak, holdbarhet, mens vi i mattrygghet legger vekt på trygghet for å unngå sykdom pga smittestoffer eller toksiske stoffer i maten.

UMB må også tenke mattrygghet i sitt arbeid med råvarer/prosesser, men deres hovedfokus er matproduksjon og -kvalitet.

Forskjellig kompetanse

Både UMB og NVH har verdifull spisskompetanse av viktig samfunnsmessig betydning, men kompetansene er forskjellige. UMB og NVH bør på hver sin side alltid arbeide for å styrke sin spesielle kompetanse.

En samlokalisering med sikte på å øke samarbeidet med UMB, vil dersom den skal være vellykket måtte føre til at en av institusjonene, eller begge, må endre fokus.

Dette er ikke ønskelig med tanke på de viktige bidragene institusjonene kan gi til samfunnet. En mye bedre løsning er å forene våre spisskompetanser i enkeltprosjekter der det måtte falle naturlig. Publikasjonsoversikter viser imidlertid at dette bare i begrenset grad er tilfelle.

Norges veterinærhøgskole ser nå frem til en endelig avgjørelse i saken. En sammenslåing av NVH og UiO vil styrke forskning og utvikling innenfor biomedisin og vil være et vesentlig bidrag til å fremme Norge som en fremragende forskningsnasjon.