I en kronikk skrevet av Markus Lindholm i Aftenposten, kritiserer han dagens barnehagepedagoger for å gjøre dagens barn kunnskapstrette og lite nysgjerrige med å kle barna i labfrakker og gjøre eksperimenter sammen med dem.

Ifølge Lindholm modnes nysgjerrighet og forskerglede gjennom «et sted der snømenn, skyer og knirkende trappetrinn skjuler mystiske saker og mumler ordløse gåter». Han sier god forskning ikke bare handler om skarpsinn, men også om naiv undring.

Barn bør, ifølge Lindholm, heller fortelles om gullskatten ved enden av regnbuen, fremfor at det er lys som blir til ulike farger når lyset brytes, og han mener «faglig kunnskap vil utarme virkeligheten og melde at det ikke er mer i vente». Dette forklares med at barnet er mer opptatt av hvilken underfull verden det lever i. Vi tror også barn synes det er underfullt at lyset kan brytes til ulike farger i en regndråpe.

Du blir mer nysgjerrig av å lære noe

Videre påstår Lindholm at man ikke vet hvordan man kan få folk til å bli nysgjerrige. Det finnes imidlertid forskning på dette. Nysgjerrighet er en motivasjon og ønske om å utforske og å stille spørsmål. En annen måte å definere nysgjerrighet på være at det er et foretrukket nivå av usikkerhet. Altså, vet man ingenting om noe eller vet man svært mye om det, så er man mindre nysgjerrig enn om man forstår at man ikke vet alt. Med andre ord, når man lærer noe, så vil man også bli mer nysgjerrig.

I en studie hvor barn i alderen 1-5 år ble observert i sitt eget hjem, fant amerikanske forskere at barna stilte 24 000 spørsmål. Av disse spørsmålene handlet 71 prosent om å søke mer informasjon om noe de ikke kunne nok om. De resterende 29 prosent var mer av praktiske spørsmål som av typen «kan jeg få mat».

Ikke bare ville barna vite mer, men flesteparten av spørsmålene var oppfølgingsspørsmål. Det viste at barna evaluerte det de fikk av informasjon for så å stille oppfølgingsspørsmål videre. Altså kan økt kunnskap hos barn skapte økt nysgjerrighet. Tilsvarende er også funnet i andre studier.

Utforsking på riktig måte gir læring og læringsglede

Forskning har også kommet frem til at utforskende undervisning gir økt læring. Det er noen faktorer som viser seg å fremme læring: åpne spørsmål, lærerens fagkunnskap, barnas eksisterende kunnskap og erfaring, lærerens rolle som inspirator og hvordan læreren veileder nysgjerrigheten.

En forutsetning for å arbeide med det naturfaglige innholdet i barnehagepedagogikken er at lærere har et reflektert og respektfullt forhold til de dannende og verdimessige dimensjonene i de barnesentrerte situasjonene, i tillegg til selv å ha naturvitenskapelige kunnskaper. Didaktikken skal hjelpe lærere i samspill med barna å finne begrunnelser, skape fellesskap med dannende innhold.

Når vi skal støtte barna i naturvitenskapelig utforsking må vi ta dem på alvor og ikke kimse det bort med myter, antagelser, folketro, skråsikkerhet eller hverdagsspråk fordi vi ikke vet bedre.

Bør tilrettelegge så barna selv opplever å finne svarene

Barnehagelæren bør møte barna der de er, og man kan gjerne gjøre det gjennom lek. Dersom barn med labfrakker vet at de kan boltre seg med utforsking, på samme måte som når barn kler seg ut som ninjaer og lekesloss, forbindes utforskingen med noe de synes er morsomt.

Men det avgjørende er utføringen av forsøkene og selve formidlingen av kunnskapen. Dersom vi ønsker at barna skal bli vitebegjærlige og kunnskapsrike. Den amerikanske psykologen og pedagogen John Dewey hevdet at lærerens oppgave er å ta vare på barnas nysgjerrighet og spørrelyst. Læreren skulle hindre dem i å bli blaserte på grunn av underholdende spenning, bli trege/mekaniske på grunn av rutine, bli forsteinet gjennom dogmatisk undervisning eller sovne på grunn av tilfeldige øvelser med trivielt innhold.

Barnehagelæreren bør ikke fortelle sannhetene, men tilrettelegge så barna selv opplever å finne svarene til det de lurer på. Barnas hverdagssituasjoner og nuets opplevelser bør avgjøre innholdet. Felles opplevelser som er grobunn for vennskap trenger ikke bare komme gjennom lek eller historier.

Undring bør heller ikke true barnas lek, og eller gjøre de kunnskapstrette allerede før de begynner skolen.

Ta barna på alvor

Flere studier viser at barn gjennom lek og utforsking lærer mer, fremfor når de undervises direkte. En studie viser at tyrkiske 5-åringer kunne bruke sofistikerte kriterier på å avgjøre hva som er levende eller ikke, etter å ha lært seg det gjennom lek og utforskende erfaringer.

Et annet forskerteam fant at flesteparten av barna selv kan gjenkjenne hvordan skyer endrer seg før det begynner å regne. Men barna hadde ikke forståelse for hvordan skyene var sammensatt. Barna lager gjerne sine egne modeller av hvordan ting fungerer og er, dette kan ofte være feiloppfatninger.

Andre forskere har funnet at det å endre et barns feiloppfatning av noe naturvitenskapelig blir vanskeligere desto lenger barnet tror på feiloppfatningen. Altså kan barnehagen være en fin arena til å ta for seg barnas misoppfatninger på et tidlig stadium, så lenge man jobber med de på en utforskende og lekende måte.

På denne måten viser vi at vi tar barna på alvor, ved å forberede dem på å bli gode problemløsere, som vi sårt trenger i fremtiden. Gode historier og myter skal de også få høre, men vi kan ikke tro at det er de som lærer barna naturvitenskap, eller at det er det alene som gir oss nysgjerrige og kunnskapssøkende barn.